oss 150 kroner!
The New York Times publiserte sju påfølgende lederartikler (08.12.25–14.12.25) som skulle undersøke, som det første innlegget sa, «hva som har gått galt med det amerikanske militæret» og «hvordan vi kan skape en relevant og effektiv styrke som kan avskrekke kriger når det er mulig, å vinne dem der det trengs».
FAIR, 23. januar 2026
Disse lederartiklene fungerer i liten grad som noe mer enn propagandistiske, nasjonal-sjåvinistiske og sinofobiske verktøy som behandler krig som et spill, og lukker øynene for de høyst reelle skadene krig påfører sivile.
Times viet syv lederartikler til å styrke det amerikanske militæret – når landets eget demokrati trues – og Trump bruker militæret så uansvarlig og ulovlig at høytstående offiserer sier opp – og viste at deres engasjement for militarisme kjenner få grenser.
‘Truer demokratier overalt’
New York Times (8.12.25): «USAs militære har forsvart den frie verden i 80 år», en tidsperiode som inkluderer både Vietnamkrigen og invasjonen av Irak.
Totalt refererte New York Times-serien til Kina 50 ganger, Russland 26 ganger og Israel bare to ganger. Den bidro til et økende hysteri om den gule fare, i et land som har en lang historie med hat mot Kina og det kinesiske folket, og fra et nyhetsmedium som gjentatte ganger har uttrykt anti-kinesiske holdninger.
The Times (8.12.25) startet serien med å sitere en «klassifisert, flerårig vurdering» fra Pentagon, kalt «Overmatch-briefen», som «katalogiserer Kinas evne til å ødelegge amerikanske jagerfly, store skip og satellitter, og identifiserer USAs militære flaskehalser i forsyningskjedene». Avisen – som ikke oppga hvordan de fikk tak i notatet, og ikke publiserte innholdet – kalte det «konsistent og foruroligende».
Lederartikkelen mente at et «oppadstigende Kina» vil «overleve denne administrasjonen», og vil «kreve troverdig amerikansk militærmakt som en støttemur for internasjonal orden og sikkerheten i den frie verden».
En «verden der et totalitært Kina oppnår militær overlegenhet i Asia … ville gjøre amerikanere fattigere og true demokratier overalt», et «utsiktsbilde vi bør handle resolutt for å forhindre», fortsatte Times.
‘Akutt behov for troverdig avskrekking’
I en annen del av serien la Times (13.12.25) til at Kinas «utnyttelse av internasjonal handel, økende fiendtlighet mot naboer og spesielt den akselererende militære oppbyggingen, viser det akutte behovet for troverdig avskrekking», inkludert mer samarbeid fra «verdens demokratier».
New York Times (13.12.25): «Amerika … utgjør bare 17% av den globale industrien». (Merk at dette er fire ganger USAs andel av verdens befolkning.)
Det er imidlertid ikke Kina som truer med å annektere sine naboer – med makt om nødvendig – eller erklærer at de har rett til å erstatte lederne i ethvert land de misliker på den vestlige halvkule.
USA har styrtet minst 31 utenlandske regjeringer siden slutten av 1800-tallet – med Trumps kidnapping av Venezuelas Nicolas Maduro som bare den siste i denne lange rekken – og har gjennomført mer enn 80 operasjoner for påvirkning av valg fra 1946 til 2000 (NPR, 22.12.16). Det har, konservativt sett, forårsaket nesten en million dødsfall i krigene etter 11. september. Til sammenligning har Kina ikke vært direkte involvert i en større ekstern konflikt siden invasjonen av Vietnam i 1979.
(NPR (National Public Radio) er en ledende amerikansk, non-profit medieorganisasjon og et offentlig radionettverk basert i Washington, D.C.. Det fungerer som en uavhengig nyhetskilde og distribuerer innhold til over 1000 lokale radiostasjoner i USA, kjent for dyptgående journalistikk, kulturprogrammer og programmer som Morning Edition og All Things Considered. Red.)
Amerikanske spesialstyrker er utplassert i 154 land (Intercept, 20.03.21), og Pentagon har minst 750 utenlandske militærbaser i 80 land (Al- Jazeera, 10.09.21), mange av dem omringer Kina.
Kina har på sin side bare to utenlandske militærbaser, hvorav én åpnet i 2017 i den østafrikanske nasjonen Djibouti (Reuters, 1.08.17; Foreign Policy, 7.7.21) og en annen åpnet i 2025 i Kambodsja (Newsweek, 4.7.25).
I tillegg har USA for tiden innført en form for skadelige økonomiske sanksjoner mot mer enn 20 land, mens Kina ikke har innført noen landsomfattende sanksjoner.
For Times (14.12.25) var «grusomhetene Kina har påført uigurene og Russland har påført ukrainere», «ikke bare et tegn på den umoralske kjernen i disse regimene», men også «varsler om voldelig ustabilitet som kommer». De grusomhetene USA påførte Irak, Libya og Afghanistan, og de USA-støttede grusomhetene i Gaza og Jemen, reiste ingen spørsmål hos Times om den «umoralske kjernen» i militæret de oppfordret til å utvide.
