oss 150 kroner!
Som far så sønn. Søndag krevde titusener av demonstranter i Manila at Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. går av på grunn av korrupsjon. Årsaken er en omfattende korrupsjonsskandale. “Bongbong” Marcos skal ha fått bestikkelser i forbindelse med et infrastrukturprosjekt som omfatter kontroll med flommer som stadig oftere herjer øystaten i Stillehavet i ytterkanten av Sørøst-Asia.
Dette minner mange eldre filippinere om opptakten til demonstrasjonene som felte den sittende presidentens far, Ferdinand Marcos, militærdiktatoren som ble tvunget til å gå av under trykket fra Folkemaktrevolusjonen (People Power Revolution) i 1986.
Marcos- og Duterte-regimet har vist sin inkompetanse stilt overfor de naturkatastrofene som har slått ned med full tyngde i Filippinene og store deler av Sørøst-Asia. Vannet som flommer gjennom byer, og leira som begraver landsbyer, jordskjelv som legger hus i ruiner og flytter på natur har avdekket en stor korrupsjonsskandale som går helt til topps. Det har utløst “Trillion Peso March” med rullerende demonstrasjoner som har pågått i flere måneder.
Krever at Marcos går av
Parolen i søndagens demonstrasjon i Manilla var klar: “Alle korrupte politikere må holdes ansvarlige.» Og konklusjonen: “Marcos gå av!”. Tre og et halvt år inn i presidentskapet vokser protestene og misnøyen med Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr, kjent som “Bongbong”, og hans visepresident Sarah Zimmermann Duterte-Carpio. Han er sønn av tidligere militærdiktator Ferdinand Marcos (1917-89) som kuppet seg til makta i desember 1965 og ble tvunget til å gå av 25. februar 1986; hun datter av president Rodrigo Duterte (2026-22), to politiske dynastier som har gått sammen tross store politiske og personlige uenigheter. Det er i seg selv en slående manifestasjon av at makta og oligarkiet rår i Filippinene.
Dynastiene har uansett en ting til felles: korrupsjon. Det er det som nå ser ut til å innhente “Bongbong”, ofte bare BBM, som ble født tolv år inn i farens diktatur og med den ekstravagante nå 96-årige Imelda Romualdez som førstedame og mor og seinere matriarkalske rådgiver etter at familien fikk vende tilbake til Filippinene og gjenoppta dynastiets politiske virksomhet. Den førte “Bongbong” til representantenes hus for Ilocos Norte i 2017 og til senatet i 2010 og deretter et mislykket forsøk på bli visepresident (som står til valg uavhengig av presidenten) i 2016.
Demonstrasjonen gikk som mange ganger før til presidentpalasset Malacañang fra den historiske parken Liwasang Rizal i bydelen Ermita fra det spanske overherredømmet. Det var her uavhengighetserklæringa for Filippinene fra USA ble lest opp i 1946 på USAs egen uavhengighetsdag 4. juli og det var her demonstrantene samlet seg bak Corazon Aquino under Folkemaktsrevolusjonen mot Marcos senior i 1986.
I dag står Kilusang Bayan Kontra-Kurakot (Folkebevegelsen mot korrupsjon, KBKK) bak protestene. Protestmarsjene startet i begynnelsen av september. Den første bølgen toppet seg 21. september med samlinga i Rizal-parken og i Liwasang Bonifacio-parken og ved People Power-monumentet på hjørnet av Epifanio de los Santos-avenyen og White Plains-avenyen i Barangay Camp Aguinaldo i Quezon City, og ved EDSA-helligdommen som også er kjent som Maria, fredens dronning-helligdommen, begge innafor Metro Manila.
Samtidig var det en rekke demonstrasjoner i mange provinser og byer og kommuner som har blitt rammet av klimarelaterte oversømmelser og som dermed er berørt av korrupsjonsskandalen som har sitt utspring i Departementet for offentlig arbeid og veier (DPWH) og som omfatter regjeringa.
Protestene ble organisert av grupper fra flere sivile sektorer og kirkesamfunn, inkludert aktivister og studenter, som støttet opp under «Trillion Peso March» ved Folkemaktmonumentet og EDSA-helligdommen. Enkelte steder utviklet protestene seg til opptøyer med maskerte demonstranter som i dag blir omtalt som Generasjon Z. To omkom i sammenstøtene ved Malacañang-palasset; en av knivstikk, den andre av løsskudd.
