
Å forstå de hybride krigstaktikkene bidrar til å forklare hvorfor Trumps retorikk svinger så brått mellom trusler om krig og falske fredstilbud.


Common Dreams, 19. januar 2026
Spørsmålet er ikke om USA og Israel vil angripe Iran, men når. I atomalderen avstår USA fra full krig, siden det lett kan føre til atomopptrapping. I stedet fører USA og Israel krig mot Iran gjennom en kombinasjon av knusende økonomiske sanksjoner, målrettede militære angrep, cyberkrigføring, oppildning av uro og nådeløse desinformasjonskampanjer. Denne kombinasjonsstrategien kalles «hybrid krigføring».
Både de amerikanske og israelske dypstatene er avhengige av hybrid krigføring. Sammen har CIA, Mossad, allierte militære kontraktører og sikkerhetsorganer skapt kaos over hele Afrika og Midtøsten, i en rekke hybride kriger som inkluderer Libya, Somalia, Sudan, Palestina, Libanon, Syria, Irak, Iran og Jemen.
Det sjokkerende faktum er at i mer enn et kvart århundre har USAs og Israels militære og etterretningstjenester lagt en region med hundrevis av millioner mennesker i ruiner, blokkert økonomisk utvikling, skapt terror og et massivt antall flyktninger, og har ingenting å vise til utover selve kaoset. Det finnes ingen sikkerhet, ingen fred, ingen stabil pro-amerikansk eller pro-israelsk allianse, bare lidelse. I prosessen går USA også langt for å undergrave FN-pakten, som USA selv skapte i kjølvannet av andre verdenskrig. FN-pakten gjør det klart at hybridkrig bryter med selve grunnlaget for internasjonal lov, som oppfordrer land til å avstå fra bruk av makt mot andre land.
Det finnes én vinner av hybridkrig, og det er det militær-industrielle-digitale komplekset i USA og Israel, med selskaper som Palantir og andre som tjener på sine KI-støttede attentat-algoritmer. President Dwight Eisenhower advarte oss i sin avskjedstale i 1961 om den dype faren det militær-industrielle komplekset utgjør for samfunnet vårt. Hans advarsel har gått i oppfyllelse i enda større grad enn han hadde forestilt seg, da den nå drives av KI, massepropaganda og en hensynsløs amerikansk utenrikspolitikk.
Vi er vitne til to samtidige hybridkriger de siste ukene, i Venezuela og Iran. Begge er langsiktige CIA-prosjekter som nylig har eskalert. Begge deler vil føre til ytterligere kaos.
Det finnes én vinner av hybridkrig, og det er det militær-industrielle-digitale komplekset i USA og Israel…
USA har lenge hatt to mål overfor Venezuela: Å få kontroll over Venezuelas enorme oljereserver i Orinocobeltet, og å styrte Venezuelas venstreorienterte regjering, som har vært ved makten siden 1999. USAs hybride krig mot Venezuela går tilbake til 2002, da CIA hjalp til med å støtte et kuppforsøk mot president Hugo Chávez. Da dette mislyktes, økte USA andre hybride tiltak, inkludert økonomiske sanksjoner, konfiskering av Venezuelas dollarreserver og tiltak for å lamme Venezuelas oljeproduksjon, som faktisk har kollapset. Likevel, til tross for kaoset som USA sådde, førte ikke den hybride krigen til styrting av regjeringen.
Trump har nå eskalert til å bombe Caracas, kidnappe president Nicolas Maduro, stjele venezuelanske oljeleveranser og innføre en pågående sjøblokade, som selvsagt er en pågående krigshandling. Det virker også sannsynlig at Trump dermed beriker mektige pro-sionistiske kampanje-finansører som har øynene på å beslaglegge venezuelanske oljeressurser. Sionistiske interesser har også blikket rettet mot å styrte den venezuelanske regjeringen, siden den lenge har støttet den palestinske saken og opprettholdt nære relasjoner med Iran. Netanyahu har heiet på USAs angrep på Venezuela og kalt det for den «perfekte operasjonen».
