oss 150 kroner!
Særlig blant yngre kvinner var dødeligheten av AstraZeneca-vaksinen høy.
Mens FHI i Norge sviktet allmennheten, har Tsjekkia vist ansvar ved å offentliggjøre bl.a. anonymiserte data på individnivå om kvinners COVID-19-vakinasjonsstatus og dødelighet. Denne posten presenterer innledende analyser fra datasettet i perioden 2021-2023.
9. mars 2026.
Grunnen til at jeg skriver «var» i tittelen er at jeg inderlig håper ingen lenger tar vaksiner mot COVID-19. De er dødelige, noe jeg har vist i populasjonsanalyser av internasjonale og amerikanske data.
Jeg vil her vise at Moderna- og AstraZeneca-vaksinene var de dødeligste COVID-19-vaksinene. Særlig var dødeligheten av AstraZeneca-vaksinen høy blant yngre kvinner.
Referansegruppen, dvs. sammenligningsgruppen, er kvinner som har tatt Pfizer-vaksinen, nær 90% av de vaksinerte. Selv om sistnevnte er mindre dødelig enn de to andre, betyr det ikke at den er ufarlig, noe jeg vil belyse i senere poster.
Det kan være naturlig å anta at jeg primært burde sammenligne uvaksinerte med vaksinerte, noe som i prinsippet er mulig, men det blir utfordrende å trekke fornuftige konklusjoner siden gruppene i utgangspunktet er svært forskjellige. Dette har gitt absurde resultater i flere studier, selv når en har forsøkt å justere for ulikheter, noe jeg har kommentert i annen forskning og på Substack.
Mens vaksinerte og uvaksinerte altså er svært forskjellige i utgangspunktet, har jeg mindre grunn til å tro at mennesker som har tatt ulike typer vaksiner er like forskjellige. Snarere kan det være nokså tilfeldig hvilken type en har blitt tilbudt og tatt pga. distribusjon og tilgjengelighet av ulike typer, på ulike tidspunkter, på ulike steder. Jeg påstår ikke at gruppene er fullstendig randomiserte, dvs. at det er helt tilfeldig hvem som har fått hva, men at randomiseringen er relativt høy. Jeg har derfor ikke sterk grunn til å tro at personen med spesielt god eller dårlig helsetilstand i utgangspunktet systematisk har tatt den ene eller den andre typen vaksine. Studier med denne tilnærmingen kalles naturlige, ikke randomiserte, eksperimenter.
I analysene korrigerer jeg også for aldersulikheter og for antall doser ulike kvinner har tatt av ulike typer vaksiner. Dette reduserer systematiske, dvs. ikke-randomiserte, ulikheter mellom gruppene som eventuelt måtte være til stede. Til sammen er det 2953940 kvinner i datasettet, og blant disse døde 91180 mellom 2021 og 2023. 89,7% tok Pfizer, 5,76% tok Moderna og 4,58% tok AstraZeneca (Note 1).
Tabellen viser hasardrater, dvs. sannsynligheter, for dødsfall i 2021, 2022 eller 2023 (gitt at hendelsen ennå ikke har skjedd) for kvinner som tok Moderna eller AstraZeneca sammenlignet med kvinner som tok Pfizer (Note 2). En hasardrate på 1,36 øverst til venstre i tabellen viser eksempelvis at en tilfeldig kvinne på tvers av alle alderskohorter som tok Moderna, alt annet likt, hadde 1,36 ganger, dvs. 36%, høyere sannsynlighet for å dø enn en kvinne som tok Pfizer (konfidensintervaller, KI, i parentes). Tall i fete typer er statistisk signifikante (95% KI), dvs. dødelighet blant kvinner som tok Moderna var signifikant høyere enn blant kvinner som tok Pfizer. Hasardraten for AstraZeneca på tvers av alle alderskohorter er 1,51, altså noe høyere enn for Moderna, og signifikant.
Hvis vi ser på analyser innen ulike alderskohorter, er tallene ikke-signifikante for kvinner født mellom 1910 og 1919. Forklaringen er at svært få kvinner i den aldersgruppen fortsatt var i live mellom 2021 og 2023, og til tross for at en høy andel av dem døde, er også dette tallet lavt.