Det flommet over da det ble lagt fram rapporter om mislighold i flomkontrollprosjekter, inkludert ufullstendig arbeid eller arbeid langt under standard. Det ble dessuten avslørt bokførte spøkelsesprosjekter. Det førte umiddelbart til krav om åpenhet og ansvarlighet om utgifter i prosjekter i infrastrukturen.
https://en.wikipedia.org/wiki/2025_Philippine_anti-corruption_protests
Rullerende demonstrasjoner
Ulike grupper har brakt demonstrasjonene videre gjennom oktober og november, gjerne på sykkel fra Quezon City under mottoet Padyak Kontra Kurakot (Pedaler mot korrupte) som det landsomfattende folkelige miljønettverket Kalikasan (PNE), Make It Safer Movement (Mismo) og Bagong Alyansang Makabayan (Den nye patriotiske alliansen) som forkortes Bayan (Nasjon), som tilhører den revolusjonære bevegelsen i den nasjonaldemokratiske fronten (NDFP) som omfatter kommunistpartiet CCP og dets væpna grein, New Peoples’ Army (Den nye folkehæren NPA).
De siste protestene har ikke vært like fulltallige, med anslagsvis drøyt 20.000 demonstranter søndag. Demonstrantene brant dukker av Marcos og Duterte, ifølge Al-Jazeera. Men verken sinnet over “Trillion Peso”-skandalen eller aktivismen har brent ut. Nå vokser en ny bølge av misnøye over at radarparet Marcos/Duterte og myndighetene synes å holde seg likegyldig til anklagene som er rettet mot politikere i den nærmeste kretsen rundt presidenten og visepresidenten. Sinnet har blitt pisket opp av to kraftige tyfoner som slo til mot Sørøst-Asia samtidig og som drepte mer enn 250 mennesker i Filippinene og over 1500 i Sørøst-Asia.
Skandalen har felt to ministre, mens et tidligere medlem av nasjonalforsamlinga, Elizaldy “Zaldy” Salcedo Co, som er anklaget i saka, hevder at Marcos ga ham ordre om å plusse på 100 milliarder pesos (1,7 milliarder dollar) i budsjettet for «tvilsomme offentlige arbeider» eller “spøkelsesprosjekter” mens han ledet bevilgningskomitéen for prosjektet. Ifølge Co hadde Marcos innhentet mer enn 50 milliarder pesos (852 millioner dollar) i bestikkelser fra infrastrukturprosjekter siden 2022. Co hevder at han i i fjor personlig leverte kofferter som inneholdt en milliard pesos (17 millioner dollar) i kontanter til Marcos-residensen.
Co representerte partilista Ako Bicol (AKB) i Representantenes hus fra 2019 til han gikk av i år. Han er administrerende direktør i Sunwest Group of Companies og styreleder i Misibis Bay Resort i Bacacay i provinsen Albay. Sunwest Groupe som broren Christopher “Kito” Co i 1997, har vært en blekksprut med hensyn til fordelinger av offentlige kontrakter innen infrastruktur. Sumwest-gruppa driver innen eiendom, energi og turisme.
Co har vært på rømmen siden juni, med Japan som siste tilfluktssted. Han la ut en video 14. november 2025 der han innrømmet at han hadde tilrettelagt for påplussinger i budsjettet for 2025, blant annet rundt 100 milliarder pesos, hovedsakelig til flomkontrollprosjekter. Det skal ha skjedd på ordre fra Marcos og tidligere leder i Representantenes hus, Martin Romualdez. Co er selv anklaget for å ha stjålet milliarder fra de samme prosjektene.
Den 21.november utstedte Sandiganbayan arrestordrer og forbud mot å forlate Bicol-regionen for Co og 17 andre personer som mistenkt for svindelen i et flomkontrollprosjekt i Oriental Mindoro. Det er utstedt blått varsel på Co gjennom Interpol.
https://en.wikipedia.org/wiki/Zaldy_Co
Sandiganbayan («Støtte til nasjonen») er en spesiell ankedomstol som har jurisdiksjon over straffesaker og sivile saker som involverer korrupsjon og andre lovbrudd begått av offentlige tjenestefolk og ansatte i høye lønnstrinn, inkludert de i statlig eide og kontrollerte selskaper. Ironisk nok ble Sandiganbayan opprettet gjennom presidentdekret 1486 i konstitusjonen av president Ferdinand Emmanuel Edralin Marcos i juni 1978.