USA og Israel eskalerer samtidig sin pågående hybride krig mot Iran. Vi kan forvente pågående amerikansk og israelsk undergraving, luftangrep og målrettede attentater. Forskjellen fra Venezuela er at den hybride krigen mot Iran lett kan eskalere til en ødeleggende regional krig, til og med en global krig. Faktisk har selv USAs allierte i regionen, spesielt Gulf-landene, vært engasjert i intensive diplomatiske forsøk på å overtale Trump til å trekke seg tilbake og unngå militær aksjon.
Krigen mot Iran har en historie som er enda lengre enn krigen mot Venezuela. USA begynte å skape store problemer for Iran allerede i 1953, da den demokratisk valgte statsministeren Mossadegh nasjonaliserte Irans olje og dermed trosset det daværende Anglo-Iranian Oil Company (dagens BP). CIA og MI6 orkestrerte Operasjon Ajax for å avsette Mossadegh gjennom en blanding av propaganda, gatevold og politisk innblanding. CIA innsatte sjahen og støttet ham frem til 1979.
Under sjahens styre bidro CIA til å opprette det beryktede hemmelige politiet SAVAK, som knuste opposisjon gjennom overvåkning, sensur, fengsling og tortur. Til slutt førte denne undertrykkelsen til en revolusjon som førte ayatollah Khomeini til makten. Midt under revolusjonen tok studenter amerikanske gisler i Teheran, da USA tok inn sjahen for medisinsk behandling, noe som førte til frykt for at USA ville forsøke å gjeninnsette ham ved makten. Gisselkrisen forgiftet ytterligere forholdet mellom USA og Iran. Fra 1981 og fremover har USA planlagt å plage Iran, og om mulig å styrte regjeringen. Blant de utallige hybride tiltakene USA har gjennomført, finansierte USA Irak på 1980-tallet for å føre krig mot Iran, noe som førte til hundretusener av dødsfall, men mislyktes i å styrte regjeringen.
USAs og Israels mål overfor Iran er det motsatte av en forhandlet løsning som ville normalisere Irans posisjon i det internasjonale systemet, samtidig som det begrenser dets atomprogram. Det egentlige målet er å holde Iran økonomisk ødelagt, diplomatisk innesperret og internt presset. Trump har gjentatte ganger undergravd forhandlinger som kunne ha ført til fred, noe som startet med hans tilbaketrekning fra 2016 Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), en avtale som ville ha overvåket Irans aktiviteter innen kjernekraft samtidig som USAs økonomiske sanksjoner ble fjernet.
Å forstå de hybride krigstaktikkene bidrar til å forklare hvorfor Trumps retorikk svinger så brått mellom trusler om krig og falske tilbud om fred. Hybrid krigføring trives på motsetninger, tvetydigheter og rent bedrag i USAs intensjoner. I fjor sommer skulle USA ha en runde med forhandlinger med Iran 15. juni 2025, men støttet deretter Israels bombing av Iran 13. juni, to dager før forhandlingene skulle finne sted. Av denne grunn bør ikke tegn på nedtrapping de siste dagene tas for god fisk. De kan altfor lett følges av et direkte militært angrep i de kommende dagene.
Det beste håpet for verden er at de andre 191 FN-landene, bortsett fra USA og Israel, endelig sier nei til USAs avhengighet av hybridkrig: Nei til operasjoner for regimeskifte, nei til ensidige sanksjoner, nei til bruk av dollaren som våpen, og nei til avvisning av FN-pakten. Det amerikanske folket støtter ikke lovløsheten i sin egen regjering, men de har svært vanskelig for å få sin motstand hørt. De og nesten hele resten av verden ønsker at dypstats-brutaliteten til USA skal ta slutt før det er for sent.
Denne artikkelen er hentet fra Common Dreams:
Opinion | The US-Israel Hybrid War Against Iran
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jeffrey D. Sachs, professor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University.
Sybil Fares, seniorrådgiver for Midtøsten og Afrika for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger.
oss 150 kroner!


