oss 150 kroner!
Dette er ikke en barnevernssak. Dette er en dokumentert rettsstatssvikt, utløst av én manns overgrep – og fullbyrdet av et system som ikke bare unnlot å beskytte et barn, men senere gjentok svikten mot hennes egne barn.
Over flere år har staten ignorert rettskraftige avgjørelser, trenert samvær, brukt ekstreme sikkerhetstiltak uten lovhjemmel, kriminalisert varsling – og deretter brukt konsekvensene av egne handlinger som begrunnelse for nye inngrep.
Resultatet er et stjålet liv.
For Pilar.
For barna.
Og for et samfunn som ikke bare sviktet én gang – men fortsatte sviket med åpne øyne.
En barndom ødelagt av adoptivfaren – og et system som ikke grep inn
Pilar Cortes Skovly ble adoptert til Norge som spedbarn. Bare fem måneder gammel. Prematur. Fullstendig avhengig av beskyttelse.
Den beskyttelsen kom aldri.
Fra rundt treårsalder ble Pilar utsatt for seksuelle overgrep av sin adoptivfar – mannen som juridisk og moralsk skulle være hennes tryggeste beskyttelse. Overgrepene pågikk gjennom hele barndommen og ungdomsårene. Dette fremgår av dokumentasjon i form av journalmateriale, medisinske notater og sammenfallende forklaringer over tid.
Adoptivmoren forsøkte gjentatte ganger å varsle og beskytte Pilar. Hun så både psykisk og fysisk vold, og forsøkte å gripe inn. Ingen lyttet. Adoptivfaren styrte narrativet, og systemet valgte ro fremfor handling. Pilar bar prisen – som barn, og senere som voksen.
Skadene ble brukt mot henne
I stedet for å beskytte barnet, ble Pilar gjort til pasient. Hun ble medisinert for reaksjoner som i realiteten var normale traumeresponser på langvarige seksuelle overgrep. Overgrepene fortsatte. Tausheten fortsatte.
Skadene adoptivfaren påførte henne, ble senere brukt som begrunnelse for kontroll, mistenkeliggjøring og inngripen mot henne som mor.
Da Pilar brøt tausheten
Etter soning knyttet direkte til konsekvensene av oppveksten, gjorde Pilar det systemet aldri hadde gjort for henne: hun tok ansvar.
Hun brøt med adoptivfaren.
Hun ble rusfri.
Hun kom i arbeid.
Hun ble mor.
Barna var trygge, knyttet og godt ivaretatt. Dette er dokumentert.
Så valgte Pilar å fortelle sannheten. Hun skrev bok. Hun beskrev overgrepene. Hun brøt tausheten.
Ifølge sakens dokumentasjon truet adoptivfaren henne direkte: Dersom boken ble publisert, skulle han ødelegge livet hennes.
Barnevernet – og de systemiske beslutningene
Barna bodde ikke fast hos sin morfar. Fremstillinger som gir inntrykk av at barna hadde fast bosted hos morfar er uriktige og bidrar til å tilsløre det faktiske hendelsesforløpet.
I 2018 fastsatte Fylkesnemnda at Pilar og barna skulle ha samvær fire ganger i året. Dette vedtaket ble ikke fulgt av Råde kommune. Samvær ble systematisk trenert, uten rettslig grunnlag.
Kode 6 – isolasjon uten lovhjemmel
Barna ble ikke skjermet etter barnevernloven § 4-19 slik barnevernet senere har hevdet. De ble plassert under adressebeskyttelse på høyeste nivå – kode 6.
Dette tiltaket har påført barna alvorlig skade.
Barnevernsleder Kjell Skåre har ifølge dokumentasjonen:
- aktivt bidratt til å opprettholde kode 6 over tid,
- kontaktet andre politidistrikt for å sikre videreføring av skjermingen,
- medvirket til gjentatte, ulovlige endringer av barnas etternavn,
- holdt tilbake brev og kommunikasjon fra barna til mor i perioden 2018–2023.
Dette skjedde ikke for å beskytte barna mot en overgriper.
Det skjedde for å isolere dem fra moren som varslet.
Når varsling blir straffet
Den 17. desember 2025 ble Pilar varetektsfengslet. Ikke for vold. Ikke for overgrep. Men for å nekte å tie.
Mens barna fortsatte å uttrykke sitt ønske:
«Jeg vil hjem til mamma.»
«Kan jeg bo hos mamma igjen?»
Dette er ikke lojalitetskonflikt.
Dette er barn som søker trygghet etter systemsvikt.
Mønsteret – nå udiskutabelt
- Et barn ble utsatt for overgrep.
- Varsler ble ignorert.
- Skadene ble brukt mot henne.
- Samvær ble trenert.
- Ulovlig skjerming ble etablert.
- Kontakt ble aktivt brutt.
- Varsleren ble kriminalisert.
Dette er ikke enkeltfeil.
Dette er en kjede av beslutninger.
Kravene
- Umiddelbar gjenforening mellom Pilar og barna.
- Full gransking av kode 6-bruken.
- Gransking av Råde kommunes manglende etterlevelse av vedtak.
- Strafferettslig ansvar for involverte tjenestepersoner.
- Oppreisning.
- Reell systemreform.
Avslutning
Dette er ikke bare Pilars historie. Dette er et speil. Spørsmålet er ikke hva hun har tålt. Spørsmålet er om samfunnet tåler sannheten om seg selv.
Dette må bli et bruddpunkt.
For Pilar.
For barna.
For alle barn som ellers blir ofret av systemer som nekter å lære.
Ønsker du å støtte Pilar og hennes kamp for barna, rettferdighet og oppreisning, er det laget en spleis.