Ferdinand Martin Gómez Romuáldez er “Bongbongs” fetter på morsida,. Det er i høyeste grad og bokstavelig talt en familieaffære.
https://en.wikipedia.org/wiki/Martin_Romualdez
Presidenten har benektet alle anklager. Det samme gjør visepresident Sarah Duterte-Carpio: – Hvem som helst kan gå på nettet og komme med alle slags påstander, uttalte Marcos i forbindelse med Cos video. – For at det skal bety noe, bør han komme hjem, la presidenten til, ifølge Al-Jazeera.
Ny bølge
– Sammenlignet med september har vi flere grunner til å gå tilbake til gatene nå, sa den 21-årige studenten og aktivisten Matt Wovi Villanueva til Al Jazeera under søndagens demonstrasjon. – De fortsetter å behandle oss som idioter. Om vi vil ha ekte rettferdighet, trenger vi at Marcos og Duterte går av.
I september ble rundt tre hundre personer arrestert, og Villanueva ble banket opp og anholdt i fem dager.
Demonstrasjonen på EDSA-avenyen som gikk samtidig søndag og ble støttet av opposisjonen og den katolske kirka, trakk vel fem tusen.
Styrkeoppbudet rundt Malacañang, med barrikaderinga av alle innfartsveier og 12.000 politifolk bak piggtråd og kontainerbiler, viser at KBKK-demonstrasjonene volder bekymring inne i presidentpalasset. De rullerende demonstrasjonene minner om protestene mot president Joseph “Erad” Estrada, en nasjonal B-filmhelt, som Arnljot Ask (daværende internasjonal sekretær i AKP og Rød Valgallianse) og undertegnede deltok hyppig i, opptil tre om dagen, i oktober 2000, og som førte til at “Erap” måtte overlate palasset til sin visepresident Gloria Macapagal Arroyo 20. januar 2001.
Presidentdattera som satt til 2010, representerte Lakas-Kampi som i 2011 endret navn til Lakas–kristen-muslimske demokrater (Lakas–CMD) og blir i dag ledet av omtalte Martin Romuáldez. Lakas–CMD ble største parti ved valget i 2022 og dominerer Alliansen for et nytt Filippinene (Alyansa para sa Bagong Pilipinas) som dessuten rommer Partido Federal ng Pilipinas (PFP) som Marcos sitter i ledelsen for, Det nasjonale enhetspartiet (Partido ng Pambansang Pagkakaisa, NUP), Den nasjonalistiske folkekoalisjonen (NPC) og Partido Nacionalista.
Alliansen blir ledet av president “Bongbong” Marcos. Dermed er ringen sluttet etter et mellomspill med president Benigno “Noynoy” Aquino III (2010-16) fra Partido Liberal ng Pilipinas (LP), sønn av president Cory Aquino og senator Benigno “Ninoy” Aquino som ble myrdet av Marcos-regimet, og den ekstreme rabulisten Rodrígo Duterte (2016-22) fra Partido Demokratiko Pilipino–Lakas ng Bayan (PDP–Laban), nå bare Partido Demokratiko Pilipino (PDP).
Raymond “Mong” de Vera Palatino, generalsekretær i Bayan, lar seg ikke avlede av forsøkene til Marcos på å spille “overrasket over omfanget av korrupsjon” når “han utarbeidet, signerte og implementerte budsjettet, et budsjett infisert med smøringstprosjekter og uvanlige påplussinger», sier han til Al-Jazeera. Palatino, politiker og aktivist, journalist og forfatter, representerte partilista Kabataan (De unges partiliste) i nasjonalforsamlinga (2007-13) som er med i den nasjonaldemokratiske partilista Makabayan (Makabayang Koalisyon ng Mamamayan, Folkets patriotiske koalisjon) som også omfatter det revolusjonære kvinnepartiet Gabriela og ACT Teachers (Alliansen av bekymrede lærere). Han har nå tatt til orde for at bevegelsen nå oppretter et sivilt overgangsråd som skal gi veiledning mot en politisk fornyelse inntil Marcos og Duterte går av.
Det er noe Marcos og Duterte avviser. Det er nedsatt en kommisjon for infrastruktur (ICI) som har i oppgave å etterforske tjenestemenn knyttet til korrupsjon.