Å hype et hypersonisk våpengap
New York Times (14.12.25): «For å beskytte friheten må USA omforme sitt militære».
Lederartiklene i New York Times fremstiller Kinas militære arsenal som en økende fare, uten å sette det i kontekst med amerikanske våpen. Avisen (14.12.25) skrev at «Kina ser på regionalt hegemoni i Indo-Stillehavsregionen mens de raskt utvider sine konvensjonelle og kjernefysiske arsenaler». Kina utvider sitt kjernefysiske arsenal, men dets 600 stridshoder blir overskygget av de anslagsvis 3.700 amerikanske stridshodene, ifølge en rapport fra mars 2025 fra Federation of American Scientists.
Mens USA erklærer retten til å bruke atomvåpen først i en krig (Council on Foreign Relations, 16.12.25), har Kina opprettholdt en «ingen første-bruk-politikk» siden de først utviklet atomvåpen i 1964—en posisjon de gjentatte ganger har bekreftet, blant annet sent i fjor (Arms Control Association, 11.12.25).
The Times advarte også om hypersoniske missiler: «Kina har de siste årene samlet et arsenal på rundt 600 hypersoniske våpen», sammenlignet med USA, som «ennå ikke har utplassert et eneste hypersonisk missil», skrev Times (8.12.25). FAIR (12.07.19) har tidligere skrevet om medienes forsøk på å hype et hypersonisk missilgap.
Faktisk har USA satset på hypersoniske våpen siden 11. september 2001, og er nå blant dem som «leder flokken» (Bulletin of the Atomic Scientists, 12.03.24), noe som understrekes av Trumps nesten 4 milliarder dollar store forespørsel i 2026 om forskning på hypersoniske våpen. De fleste amerikanske hypersoniske våpen er utformet for konvensjonelle nyttelaster – noe som gjør missilene lettere å bruke, i stedet for å være midler til avskrekking. Dette betyr at de vil ta lengre tid å deployere (Congressional Research Service, 27.08.25), og vil være mer destabiliserende hvis de blir utplassert.
‘Presse verden inn i en økonomisk krise’
The New York Times‘ ubegrensede forpliktelse (06.04.24) til å hjelpe Ukraina med å gjenerobre sine utbryterterritorier, står i sterk kontrast til deres besluttsomhet om å forhindre Kinas gjenforening, om nødvendig med makt.
The New York Times (14.12.25) pekte også på Taiwan, som er allment anerkjent som en del av Kina, men har styrt uavhengig de siste 77 årene, som en grunn til økt amerikansk militærmakt. Avisen forutsa at et «kinesisk angrep på Taiwan som ender opp med å forstyrre eller ødelegge øyas chipfabrikker, vil presse verden inn i en økonomisk krise».
Det er sant at Kina har økt det militære presset rundt Taiwan (Guardian, 07.01.25; AP, 29.12.25). Kina har fremstilt dette som et svar på provokasjoner fra USA og Taiwan (Reuters, 7.10.24, 30.12.25; Washington Post, 30.12.25), inkludert stasjonering av 500 soldater i Taiwan i mai 2025, samtidig som de truet med å sende flere (Stars and Stripes, 27.05.25). USA solgte missiler og droner til Taiwan for mer enn 11 milliarder dollar i desember (Washington Post, 29.12.25).
Hvordan ville USA reagere hvis Kina stasjonerte tropper på Cuba (som ligger omtrent 145 kilometer fra Florida Keys, det vil si eb avstand som mellom Taiwan og fastlands-Kina)? Hvordan ville New York Times reagert?
Times‘ entusiasme for å forsvare Taiwan mot tvungen gjenforening med Kina, står i sterk kontrast til deres forpliktelse til å støtte Ukraina i forsøket på å gjenerobre utbryterterritorier. I det taiwanske tilfellet er retten til selvbestemmelse ubestridt, og går foran Kinas suverenitet – i Ukrainas tilfelle er nasjonale grenser hellige og krav om selvbestemmelse er irrelevante.
Selv om populariteten til en krig knapt ser ut til å spille noen rolle for USAs administrasjoner, er det fortsatt stort sett upopulært blant amerikanske borgere å intervenere for å beskytte Taiwans separatisme (selv om flere er for intervensjon i år enn i fjor).
‘Transformasjonen av det amerikanske militæret’
New York Times (10.12.25): Trump «har vist en vilje til å forstyrre gamle byråkratiske vaner, og Pentagon trenger forstyrrelser».
Amerikanske politikere bruker ofte det alarmistiske budskapet om «umiddelbare militære trusler» for å øke militærutgiftene (Defense News, 17.02.21). The New York Times tok på seg denne rollen i disse lederartiklene. For å oppnå landets utenrikspolitiske mål, hevdet de (08.12.25), kreves det ikke bare å opprettholde dagens absurde nivåer på militære utgifter, men å øke dem: «På kort sikt kan transformasjonen av det amerikanske militæret kreve ekstra utgifter, hovedsakelig for å gjenoppbygge vår industrielle base».
