Krigene siden 1990 – hva er fellesnevneren?

Hvis vi går gjennom krigene siden 1990 er det et land som peker seg ut som særlig aktivt. Kan det skyldes at landet kan krige uten risiko for at landet sjøl blir direkte rammet av kriger?

Faktum er i alle fall at USA i varierende grad var/er ansvarlig for nesten alle de større krigene siden da, ikke minst de som pågår nå. Det hadde ikke USAs ledere turt hvis de hadde risikert sammen skjebne som de ga Saddam Hussein og Muammar al-Gaddafi.

AI-tjenesten Grok ga meg denne lista over kriger med «høy dødelighet» siden 1990:

«Her er noen av de største eller mest omtalte (hovedsakelig state-based og med høy dødelighet):

• Golfkrigen (1990–1991) – Irak vs. koalisjon (Kuwait-invasjonen)
• Rwandisk folkemord og borgerkrig (1990–1994)
• Jugoslavia-krigene (1991–1999/2001) – Kroatia, Bosnia (1992–1995), Kosovo (1998–1999)
• Somalia-borgerkrig (fortsatt pågående siden 1991, med ulike faser)
• Algerie-borgerkrigen (1991–2002)
• Nagorno-Karabakh-konflikten (1991–1994, 2020, 2023)
• Sierra Leone-borgerkrigen (1991–2002)
• Angola-borgerkrigen (fortsatte til 2002)
• Andre Tsjetsjenia-krigen (1999–2009)
• Afghanistan-krigen (2001–2021) – USA/NATO vs. Taliban m.fl.
• Irak-krigen (2003–2011, deretter opprør/ISIS til ca. 2017–2019)
• Darfur-konflikten (2003–dagens Sudan-krig)
• Syria-borgerkrigen (2011–fortsatt pågående)
• Libya-konflikten (2011–fortsatt pågående, med ulike faser)
• Jemen-borgerkrigen (2014–fortsatt pågående)
• Russland–Ukraina-krigen (2014– , fullskala siden 2022)
• Sahel-konfliktene (Mali, Burkina Faso, Niger – jihadist-opprør siden ca. 2012)
• Etiopia (Tigray-krigen) (2020–2022)
• Myanmar-borgerkrigen (intens siden 2021)
• Israel–Hamas/Gaza-konflikten (spesielt intens 2023– ) …….
• Det har ikke vært bare noen få store kriger siden 1990 – tvert imot: verden har hatt kontinuerlig mange væpnede konflikter.
• Antall samtidige konflikter er nå (2025–2026) på et historisk høyt nivå etter andre verdenskrig.
• De fleste foregår i Afrika, Midtøsten, Asia og delvis Europa (Ukraina)».

Noen la kanskje merke til at krigen i Georgia i 2008 ikke er med på lista. Men det skyldes at den ikke hadde høy nok «dødelighet». Antallet under den russisk-georgiske krigen eller femdagerskrigen er estimert til rundt 850 personer totalt, ifølge Grok. Krigen oppsto etter et georgisk angrep på separatiststyrker i Sør-Ossetia.

Så noen kommentarer til de enkelte krigene Grok listet ovenfor.

1. Golf-krigen (1990–1991), ofte kalt den andre Golf-krigen.

I 1980 oppmuntret USA Irak/Saddam Hussein til krig mot Iran, en krig som pågikk i åtte år og endte med ’uavgjort’ etter ca en million døde. Den har blitt kalt den første Golf-krigen.

Sommeren 1990 beskyldte Irak Kuwait for å forsyne seg av Iraks olje ved å bore på skrå innunder Iraks territorium. Det var foranledningen for Iraks invasjon av Kuwait i august 1990. Saddam Hussein sto på god fot med USA, trodde han, etter å hjulpet USA med krigen mot Iran. Men to år seinere vendte USA ryggen til Hussein, antagelig fordi de mente at de ikke lenger trengte ham etter at han mislyktes i krigen mot Iran.