Rundt 9855 flomkontrollprosjekter, verdt mer enn 545 milliarder pesos (9 milliarder dollar), er under etterforskning mens Senatet og Representantenes hus gjennomførte høringer.
Ingen benekter lenger at korrupsjonen har skjedd. Finansminister Ralph Recto fortalte nasjonalforsamlinga i september at opptil 118,5 milliarder pesos (2 milliarder dollar) til flomkontrollprosjekter kan ha gått tapt på grunn av korrupsjon siden 2023. Han ble erstattet som finansminister av finansmannen Frederick D. Go 17. november.
ICI har i mellomtiden ennå ikke gransket påstandene som er rettet mot Marcos, konstaterer Sol Iglesias, professor i statsvitenskap ved det statlige University of the Philippines (Unibersidad/Pamantasan ng Pilipinas) som ble opprettet i 1908 og som er spredt rundt i øyriket.
– Marcos-administrasjonen er tappet for troverdighet, sa hun etter protestene i september. – Det ville tøye fantasien å påstå at presidentens hender er reine, selv om vi fortsatt ikke har sett noe som tilsvarer en rykende pistol.
Minner mange om 1986
“Trillion Peso March” er den største protestbevegelsen som har hjemsøkt Filippinene siden People Power-bevegelsen i 1986. Den samler det revolusjonære venstre som er samlet i den nasjonaldemokratiske fronten NDF, ungdoms- og studentgrupper, fagforeniunger, sivilsamfunnskoalisjoner og ikke-statlige organisasjoner, kirkeinstitusjoner, fattige i byene og framtredende individer som alltid spiller en stor rolle i filippinsk politikk. Demonstrasjonene er heller ikke konsentrert til Metro Manila. Søndag var folk på gatene i den vakre fjellbyen Baguio, Cebu, Bacolod, Iloilo, Cagayan de Oro og flere provinshovedsteder over hele øyriket, ute på landsbygda og blant filippinere i utlandet. Den politiske ressonansen er stor. Massemobiliseringa 21. september fant sted to dager før årsdagen da Marcos senior i 1972 erklærte at han hadde innført den langvarige unntakstilstanden som svar på “den kommunistiske trusselen” ved opprettelsen av CPP (Partido Komunista ng Pilipinas) 26. desember 1968 under ledelse av José María Sison (1939-2022), et nesten førti år langt politisk bekjentskap siden han havnet i eksil i Utrecht i Nederland i 1987.
Søndagens demonstrasjoner falt sammen med den nasjonale Bonifacio-dagen (30. november) til minne om nasjonaldagen Andrés Bonifacio, grunnleggeren og lederen av Katipunan, det hemmelige selskapet som utløste den filippinske revolusjonen i 1896 mot det spanske imperiet. Bonifacios fødselsdag 30. november sammenfaller med festdagen til apostelen Sankt Andreas, som er helligdag i Asias eneste kristne land ved siden av Øst-Timor (Timor-Este). Her smelter den nasjonale frigjøringskampen, opprør mot makta og helgner sammen i en flod av protester mot korrupsjonen i de virksomhetene som skulle beskytte folk mot flom. Det kan knapt bli mer bibelsk enn det.
Informasjonskontoret til NDFP uttalte 27. november at «etter hvert som forholdene forverres midt i økende fattigdom, jordløshet, forsømmelse fra myndighetene i katastrofetider, massivt tyveri av offentlige midler og økende undertrykkelse, velger flere og flere filippinere veien til væpnet motstand. Etter hvert som den lovlige demokratiske massebevegelsen øker, må også styrken til de underjordiske revolusjonære kreftene øke,» melder Updates Philippines, NDFPs nettavis.
Bagong Alyansang Makabayan (Bayan) krever at Marcos og Duterte blir avsatt og at det opprettes et overgangsråd. Makabayang Kaolisyon ng Mamamayan (Makabayan) går i sitt «Program for nasjonalt demokrati» som ble lagt fram 22. november, at landets råtne sosiale system blir erstattet. Filippinere søker nå ut over det overfladiske eller midlertidige for systemiske og langsiktige løsninger. «Folk kan ikke lenger stole på politikere som fortsetter å rane og lure oss. Ikke Marcos, ikke Duterte, eller politikere som dem», mener Makabayan som har lagt fram et program i åtte punkter for en meningsfull økonomisk og politisk forandring.
