Finansåret 2025

2025 er slutt. Vi er nå 5 år inne i fasen i kapitalismen hvor staten har overtatt rollen som hovedfundament for økningen av samfunnets gjeldsberg fra de private bankene. Hva kan sies om året som gikk?

Bakteppet for utviklingen i 2025 er at vi er inne i det femte året av fasen i kapitalismen hvor kapitaleiernes fortjeneste sponses av statlige midler, og ikke som i fasen fra 1985 – 2020, hvor det var et økende gjeldsberg (kombinert med en fallende rente) skapt av private banker som var hovedelementet i sponsingen.

Fra kapitaleiernes versjon av det grønne skiftet til krigshissing

I opptakten til denne fasen, og i fasens første år, fram til 2024, var det kapitaleiernes versjon av «det grønne skiftet» som utgjorde fundamentet i den ideologiske begrunnelsen for hvorfor statene måtte sponse kapitaleiernes virksomhet og fortjeneste. Kapitaleiernes versjon av «det grønne skiftet» har gradvis blitt avløst av krigshissing og militærproduksjon som ideologisk begrunnelse for hvorfor staten må bruke penger på kapitaleiernes virksomheter og fortjeneste.

Hvis vi som Marx deler produksjonen inn i to sektorer, sektor 1 produksjonsmiddelindustrien og sektor 2 forbruksvaresektoren, dukker det opp et interessant poeng. Kapitaleierne slåss for tiden for å redusere det arbeidende folkets inntekter, enten gjennom prisøkninger eller gjennom forverrede lønns- og arbeidsvilkår, eller begge deler. At folk får mindre å rutte med, medfører at forbruksvaresektoren gradvis reduseres. Det største objektet i forbruksvaresektoren, boliger er allerede hardt rammet i hele den vestlige verden.

Bygging av nye boliger har blitt dyrere enn det folk har råd til, og kostnadene ved å bo spiser stadig mer av lønnen, ofte mellom 30% og 40%. En forbruksvaresektor som reduseres samtidig som kapitaleiernes behov for å redusere lønninger og øke prisene enda mer stiger, gjør at en sponsing av kapitaleiernes virksomhet og fortjeneste må skje gjennom sektor 1, produksjonsmiddelindustrien. En sektor hvor både det grønne skiftet og militærproduksjon befinner seg. 2025 har vært krigshissingens år. Alle land skal øke produksjonen av militært materiell i håp om at produksjonsvolumet i samfunnet øker. Militær keynesianisme er et begrep som har dukket opp i løpet av året, for å beskrive dette forholdet. (Keynesianisme er et begrep som betyr at staten bruker penger på å få opp etterspørselen i samfunnet.)

Staten overtar økning av gjeldsberget i samfunnet fra de private bankene

Omleggingen fra at de private bankene skapte et gjeldsberg (1980-tallet til 2020), til at staten har blitt omgjort til kapitaleiernes sponsor, setter stadig dypere spor i statenes gjeld. Staten har avløst privatbanken som skaper av gjeldsberg. 

USA

Gjelden i USA har i løpet av året passert 38 trillioner dollar (amerikansk tellemåte), og er på rask vei oppover. Amerikanerne trøster seg med at gjelden ikke øker så mye i forhold til BNP i USA. Men i USA består store deler av BNP av det vi kan kalle mellomliggende tjenester, og ikke sluttprodukter som BNP egentlig skal bestå av. Det betyr at mange aktiviteter framkommer to ganger i BNP summen. Finansfolkene i IMF og verdensbanken som har fått i oppdrag å definere hvordan nasjonalregnskap settes opp, er så imponert av det de selv driver med, at de gjennom flere revisjoner har gjort mellomliggende finanstjenester til egne produkter. Hvis vi ser på sammensetningen av USA sitt BNP ser vi at «FIRE» sektoren (finance, insurance, real estate, rental and leasing) nå er den klart største sektoren i USA. Den utgjør 21,2% av BNP. Etter den kommer sektoren «profesjon og forretningstjenester» med 13,2%, med en svært usikker andel av reelle sluttprodukter. Til sammen utgjør de nesten 1/3 av BNP i USA. Industrien, som Trump innbiller seg at det er mulig å gjenreise, har en andel på 10%. Det at gjelden i USA ikke øker så mye regnet i forhold til BNP er derfor en mager trøst.

Vi vender tilbake til den amerikanske statsgjelden. Hvem er det som låner ut penger til USA. Hvis vi ser på reservene andre land har plassert i amerikansk gjeld regnet i dollar, er de relativt uforandret i løpet av året og har vært det siden 2015.

I og med at gjelden stadig øker, må det være noen andre som øker sin andel.  Vi kan derfor se på en litt eldre graf som viser en utviklingstrend som har vært den samme også i 2025.

Som grafen til venstre viser, overtar private långivere for statlige. Så vi får et system hvor private långivere ikke, som i forrige fase, låner pengene sine direkte ut til kapitaleierne og deres virksomhet. De låner den i stedet ut til staten, som så bruker pengene til ulike statlige tapsprosjekter. I den forrige fasen av kapitalismen lånte de private bankene ut direkte til kapitaleierne. Når styringsrenta sank til null, opphørte denne muligheten og den fasen nådde sin slutt. Det har da blitt sånn at den private finanskapitalen låner ut penger til staten (i USA for en rente mellom 3-4,5%), som så bruker de lånte pengene til å sponse produksjonskapitalen i sektor 1 , produksjonsmiddelindustrien.

Den sponsingen er for staten et rent tapsprosjekt med negativ rente, mens det for produksjonskapitalen skaper virksomhet og fortjeneste. I et nøtteskall kan vi si at i forrige fase startet renta på midten av 80-tallet rundt 18%, så sank renta gradvis mot null i 2019, noe som muliggjorde et stadig økende gjeldsberg. Når renta sank til null var kapitaleierne avhengig av at staten kunne starte med å sponse dem med tapsprosjekter. Det betyr i virkeligheten at den samfunnsmessige renta synker videre under null, men at det er det arbeidende folket, gjennom statlige subsidier av tapsprosjekter, som får regninga. Det meste av den overføres til kommende generasjoner av det arbeidende folket. De må betale stadig mer av skattene sine i renteutgifter på statlige lån, på veien til at gjelden blir så stor at den blir uhåndterlig.

EU

I EU har man hatt regler om gjeldstak (60% av BNP) og maksimalt årlig låneopptak (3% av BNP). Regelverket har vært gjennomhullet, Frankrike har en gjeld på 113% av BNP, Spania 102%, Italia 135% osv. Tyskland med sitt eksportoverskudd, har vært det landet som har holdt igjen med 62%. 2025 var året da også Tyskland har endret kurs. Tyskland har ikke lånt mer en 143 bill. euro, dvs. rundt 4,5% av BNP i 2025. Men de har åpnet for lån inntil 500 bill. euro til infrastruktur og klima. Med EUs felles Ukrainalån og kommende militærinvesteringer er disse finansielle reglene torpedert for godt i EU, også av Tyskland. Hvem skal EU låne penger av?  Det skrives at EU skal låne penger på kapitalmarkedet gjennom å utstede EU obligasjoner. Bak denne formuleringen ligger det private långivere. Det er det samme presset i EU som i USA fra privat finanskapital for å få det offentlige til å ta opp lån, så de kan låne bort penger til en positiv rente. Så i 2026 får vi den samme konstruksjonen i Europa som i USA; private långivere låner bort penger til staten, som så bruker den med «negativ rente» til å sponse produksjonsmiddelindustrien i sektor 1. I Europa som i USA er det det arbeidende folket som må ta regningen i påvente av at konstruksjonen med stadig økende offentlig gjeld skal eksplodere.