Iraks invasjon av Kuwait ble nå brukt som påskudd for USAs krig mot Irak. Og det til tross for at USA hadde gitt signaler om at de ville akseptere invasjonen. USAs ambassadør til Irak, April Glaspie, sa i et møte med Saddam Hussein i juli 1990, måneden før invasjonen, at USA ikke hadde noen oppfatning om grensekonflikter mellom arabiske land, «som den dere har med Kuwait».¹

USA var altså klar over Iraks plan og kunne dermed ha forhindret invasjonen. Saddam Hussein oppfattet sannsynligvis at han hadde fått et klarsignal til å gå inn i Kuwait, ala klarsignalet for krig mot Iran i 1980.

Det virker altså som om USA satte opp en felle. I alle fall reagerte USA kontant da Irak faktisk invaderte Kuwait og fikk til og med FN til å godkjenne en USA-ledet operasjon for å drive Irak ut av Kuwait, fra januar 1991. Dette mandatet overskred USA voldsomt, på en måte som rommet ekstreme krigsforbrytelser, som da irakiske soldater ble levende begravet med bulldozere i ørkensanden etter at de hadde overgitt seg.1 Men USA valgte allikevel å ‘frede’ Saddam Hussein, inntil videre. Krigen fortsatte imidlertid gjennom hele 1990-tallet med stadige bombetokter, dødbringende sanksjoner mm, inntil USA i 2003 bestemte seg for å ‘fullføre jobben’, uten FN-mandat, men med løgner om at Saddam Hussein hadde skaffet atomvåpen. Hussein ble dømt og hengt i 2006 etter en farse av en USA-ledet rettssak.

2. Rwandisk folkemord og borgerkrig (1990–1994).

Denne krigen vet jeg lite om. Så jeg spurte Grok igjen:

«USA var ikke direkte involvert i det rwandiske folkemordet i 1994 gjennom aktiv støtte til massakrene eller organisering av dem …… (som) resulterte i rundt 800 000–1 000 000 drepte på ca. 100 dager. USA var derimot sterkt kritisert for sin passivitet og manglende inngripen ….. De bidro aktivt til at FN styrken UNAMIR ble redusert dramatisk rett etter at folkemordet startet (fra 2500 til 270 soldater), og blokkerte eller forsinket forslag om sterkere internasjonal intervensjon …..

Etter folkemordet og RPFs seier (som stoppet massakrene), ble USA en nær alliert av Paul Kagames nye regjering, med militær trening og bistand. Når det gjelder den bredere borgerkrigen (1990–1994): RPF (Tutsi-dominerte opprørere) fikk indirekte støtte gjennom Ugandas president Yoweri Museveni, som USA ga betydelig militær- og utviklingshjelp til på 1990-tallet. Noen kilder hevder at USA dermed stilltiende aksepterte eller ignorerte Ugandas støtte til RPF-invasjonen i 1990, som startet borgerkrigen. Det finnes imidlertid ingen bevis for at USA direkte bevæpnet eller trente RPF selv. Paul Kagame var faktisk i USA på militærkurs da invasjonen begynte i 1990. …..

Nei, USA var ikke aktivt involvert i å starte eller gjennomføre folkemordet. De var derimot medskyldige gjennom sin bevisste unnlatelse og blokkering av internasjonal respons».

3. Jugoslavia-krigene.

USA (og EU) støttet oppsplittingen av Jugoslavia fra og med 1991 og var pådriver for NATOs folkerettstridige og uprovoserte krig mot det som var igjen av Jugoslavia i 1999.²

4. Somalia-borgerkrig (fortsatt pågående siden 1991, med ulike faser)

USA bestemte seg for krig mot Somalia i 2001, som et av sju land.³ Men da hadde USA vært involvert i en årrekke. Jeg vet imidlertid lite om det, så jeg spurte Grok igjen.

«I juli 1993 utførte amerikanske styrker raidet ’Bloody Monday’, der mange eldre og fremtredende medlemmer av Aidids klan, Habr Gidr, ble drept. Dette raidet, kombinert med andre hendelser som involverte betydelige sivile tap, ga næring til støtten til opprøret mot UNOSOM og førte til de første bevisste angrepene på amerikanske styrker. Dette førte igjen til at USAs president Bill Clinton startet Operasjon Gothic Serpent for å fange Aidid.

