oss 150 kroner!
Amerikansk etteretningstjeneste har mange svin på skauen.
Cubas avdøde president Fidel Castro skal ha overlevd 638 attentat-forsøk.
Hugo Chavez, Venezuelas tidligere president, over 20. Deriblant et kupp i 2002.
Dagens president, Nikolás Maduro, har også gjentagne ganger vært målskive. I 2018 ble en militærparade angrepet av droner. Maduro ble ikke truffet.
Sist lørdag prøvde USA seg på nytt. Med 150 fly og droner fra over 20 nærliggende baser. Med et ukjent antall bomber og spesialstyrker. Maduro ble fanget og bortført, og sitter nå fengslet i New York. Til jubel fra en fredsprisvinner og stilltiende samtykke fra Vestens ledere. President Trump virker fornøyd. Det skal koste å stå opp mot USAs interesser.
Få land fordømmer aksjonen. Få land krever umiddelbar løslatelse.
Med gjenopplivingen av den tohundre-år-gamle Monroedoktrinen, sikrer Trump seg ryggdekning for det meste. Hele det amerikanske kontinent – fra Chile i sør til Grønland i nord – er nå USAs interesseområde. Her har USA «lovlig» rett til å dominere. Andre makter bør holde seg unna. Alle som svekker USAs posisjon i denne del av verden, kan kriminaliseres og angripes. Påskuddene for USAs aksjoner kan variere. Som president i et land der folk flest har liten peil på utenrikspolitikk, er det aksept for det meste.
Verken Trump eller Maduro er søndagsskolegutter. Men Trump er den mektige, bruker sin makt, blir lyttet til – og kanskje trodd:
- Maduro var terrorist og leder for et stort narkonettverk som transporterte tonnevis med kokain til USA.
- Maduro vant valget gjennom valgfusk og er ikke Venezuelas rettmessige president.
Maduro hadde maskingevær og andre våpen som kunne true USAs sikkerhet.
Maduro holdt sitt eget folk i et jerngrep, sånn at de ble tvunget til å rømme landet.
Om disse anklagene kan bemerkes:
- I siste årsrapport fra USAs eget organ for narkotikabekjempelse, NDTA, er Venezuela knapt nevnt. I FNs narkotikarapport omtales ikke trussel fra Venezuela med et eneste ord.
På den annen side: Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA har gjennom årrekker finansiert sine utenlandsoperasjoner med narkopenger og samarbeid med narkobaroner.
- I Latin-Amerika har USA en lang historie med undergraving, påvirkning og statskupp. USA støtter samtidig en rekke regimer som aldri har vunnet noe valg.
Valgfusk er vanskelig å bevise. - Trump og store deler av den amerikanske befolkning mener Biden tapte presidentvalget mot Trump i 2020.
Nå mener mange at Maduro tapte presidentvalget i 2024 og at Nobelprisvinner Machado, som hadde forbud mot å delta, var den egentlige vinneren. Venezuelas eget valgråd karakteriserte det siste valget som fredelig, gjennomsiktig, vellykket og inkluderende, og hevdet at det var en seier for demokratiet og for Venezuelas folk.
Internasjonale observatører var enige – og uenige.
- At leder i en suveren stat blir tiltalt for å disponere våpen, betyr at nærmest ethvert statsoverhode i land med væpna politi/militærmakt kan anklages for å true USA. Med USAs liberale våpenlover i friskt minne: Når skal Trump anklage sine egne landsmenn for det samme?
- «Jerngrep» brukes for å diskreditere styresett vi ikke liker. Nær halvparten av Venezuelas radio- og TV-stasjoner er utenfor regjeringas kontroll. Kanskje er Venezuelas styresett verken verre eller bedre enn i andre amerikanske land?
Her som andre steder avhenger mye av øynene som ser, og hvilken posisjon en har i samfunnet.
Hver femte innbygger, eller over 7 millioner mennesker har flyktet fra Venezuela siden årtusenskiftet.
En hovedgrunn er USAs og EUs sanksjoner mot Venezuela – som også Norge har sluttet seg til.
- Historisk har Venezuelas økonomi vært ensidig konsentrert om olje. Mangeårig oljeboikott og sabotasje har lammet eksporten. Resultatet har blitt valutakrise, synkende kjøpekraft, mangel på mat, medisiner og helsetjenester. Stadig flere venezuelanere klarte ikke å få endene til møtes, og har forlatt landet.
- Flyktningestrømmen begynte allerede da folkevalgte Chavez innledet sin «bolivarianske revolusjon» i 1999. Mange i landets korrupte og selvopptatte overklasse tok med seg pengene og stakk av. Ikke til Sveits som hos oss. Men til USA og Spania.
- En av de som ikke dro, var Nobelprisvinner Maria Corina Machado. Ifølge Nobelkomitéen er denne overklassekvinnen landets rettmesssige leder. Fra Trump hører vi – overraskende – at hun mangler både støtte og respekt til å overta etter Maduro.