For kvinner født etter 1919 ser vi økende dødelighet for både Moderna- og AstraZeneca-vaksinerte sammenlignet med Pfizer-vaksinerte i de fire alderskohortene mellom 1920 og 1959. Dvs. at den relative dødeligheten var høyere jo yngre de var. I de fire siste alderskohortene, kvinner født mellom 1960 og 2009, er bildet noe blandet og til dels ikke-signifikant, som bl.a. kan forklares pga. relativt få dødsfall blant unge. Imidlertid ser vi at hasardraten var 4,46 for AstraZeneca-vaksinerte født mellom 2000 og 2009. Dvs., blant de yngste kvinnene var dødeligheten 4,46 ganger, dvs. 346%, høyere for AstraZeneca-vaksinerte enn for Pfizer-vaksinerte.
Til tross for at sistnevnte funn er statistisk signifikant, bør det tolkes med forsiktighet, siden det var få dødsfall generelt i alderskohorten og at prosentandelen som tok AstraZeneca i tillegg var lav. Når det er sagt, kan det imidlertid ikke underslås at hasardraten gjennomgående var høyest for kvinner som tok AstraZeneca, inkludert i alderskohorter med både flere dødsfall og prosentvis flere kvinner som tok preparatet. Et annet gjennomgående funn er at hasardraten viste en økende tendens i yngre alderskohorter.
En edruelig konklusjon blir da at Moderna- og AstraZeneca-vaksinene var de dødeligste COVID-19-vaksinene, og at særlig blant yngre kvinner var dødeligheten av AstraZeneca-vaksinen høy.
7. mai 2024 ble AstraZeneca-vaksinen trukket helt fra verdensmarkedet, angivelig pga. «markedshensyn». Etter at 132686 doser var satt i Norge, ble den trukket fra markedet her i mars 2021 etter fem sykehusinnleggelser og to dødsfall blant unge kvinner, 37 og 42 år, pga. immunresponser med påfølgende dødelige blodpropper.
Mine analyser underbygger derfor det mange av oss har visst lenge: at AstraZeneca-vaksinen var svært farlig, særlig for unge kvinner.
Etter at de ble stoppet her, ble omtrent 216000 ubrukte AstraZeneca-vaksiner først «lånt ut» til Sverige og Island. Deretter ble de i godhetens navn donert, med daværende utviklingsminister Dag Inge Ulsteins (KrF) velsignelse, til Uganda og Nicaragua. Helt gratis! I tillegg donerte Norge 182900 doser av AstraZeneca-vaksiner til Kosovo og Haiti, som en del av fem millioner doser totalt av ulike typer.
At dødeligheten også var høyest hos kvinner vaksinert med Moderna sammenlignet med Pfizer finner gjenklang i studier fra Danmark og Canada som viser høyest forekomst av myokarditt i førstnevnte gruppe.
Noter
1. Dataene inkluderer kvinner som har tatt minst en dose av Moderna, AstraZeneca eller Pfizer (Janssen-vaksiner er klassifisert med AstraZeneca), evt. i modifiserte versjoner, men ekskluderer de som har tatt ulike typer i en eller flere oppfølgingsdoser. Dataene ekskluderer også noen få kvinner som har tatt andre typer enn de nevnte over, eller der doseringsdose mangler.
2. Jeg har benyttet Cox proporsjonell hasard regresjon med Efron-estimering av dødsfall registrert samtidig, dvs. samme år. I den øverste modellen som inkluderer alle alderskohortene inkluderer jeg en dummy-kontrollvariabel for antall vaksinedoser (1, 2, 3, 4 eller flere) hver kvinne har tatt og en dummy-kontrollvariabel for hvilken alderskohort hun tilhører (født mellom 1910-19, 1920-1929, …, eller 2000-2009). I analyser av hver enkelt alderskohort inkluderer jeg en dummy-kontrollvariabel for antall vaksinedoser.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Jarle Aarstad.