Den 3. oktober 1993 planla amerikanske styrker å gripe to av Aidids øverste løytnanter under et møte dypt inne i byen. Raidet var bare ment å vare i en time, men utviklet seg til en nattlig stillstand og redningsoperasjon som strakte seg inn i dagslyset neste dag. Selv om målet med operasjonen ble oppnådd, var det en pyrrhosseier og utviklet seg til det dødelige slaget om Mogadishu. Mens operasjonen pågikk, skjøt somaliske opprørere ned tre amerikanske Black Hawk-helikoptre med RPG-7-er, hvorav to styrtet dypt inne i fiendtlig territorium, noe som resulterte i at en amerikansk pilot ble tatt til fange. Et desperat forsvar av de to nedskutte helikoptrene begynte, og kampene varte gjennom natten for å forsvare de overlevende etter styrtene. Gjennom natten og inn i neste morgen presset en stor UNOSOM II-pansret konvoi bestående av pakistanske, malaysiske og amerikanske tropper seg gjennom byen for å avlaste de beleirede troppene og trakk seg tilbake, noe som førte til ytterligere tap, men reddet de overlevende».

Filmen «Black Hawk Down» skildrer en del av dette.⁴

5. Algerie-borgerkrigen (1991–2002).

Jeg argumenterte i 1991 for at Vesten måtte akseptere at islamister vant valget i Algerie, sjøl om det kanskje var beklagelig, og avstå fra å blande seg inn for å styrte den nye regjeringen. Grok igjen:

«Noen kritiske stemmer (spesielt fra anti-imperialistiske eller algeriske eksil-miljøer) hevder at vestlig (inkludert amerikansk) aksept av kuppet i 1992 bidro til å utløse massakrene og ’dirty war’-taktikkene. Dette er en gyldig kritikk av passivitet og dobbeltmoral i demokratispørsmål, men det utgjør ikke aktiv involvering eller støtte til volden. Konklusjon — USA støttet den algeriske regjeringen diplomatisk og økonomisk mot islamistene, aksepterte kuppet i 1992, og økte samarbeidet etter hvert som trusselen fra radikale grupper ble sett som del av global terror. Men det var ingen direkte militær involvering fra USA i selve borgerkrigen på 1990-tallet. Involveringen ble først mer operativ etter 2001 i regi av counter-terrorisme. Dette står i kontrast til Somalia (direkte intervensjon og langvarig dronekrig) eller Rwanda (passivitet)».

6. Nagorno-Karabakh-konflikten (1991–1994, 2020, 2023).

Grok: «USA var ikke direkte militært involvert i Nagorno-Karabakh-konflikten gjennom tropper, våpenleveranser til en side under krigene eller operasjoner på bakken».

7. Sierra Leone-borgerkrigen (1991–2002).

Grok: “USA var ikke direkte militært involvert i Sierra Leone-borgerkrigen (1991–2002) med egne tropper, droneangrep, spesialstyrker eller store våpenleveranser til noen side under selve konflikten”.

8. Angola-borgerkrigen på 1990-tallet fram til 2002.

Grok: “USA var betydelig involvert i Angola-borgerkrigen på 1990-tallet, men involveringen endret seg markant mot midten av tiåret. Borgerkrigen (1975–2002) var en av de lengste og blodigste i Afrika, med anslagsvis 500 000–800 000 drepte, og var opprinnelig en Cold War-proxy-krig der USA støttet anti-kommunistiske UNITA (ledet av Jonas Savimbi) mot den sovjet- og kubansk-støttede MPLA-regjeringen”.

9. Krigene i Tsjetsjenia på 1990 og 2000-tallet.

Grok hevder at det ikke finnes «bevis for CIA-støtte eller våpen til opprørere». Men Russland har hevdet det mange ganger og jeg finner det svært sannsynlig. For når man tar i betrakting alt det andre USA/NATO har gjort for å svekke Russland er det nesten umulig å tenke seg at USA ikke benyttet denne anledningen.

10. Afghanistan-krigen (2001–2021) trenger jeg ikke å si mer om, da alle vet at USA/NATO startet den krigen og okkuperte Afghanistan i 20 år.

11. Det samme gjelder USA og «koallisjonen av villige» da de angrep Irak på en basis av løgner i 2003. Okkupasjonen av Irak pågår fortsatt. Se også punkt 1.

12. Darfur-konflikten (2003–dagens Sudan-krig). USA bestemte seg for krig mot Sudan i 2001, som et av sju land.³ Men jeg kjenner ikke til omfanget av USAs krigføring der.