Venezuelas naturressurser, spesielt olje, er nøkkel til å forstå siste dagers utvikling. Landet har verdens største oljereserver, men oljeeksporten er bare tiendeparten av Saudi Arabias. Mens en oljetanker bruker ei uke til USA fra Venezuela, trenger den fem uker fra Saudi Arabia.
For det store USA-markedet og med en skruppelløs forretningsmann Trump som øverstkommanderende, ble kontroll over Venezuelas olje for fristende. Maduro stod i veien, og måtte vekk.
Store gevinster ventet:
- Billig olje fra Venezuela. Om USA noen gang skal bli stort igjen, er ikke toll på andre lands produkter nok. De trenger også rikelig og stabil tilgang på råvarer, og kortest mulig forsyningslinjer.
- Oljeimport fra Midt-Østen vil i krisetider være usikker. Prisene kan også gå i taket.
Med stabil oljetilførsel fra Venezuela blir USA ikke avhengig av olje lanveisfra. Dette betyr blant annet at et nytt amerikansk/israelsk angrep på for eksempel Iran, ikke vil stanse oljeforsyningene til USA. Uansett hvor mye Midt-Østen brenner.
Ikke uventet har Trump mottatt de varmeste gratulasjoner fra Israels Netanyahu.
Hvorfor kidnappet ikke Trump han i stedet?
- Venezuela har nært samarbeid med Cuba, landet som ulike amerikanske regjeringer har prøvd å knekke i over 65 år. Militært og økonomisk. Med Sovjet-Unionens oppløsning, Russlands krig i Ukraina, stadig vanskeligere økonomisk situasjon, og med en eksilcubansk og revansjelysten amerikansk utenriksminister Marco Rubio, går Cuba en dystrere situasjon i møte. USAs handlingsrom øker.
- Trump sender signal til makthavere i alle land som går i mot USAs interesser: Gjør som vi ber om! I motsatt fall: Våre spesialsoldater, verdens beste, kan bortføre dere!
Sånt truer folk og nasjoners rett til uavhengighet og selvbestemmelse. Til mer et land involverer seg økonomisk og politisk med USA, til mer kan de komme i faresonen.
Norge med sitt Oljefond og amerikanske militærbaser er sårbart. Hva skjer om ei norsk regjering ber amerikanerne ryke og reise og trekker Oljefondet ut av USA?
Opp i alt dette må også nevnes trusselen mot dollar som verdensvaluta.
Venezuelansk olje som selges til Kina, handles i kinesisk valuta, yuan. Russland selger sin olje i rubler. Norge holder fast på oljesalg i «petro-dollar», og høster en stadig mer svekket krone.
Med oljesalg i nasjonale valutaer reduseres etterspørselen etter dollar. For et USA som lever på andre lands bekostning, er sånn utvikling faretruende.
Noen trekker sammenligninger med Russland i Ukraina og USA i Venezuela:
Begge er imperialistmakter som vil underlegge seg nærområder.
Begge bryter folkeretten for å oppnå sine mål.
Sammenligningen halter.
- Russland og Ukraina har felles grense. Fra Ukraina til Russlands hjerte, Moskva, bruker en atomrakett under fem minutter.
NATO-medlemskap til Ukraina, er for Russland en eksistensiell trussel. Russland krevde trygghet innafor egne grenser, og ble møtt med latter fra NATO-Stoltenberg. «Spesialoperasjonen» er en konsekvens av NATOs manglende
sikkerhetsgarantier.
- Venezuela har aldri vært noen militær trussel mot USA. De har heller aldri hatt planer om å delta i fiendtlige allianser mot USA. Fra Venezuela til USA er det over 2.000 km, eller like langt som fra Norge til Albania. Når ble Albania Norges nærområde?
Mye er uklart når det gjelder siste dagers hendelser i Venezuela.
Vil USA sende inn bakkestyrker og risikere et nytt Afghanistan? Neppe.
Faller landets styresett fra hverandre, på samme måte som da USA styrtet Iraks Saddam Hussein? Neppe.
Vil en USA-installert marionettregjering ha legitimitet og skape ro og orden? Neppe.
Har USA noen klar plan for hva som nå skal skje? Neppe.
Hva kan skje?
Trump har allerede kommet med trusler mot Venezuelas fungerende president, visepresident Delcy Rodriguez: Samarbeid eller få verre skjebne enn Maduro!
- USA kan kreve at Venezuela åpner sine oljefelt og andre naturressurser for amerikansk aktivitet.
- USA kan kreve at det nære forholdet til Cuba må opphøre.
- USA kan kreve at visepresidenten må akseptere å bli leder for et midlertidig forretningsministerium, overvåket av USA.
For USA vil et sånt utfall være det best tenkelige. De slipper militær intervensjon, men vil sitte med den avgjørende makta.
Dessuten: Foran neste valg kan USA komme med løfter og kjøpe lojale støttespillere sånn at deres kandidat vinner. Jamfør hva som nylig skjedde i Honduras.
Kina og Russland har krevd at Maduro settes fri.
For Jonas Gahr Støre og andre som sies å være opptatt av folkerett og regelbasert verdensorden, burde et sånt krav være lett å støtte.
Om Maduro skal dømmes, må det bli av folket i Venezuela.
Jan Christensen
