oss 150 kroner!
Iran opplever for øyeblikket (11. januar 2026) en svært omfattende og alvorlig protestbølge. Noen hevder at den er like stor som protestbølgen som styrtet sjahen i 1979, men det er ønsketenkning.
Demonstrasjonene startet 28. desember 2025 i Teherans Store basar som en reaksjon på økonomisk kollaps: Rialen har mistet enorm verdi (opptil 80% siden året før), hyperinflasjon, og generell økonomisk fortvilelse.
Protester har spredt seg til over 180–512 steder i alle 31 provinser. De største er i Teheran, Mashhad, Tabriz, Isfahan, Shiraz, Qom og mange mindre byer.
I desember 2025 nådde inflasjonen offisielt 52.6% (ifølge regjeringstall), med matvareinflasjon over 70–72% året før. IMF anslår inflasjon på rundt 42% for 2025 og fortsatt over 40% i 2026. Noen analytikere frykter at det nærmer seg hyperinflasjon.
Dette gjør importerte varer (mat, medisiner, reservedeler) ekstremt dyre, og mange iranere har mistet nesten all kjøpekraft. Kjøtt, olje og basisvarer er blitt uoverkommelige for store deler av befolkningen. 27–50% av iranerne lever nå under fattigdomsgrensen (opp fra 2022).
Krisa et produkt av sanksjonene
Krisa har naturligvis sammenheng med grunnleggende indre problemer i iransk økonomi og samfunnsliv, med et stivnet, diktatorisk system, med korrupsjon og vanstyre. Men det lar seg ikke stikke under stol at det er sanksjonene som er hoveddriveren for at krisa er blitt så skarp akkurat nå. Sanksjonene er den dominerende ytre faktoren ifølge de fleste økonomer og rapporter (World Bank, IMF, Euronews, Guardian m.fl.).
USA (spesielt gjeninnført under Trump i 2018 og forsterket nå) blokkerer oljeeksport, banker og internasjonal finans.
FN-sanksjoner ble gjeninnført via «snapback»-mekanismen i september 2025 (utløst av E3: UK, Frankrike, Tyskland) etter manglende fornyelse av atomavtalen.
Oljeinntekter reduseres kraftig (Iran taper anslagsvis 20% av potensielle inntekter pga. smugling/kostnader for å omgå sanksjoner). Kina kjøper mesteparten til rabatt, men det dekker ikke tapene.
Vesten driver en svært effektiv økonomisk krig mot Iran og hensikten med den er å skade regimet gjennom å ramme folket, slik det alltid er. Og det utløser nødvendigvis protester, slik hensikten er.
Det er illevarslende for regimet at protestene startet i den store basaren i Teheran, fordi bazaariene, basarborgerskapet, er tradisjonelt regimelojale og de bidro vesentlig til Khomeinis seier i 1979. Men på grunn av valutakaoset kunne de ikke lenger prise varer eller importere.
I neste artikkel skal vi se på de grunnleggende problemene med mullahkapitalismen i Iran.
Men det er nødvendig å peke på den rollen sjah-tilhengerne og Pahlavi-familien spiller, for de har en stor inflytelse på anti-Iran bevegelsen i Norge.
Reza Pahlavi og forsøket på å gjeninnføre sjah-styret i Iran
Vi har en Stortingspresident som åpen opptrer som en agent for Reza Pahlavi og for regimeskifte i Iran og vi ser av alle sjah-flaggene i demonstrasjonene at de har en betydelig innflytelse.
Historisk har Reza Pahlavi mottatt støtte fra CIA. Det er veldokumentert. I den aktuelle situasjonen kommer mer av støtten fra Israel.
Undersøkelser fra Haaretz, TheMarker og University of Toronto’s Citizen Lab (oktober 2025) avdekket et sofistikert nettverk av falske kontoer og AI-generert innhold som promoterer Pahlavi som leder for regimeendring. Dette var delvis finansiert av israelske offentlige midler, synkronisert med israelske militæroperasjoner mot Iran (inkludert under 12-dagerskrigen i 2025). Israel har også vært hans mest synlige allierte, med møter med Netanyahu og støtte fra israelske ministre.
Klassegrunnlaget for støtten til Pahlavi
Den urbane middelklassen og overklassen (spesielt i Teheran og andre store byer) er den mest konsistente basen for Pahlavi. Mange i den urbane, utdannede, vestlig orienterte middel- og overklassen ser på sjah-tida som en «gullalder» med modernisering, økonomisk vekst og sekulær livsstil. De assosierer ham med nostalgi for pre-1979 Iran. Dette gjelder både inne i Iran og spesielt sterkt i diasporaen (USA, Europa, Canada), der monarkistiske nettverk er svært aktive.
Blant ungdom og Generasjon Z finnes det noe støtte, spesielt blant dem som bruker sosiale medier og ser ham som et symbol på sekulær frihet og regimeendring.
Blant arbeiderklassen, de fattige og de religiøse er det derimot lite støtte for Pahlavi.
Jerusalem Post og Washington Post har pekt ut Pahlavi som framtida for Iran.