13. Den såkalte borgerkrigen i Syria ble startet av USA med allierte som Saudi Arabia, Qatar, Tyrkia og Norge i 2011, som omtalt i min bok Norges krig mot Syria.⁵

14. Det samme gjelder krigen mot Libya i 2011, noe som er enda mer anerkjent.

15. Russland–Ukraina-krigen er like mye en krig mellom Russland og USA/NATO/EU som en krig mellom Russland og Ukraina. Den ble utløst av USAs kupp i Ukraina i 2014 samt at USA helt siden da har bidratt mest av alle landene på vestlig side til å holde krigen gående. Les gjerne min bok Krig, som bestilt?⁶

16. Sahel-konfliktene er en følge av USA/NATOs bombing av Libya i 2011.

«Resultatet var en kaskade av regional destabilisering. Den ukontrollerte strømmen av våpen fra libyske lagre, inkludert bakke-til-luft-missiler, maskingevær og ammunisjon, forvandlet Sahel til en av de mest militariserte regionene i verden».⁷

Grok: USA var betydelig involvert i krigene i Sahel-regionen (hovedsakelig Mali, Niger og Burkina Faso) siden 2011/2012 ….. Den har primært bestått av logistikkstøtte, etterretning, trening av lokale styrker og bygging av baser».

17. Etiopia (Tigray-krigen) (2020–2022).

Grok:

«USA har vært indirekte involvert gjennom sanksjoner (mot juntaen), humanitær bistand og diplomatisk press for demokrati og ansvarlighet, men uten militær deltakelse. Under Trump har politikken blitt mer inkonsekvent: noe oppheving av sanksjoner (kritikk fra FN og aktivister), men fornyelse av nødsituasjon og fortsatt ikke-dødelig autorisasjon. Dette står i kontrast til mer aktiv rolle i Somalia eller Nagorno-Karabakh (mekling). USA prioriterer å motvirke kinesisk innflytelse (Kina støtter juntaen for stabilitet og økonomiske interesser), men uten å risikere direkte konfrontasjon. Krigen fortsetter uten løsning per mars 2026, med juntaen som taper territorium, men holder kjerneområder via luftmakt og utenlandsk støtte (Russland, Kina, Iran)» .

18. Myanmar-borgerkrigen (intens siden 2021)

Grok: «Økonomisk press via sanksjoner (sterkest 2021–2024, svekket 2025–2026)».

Når det gjelder 19. Israel–Hamas/Gaza-konflikten og 20, Iran under ’tolvdagerskrigen’ i fjor og siden 28. februar i år er det unødvendig å si noe mer, da alle vet at USA er involvert i disse krigene, mer enn noen andre bortsett fra Israel.

Denne undersøkelsen burde ha vært langt grundigere, og det er sjølsagt ’billig’ å bruke Grok så mye. Men jeg tror likevel konklusjonen vil stå seg ved nærmere granskning:

Fellesnevneren for krigene siden 1990 er den samme som for krigene de foregående 40 årene, nemlig USA med noen få unntak. Nesten uansett krig kan man være sikker på at USA er involvert i mer eller mindre grad.

————————————————-

1. Dette kan du lese mer om i kapittel 52 i William Blums Killing Hope, fritt tilgjengelig på CIAs webside: https://www.cia.gov/library/abbottabad-compound/13/130AE F1531746AAD6AC03EF59F91E1A1_Killing_Hope_Blum_William.pd

2. Omtalt av meg her: https://steigan.no/2025/04/natos-splitt-og-hersk-i-jugoslavia/

3. «General Wesley Clark – 7 countries in 5 years».  https://www.youtube.com/watch?v=-KkNAQIuGZY&t=8s

4. https://www.youtube.com/watch?v=ktsGkwf9biI

 5. https://bokelskere.no/bok/norges-krig-mot-syria-j-accuse-norge-paa-tiltalebenken/588572/

6. https://bokelskere.no/bok/krig-som-bestilt-nato-ukraina-russland-russofobi-og-andre-aarsaker-til-krig/624400/

7. https://cisanewsletter.com/index.php/maligned-interests-and-manufactured-instability-natos-intervention-in-libya-and-the-security-crisis-in-the-sahel/ 

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund.