oss 150 kroner!
95% fred?
Vi har det jammen ikke enkelt for tida, vi som nekter å gi opp trua på at våpen ikke er veien til fred. Jeg står her med lederartiklene i Aftenposten og Klassekampen for lørdag 27. desember.
Det er ikke så viktig hva som sto hvor, for budskapet er enkelt og samstemt:
«Trusselbildet i Europa tvinger frem militær opprustning».
«Den geopolitiske situasjonen gjør det åpenbart nødvendig å ruste opp».
I Norge ser det ut til at alle som betyr noe er enig med den til enhver tid sittende generalsekretær i Nato. De er hardlinere hele gjengen, fra ytterste høyre til ytterste venstre. Mens bombene faller og skyttergravene renner over av blod fra falne russiske og ukrainske soldater.
Det sies at det skal være «95% enighet» om en ny fredsplan. Nesten enighet, altså – mellom hvem? USA og Ukraina. Den ene parten i krigen er nesten enig med seg sjøl. Men hva mener den andre parten, den aggressive angriperen, Vladimir Putin? Det er i beste fall høyst uklart. Han sitter vel ikke akkurat i Moskva og tvinner tommeltotter. Men han sitter nå der, relativt behagelig tilbakelent – i påvente av at fienden skal bli enig seg imellom.
Hvor ofte hører du at denne krigen må stanses, først og fremst med tanke på de enorme menneskelige lidelsene? «The killing must stop», sier Donald Trump – det skal han ha. Men den mannen går det som kjent ikke an å feste lit til. Ifølge Armed Conflict Location and Event Data (ACLED) gjennomførte USA i fjor bomberaid mot Nigeria, Venezuela, Syria, Iran, Jemen og Somalia. Legg til ansvaret for folkemordet i Gaza. Så mye for «America first».
Jeg veit det er til liten nytte, men det er faktisk trøst å hente i John Lennon og Yoko Ono: War is over – if you want it. Tenk om Gud kunne si «bli fred, og det ble fred» – tenker ateisten Rønsen.
Det er ikke enkelt for lekfolk å følge den tidvis intrikate debatten omkring fredsprisen til Maria Corina Machado. Men det må være mulig å ha en mening om saken, også for den som ikke har doktorgraden i Latin-Amerika.
Machados åpenlyse invitasjon til Donald Trump er dypt bekymringsfull. Men hennes politiske ståsted på ytterste høyre gir ikke grunn til bekymring – ikke i sammenheng med utdelinga av Nobels fredspris. Hun fikk prisen som demokratiforkjemper, og historia er heldigvis full av konservative politikere som har holdt demokratiets fane høyt hevet.
Da må det være lov å kreve et visst folkeskikk-nivå på debatten. I et voldsomt angrep på Nobelkomiteens leder Jørgen Frydnes avslutter ansvarlig redaktør i Manifest Media, Magnus Marsdal slik her i Klassekampen:
«Jeg kan forstå at det med Folkeretten og FN-pakten blir plagsomt trøttende hvis man anser fredsprisen som en plattform for å bli influenser og TV-kjendis».
Dette, fra en mann som gledesstrålende forteller sine venner på Facebook at han har blitt oppnevnt som varamedlem i Kringkastingsrådet … Dette debattnivået er kort og godt ikke Manifest Media verdig.
Ukas lydspor: Richard Ashcroft: «Lovin’ You”.
Denne artikkelen er hentet fra Arild Rønsens Facebookside.