Nasjonaldemokratisk program
Programmet inneholder følgende punkter:
(1) Makt til folket! Kjemp for en nasjonal regjering! Avslutt styret for utlendingene og de få. Avvikle de politiske dynastiene og hold korrupte og voldelige tjenestemenn ansvarlige. Avskaff valgflesk-systemet og røttene til korrupsjon i regjeringa. Oppnå reell folkemakt, særskilt for arbeidere, bønder, fattige, urfolk, ungdom, kvinner og andre undertrykte sektorer.
(2) En nasjonal økonomi for å avskaffe fattigdom! Fremme nasjonal utvikling basert på reelle jordreform og nasjonal industrialisering. Avskaff utenlandske diktater i økonomien og prioritere filippinske interesser. Avvikl føydalismen på landsbygda som opprettholder de politiske dynastiene.
(3) Umiddelbar hjelp til folket! Øk lønninger for arbeidere og ansatte. Avskaffe overdrevne skatter som belaster innbyggerne. Tilby gratis grunnleggende tjenester, spesielt utdanning og helse. Plasser strøm, vann og transport under offentlig eierskap og sørg for at de tjener folkets interesser.
(4) Forsvar nasjonal suverenitet! Oppretthold en uavhengig utenrikspolitikk og opphev alle avtaler med utenlandske makter som ikke er likeverdige. Frem diplomati som et instrument for å løse konflikter. Avskaff tilstedeværelsen av amerikanske militærbaser og tropper. Oppretthold suverene rettigheter i Vest-Filippinhavet.
(5) Beskytt miljøet! Opprettholde retten til et trygt miljø, stoppe destruktive miljøprogrammer, oppheve miljøfiendtlige og utenlandske miljølover, og vedta miljøvennlig lovgivning.
(6) Oppretthold menneskerettighetene og oppnå rettferdig fred! Søk rettferdighet for alle ofre for menneskerettighetsbrudd. Opprettholde rettighetene til nasjonale minoriteter og moro-folket. Avskaffe instrumentene som står for menneskerettighetsbrudd, som National Task Force to End Local Communist Armed Conflict (NTF-ELCAC) fra 2018 og antiterrorloven. Gjenåpne og gjenoppta fredssamtalene.
(7) Frem frigjøringa av kvinner og LHBTQ-samfunnet og kampen mot diskriminering, utnyttelse og overgrep.
(8) Frem patriotisk kultur og utdanning! Støtt kunst og kultur som tjener folket og nasjonal frigjøring. Frem patriotisk, vitenskapelig og masseorientert utdanning som nasjonal politikk.
Flere politiske krefter står sammen med Bayan for et overgangsråd som erstatning og midlertidig styringsorgan om Marcos og Duterte blir fjernet.
Korrupsjon og inkompetanse
Makabayan-programmet følger til punkt og prikke oppskriften for den nasjonaldemokratiske revolusjonen som CPP, NPA og NDFP har slåss for med politiske og militære midler siden 1968 i det semikoloniale og semiføydale Filippinene. Det bygger på en klassisk maoistisk analyse av land i det globale sør og har sine røtter i Bandung-konferansen i Indonesia i april 1955 mellom 28 nøytrale stater i Asia og Afrika og Folkerepublikken Kina, representert ved Zhou Enlai (1898-1976), statsminister fra 1949 til sin død – og med Indias statsminister Jawaharlal Nehru og Egypts president Gamal Abdel Nasser som var med å utarbeide Bandung-konferansens kommuniké i ti punkter.
Det tok avstand fra kolonialisme og la grunnlaget for innbyrdes samarbeid mellom landene og tok til orde for generell nedrustning.
Det førte til opprettelsen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner i 1961 i Beograd – og som seinere ble til G-77, koalisjonen av 134 utviklingsland som ble opprettet av UNCTAD i Genève i 1964, selv om det er åpenbare politiske forskjeller.
Kampen står mellom en nasjonaldemokratisk revolusjon og oligarkiet, kompradorborgerskapet og dets byråkratiske kapitalistiske apparat. Etter hvert som motsetningene mellom de reaksjonære fraksjonene skjerpes, blir Marcos- og Duterte-fraksjonene stadig mer trengt inn i et hjørne, isolert og eksponert fordi avsløringen som Zaldy Co har bekreftet, bare bekrefter hva folket har visst om og opplevd av maktmisbruk og korrupsjon.