Flukten til gull

Flukten til gull har startet. For internasjonale långivere blir det å låne penger til USA stadig mindre attraktivt. Til forskjell fra innenlandske långivere i USA, må utenlandske långivere ta i betraktning dollarkursen. Dollaren (dollarindeksen) har svekket seg i 2025, med nesten 10% i forhold til gjennomsnittet av andre større valutaer. Det betyr at for internasjonale långivere har lån til USA vært rent tap i 2025. Det er opp til hver långiver å vurdere utviklingen av dollarkursen framover, men gitt at internasjonale aktører kan komme til å forlate dollaren i større tempo enn nå, er det sannsynlig at dollaren kommer til å svekke seg videre. Trump vil gjerne ha en svakere dollar for han mener det vil styrke eksportindustrien i USA. Men som vi har sett utgjør industrien nå bare 10% av USAs BNP, mens finans etc, som gjerne vil ha en så høy dollarkurs som mulig utgjør opp mot 30%:

DXY – dollarindeksen; Trading Economics

Det har ført til en stadig voksende interesse blant sentralbanker for å plassere deler av valutareservene i gull. En tendens som har vart siden 2010. Det er bakgrunnen for at gullprisen har satt nye rekorder i 2025. USA har i mange år manipulert gullprisene, gjennom å «eksplodere» tilbudet av gull når prisene var på vei opp, og gjennom at salgssystemet av gull går gjennom et grossistledd. Dette grossistleddet tilbyr seg villig å oppbevare gullet det selger. En oppbevaring mange kjøpere har sett på som bra, men som da også har ført til at grossistleddet har solgt mye mer gull enn det det faktisk har. Tilbudssiden er gjennom det manipulert til å være mye større enn den faktisk har vært. På en måte slik bankene trykket mer penger enn de hadde gull, under gullstandardens tid. Gamle, kjente knep.

Oppsummeringsvis kan vi si at 2025 befester følgende trender:

• Den statlige gjelden i hele den vestlige verden er i rask økning. Nå vokser også den statlige gjelden i Tyskland og gjennom det EU langt raskere enn før.
• Stadig større andeler av utlånet overtas av private långivere. Det medfører at den gjennomsnittlige løpetiden på obligasjonene som utstedes blir stadig kortere. Private långivere ønsker ikke å gi lån med fast rente i 10 eller 30 år. Lån med under ett års løpetid er derfor i ferd med å bli det vanlige. Det gjør utlånssiden stadig mer ustabil. Private långivere vil løpende vurdere risikobildet. USA vil aldri kunne tilbakebetale sin gjeld, det er en illusjon, det gjør at gjelden blir avhengig av private långiveres vurderinger, noe som kan gi brå og plutselige problemer for USA sitt gjeldsopptak. Det samme vil gjøre seg gjeldende for EUs statsgjeld.
• Mulighetene USA har til å manipulere gullprisen virker å være over for godt. Det medfører at gullprisen vil stige mer enn tidligere, noe som vil gi en spiral oppover med større etterspørsel og økende priser. Det vil kunne svekke viljen til å låne USA penger ytterligere. Det vil gå ut over dollarens verdi, som mest sannsynlig har sett sine beste dager. Dollar er imidlertid fortsatt den valutaen som er mest brukt i internasjonal handel, men også der har dollar en avtagende tendens.
• Sponsing av kapitaleiere gjennom den forrige fasen, fra de private bankene sa stopp når styringsrenten gikk ned til null, når vil det si stopp for modellen med statlig sponsing?  Sannheten er vel kanskje at den ikke vil stoppe før vareøkonomiens og kapitalismens dager er talte. En stat med stadig større låneutgifter vil måtte ta ned alle kostnader – les demontere velferdsstaten og øke inntektene – les mere skatter og avgifter. Det å forstå den utviklingen som ligger foran oss, blir et stort og viktig mål for 2026.

Godt nytt år!