I 2024 brukte USA 997 milliarder dollar på sitt militærvesen—mer enn de neste ni landenes utgifter til sammen, ifølge Stockholm International Peace Research Institute, noe Times (10.12.25) anerkjente. Det avisen ikke oppga, var at Kina—med de nest største militære utgiftene—bare brukte 314 milliarder dollar i 2024. Hvorfor må USA bruke mer enn tre ganger mer på sitt militærvesen enn Kina? The Times tok aldri opp dette åpenbare spørsmålet.
Selv om avisen tidvis kritiserte militærutgiftene—og skriver at forsvarsbudsjettet for 2026, er «fullt av flesk til unødvendige programmer» (11.12.25)—var spørsmålet ikke beløpet som ble brukt, men heller hvordan det ble brukt— «en sterkere amerikansk nasjonal sikkerhet avhenger mindre av enorme nye budsjetter enn av klokere investeringer» (08.12.25).
Til slutt foreslo Times (11.12.25) å bruke 150 milliarder dollar mer på «produksjonskapasitet» for å gjenoppbygge den amerikanske marinens industribase, til tross for at USA allerede har brukt nesten 6 milliarder dollar på industrien det siste tiåret.
Redaksjonen så ikke ut til å ta hensyn til hva folket ønsker i vårt nominelle* demokrati: Bare én av ti velgere ønsker et større militærbudsjett (Jacobin, 15.12.25).
*(Nominell brukes om noe som gjelder eller fungerer formelt, offisielt, teoretisk, eller «bare i navnet», men ikke nødvendigvis i praksis eller i virkeligheten. Kilde: nominell – Store norske leksikon. O.a.)
I stedet for å finansiere et våpenkappløp, kunne USA fokusere mer på diplomati og rette sine investeringer mot mer populære tiltak som statlig subsidierte boliger, helsetjenester for alle, universell barneutdanning, infrastruktur, ren energi og/eller fagskoler. En rapport fra 2023 publisert av Brown Universitys Costs of War-prosjekt, viste at reduserte militærutgifter og omdirigering av midler til disse områdene ville skape fra 9% til 250% flere jobber enn militæret.
Drapsrobotenes gap
Stilt overfor utsiktene til «svermer av robotfly som samarbeider for å finne og drepe mål uten menneskelig tilsyn, er New York Times‘ svar (9.12.25) at «Pentagon må omfavne teknologisk endring».
Et annet område hvor New York Times ønsker at USAs militære skal bruke mer penger, er autonome våpensystemer.
The Times (9.12.25) skrev at «Kina tester hvordan man kan fly droner synkront. Snart kunne slike svermer jakte og drepe på egenhånd». For å motvirke denne «økende trusselen» må USA «samtidig vinne kappløpet om å bygge autonome våpen og lede verden i å kontrollere dem». For å få til dette «må Kongressen utvide finansieringen til forskning og utvikling innen teknologier med militære anvendelser», og Trump må «få privat næringsliv inn i oppdraget».
The Times skrev at de «slutter seg til FNs generalsekretær og Den internasjonale Røde Kors-komiteen, i deres krav om en ny traktat som skal inngås innen 2026 om autonome våpensystemer». Redaktørene sier deretter at traktaten bør inkludere begrensninger på måltypene, som å forby bruk i situasjoner der sivile eller sivile objekter er til stede; og krav til menneske-maskin-interaksjon, særlig for å sikre effektivt menneskelig tilsyn, samt rettidig inngripen og deaktivering.
Men dette er langt fra det generalsekretæren og Røde Kors anbefaler, nemlig et forbud mot alle autonome våpen brukt til å angripe mennesker. Dette humanitære målet stemmer ikke overens med Times‘ entusiasme for at USA skal «vinne kappløpet om å bygge autonome våpen», selv om de sier at de også ønsker å «vinne kappløpet om å kontrollere dem».
På den annen side er det ingenting ved Times‘ lederartikler som antyder noen ærlig vurdering av humanitære hensyn – bare et ekstra hakk i klubba av krigshissing på statens vegne.
HANDLINGSVARSEL: Du kan sende en melding til New York Times på letters@nytimes.com eller via Bluesky: @NYTimes.com. Husk at respektfull kommunikasjon er det mest effektive. Legg gjerne igjen en kopi av meldingen din i kommentarfeltet her.
Denne artikkelen er hentet fra:
As Trump Uses Military to Threaten Democracy, NYT Declares Military Needs More Resources
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Drew Favakeh er en frilansjournalist basert i Chicago. Han tok sin bachelorgrad i journalistikk ved Butler University. Han har tidligere dekket kriminalitet og rettssystemet i Savannah, Georgia.
