oss 150 kroner!
Marius Reikerås har gjort opp status for regjeringsmedlemmene for å kåre hvem av dem som er aller dårligst og ved inngangen til det nye året er han ikke i tvil: «1. plass: Jonas Gahr Støre – gull i velgervilledning og i å undergrave menneskerettighetene».
Seieren er udiskutabel. Ingen over, ingen ved siden.
En statsmannskunst. For i hvilket annet land kan du lyve velgerne rett opp i trynet uten at det får konsekvenser og attpåtil få fortsette som statsminister? Det kan bare skje i Norge.
Resultatet: Velgerne stemte ut fra falsk grunnlag – mens Støre sto igjen med gullmedaljen.
Støre reiste land og strand rundt og serverte den ene bløffen etter den andre. Som denne da Hege Ringdal (26) ble overbevist om å ta jobb i hjembygda i stedet for å flytte til byen, etter å ha møtt og snakket med Jonas Gahr Støre da han lovet videreføring av studielånskutt i distriktene. Vel vitende om at det ikke var sant.
Eller denne, dager før valget, da han spiste svele på ferga sammen med Jens på vei over til Haugesund, og lovet at gratis ferge skulle det bli – bare han fikk beholde makta- mens beslutningen allerede var tatt bak lukkede dører.
For på bakrommet hadde regjeringen allerede skrotet gratis ferger og kutt i studiegjeld flere uker før valget. Likevel lovet Støre velgerne det motsatte – bare fem dager før valget. Bare ren, elegant politisk manøver.
Selv tidligere finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, fikk personlige forsikringer fra Støre etter valget om at studiestøtten skulle gjennomføres. Så kom statsbudsjettet. Nok et eksempel på at Støre leverte politikk i én virkelighet, mens velgerne levde i en helt annen.
Rett etter valget dro han til Brasil – og lovet vekk nye 30 milliarder. Hvor pengene faktisk går, er vel ikke så farlig, så lenge de ikke havner i Norge.
Når Støre nå holder sin nyttårstale, bør han også minne folket – og seg selv – om hva Stoltenberg-regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen fra 13. oktober 2005:
«Eierskap […]
Regjeringen vil: at våre energiressurser skal være hele folkets eie».
Men hva skjedde på veien, Jonas Gahr Støre? Er det ikke i strid med både Grunnloven og menneskerettighetene når staten stjeler folkets arvesølv, selger det til utlandet for milliarder, for så å gi smuler tilbake til folket?
Så gratulerer, Støre. Gull i velgervilledning og i å undergrave menneskerettighetene – ingen over, ingen ved siden.
Helene Tveiten:
Kommentar til Støres nyttårstale.
STØRE ADVARER: KRIG KAN RAMME NORGE 
Støre står i Høyblokka og snakker om krig som kan ramme Norge, men uten å legge frem noe annet enn en stemning av permanent uro. Det er en klassisk politisk manøver: Flytt oppmerksomheten fra konkrete problemer hjemme i Norge til en diffus, nærmest metafysisk trussel der alle skal være “årvåkne”, “endre passord” og “passe på hverandre”. Når en statsminister velger å ramme inn året med ord som krig, hybridangrep og sabotasje – uten å vise tydelig hvilke faktiske vurderinger som ligger bak og hvilke politiske tiltak som følger – blir det mer fortelling enn styring. Frykt som retorikk er ikke beredskap, det er iscenesettelse.
Og det er nettopp det som skurrer: Han forsøker å skremme befolkningen inn i en slags kollektiv lydighet, samtidig som han gir oss lite politikk, få løsninger og null ansvar for det som allerede går galt. Du får alvor, symboler og moral – men ikke realpolitikk. Det er som om han vil at folk skal føle seg truet, men ikke stille de ubehagelige spørsmålene: Hvorfor har vi ikke større nasjonal robusthet? Hvorfor er beredskap så svak? Hvorfor har vi en offentlig sektor som eser ut, mens kjernefunksjonene vakler? Når det viktigste virkemiddelet hans er å male mørke bilder og håpe at fellesskapsord får folk til å svelge det, er det ikke lederskap. Det er skremselspropaganda med pen innpakning.
Nyttårstalen til Jonas Gahr Støre får stryk.