Mange filippinske velgere er religiøst hengivende til de politiske lederne som de støtter, men det er likevel en utbredt oppfatning at Marcos junior og hans “plyndremaskineri” av inkompetente ministre har melket flomkontrollprosjekter og andre offentlige infrastukturkontrakter som var tiltenkt å trygge tilværelsen for folk.
Nå har Marcos-regimet vist sin inkompetanse i møtet med naturkatastrofene som har slått hardt inn over landets infrastruktur. Jordskjelv og tyfoner som har utløst enorme leirskred, har avdekket korrupsjonen som slår ut på alle styrkeskalaer. Hjelpearbeidet har vært langsomt, utilstrekkelig eller helt fraværende. Vanlige filippinere har blitt overlatt til seg selv, og Marcos og dynasti-politikerne i kretsen rundt ham og visepresident Duterte har avslørt hvor aristokratisk løsrevet de er fra det filippinske samfunnet.
Korrupsjonsskandalen har imidlertid åpnet muligheten for Duterte-familien for å forsøke å ta tilbake tapt terreng. Rodrígo Duterte har sittet varetektsfengslet hos Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Den Haag siden mars. Familien trygler om at den 80-årige tidligere presidenten blir løslatt fordi han angivelig har skrøpelig helse. Dette blir sett på som en avledningsmanøver for at Duterte-fraksjonen ikke blir dratt med inn i korrupsjonsskandalen.
Granskningene har avdekket at situasjonen med flomkontrollprosjektene i Davao City på Mindanao ikke har vært bedre mens forretningsmannen Paolo “Pulong” Duterte var ordfører fra 2020 til 2022. Han har etterlatt seg avslørende fingeravtrykk på statskassa. Paolo er eldste sønn av eks-presidenten, bror til visepresidenten og til dagens borgermester i Davao City, Sebastian Duterte.
Duterte i Den Haag
Duterte-fraksjonen har mer i vente. ICC er i gang med å utarbeide en arrestordre på Ronald “Bato” Marapon dela Rosa, sjef for det nasjonale politiet (PNP) under Duterte, fra juli 2016 til april 2018 hvor han hadde ansvaret for Dutertes krig mot narkotika som utartet seg til regelrette summariske henrettelser. Senatoren blir etterforsket for forbrytelser mot menneskeheten i Duetertes tjeneste mot “narkostaten” Filippinene gjennom Oplan Tokhang.
Det var en oppsøkende politioperasjon fra dør til dør for å lete etter mistenkte narkotikabrukere. Duterte, som flere ganger sammenliknet seg med Adolf Hitler, inviterte NPA til å bli med i den massemorderiske kampanjen. Myndighetene forklarte det raskt stigende dødstallet med at narkotikamistenkte gjorde motstand («nanlaban»), men Duterte la aldri skjul på sin ordre til politiet om å likvidere narkomane og under løfte om amnesti til dem som overga seg.
Senator Leila de Lima startet den første etterforskninga av utenomrettslige drap under Dutertes periode som ordfører i Davao City i april 2016. Etterforskninga ble stengt ned i oktober, angivelig på grunn av mangel på bevis. Duterte svarte med å fengsle De Lima i februar 2017 med anklaget om narkotikahandel da hun var justisminister under president Beningo Aquino III.
To måneder seinere begynte prosessen overfor ICC for å få Duterte og elleve tjenestemenn tiltalt. Det fikk Duterte til å legge om politikken. Han flyttet “narkokrigen” over fra politiet til den filippinske narkotikamyndigheten (Philippines Drug Enforcement Agency) som han opprettet i oktober 2018, og innrømmet at han ikke hadde fattet dybden i narkotikaproblemet i landet.
Da Duterte gikk av, oppfordret han “Bongbong” Marcos til å fortsette kampanjen og fikk tilbud om å bli den nye presidentens narkosjef.
Etter mye fram og tilbake med hensyn til ICC som Duterte på et tidspunkt trakk Filippinene ut av domstolen, har ICC innhentet Duterte. Det offisielle tallet på narkomistenkte som ble drept under Duterte er 6252. Dette avviser nasjonale og internasjonale menneskerettighetsgrupper. Her svinger tallet mellom 12.000 og 30.000 ofre for Dutertes krig mot fattige, mens rike bakmenn slapp unna. Regjeringa hevdet i februar 2022 at 56 prosent av landets barangays (kommuner) hadde blitt rensket for narkotika.
Peker framover
Med Marcos- og Duterte-dynastiene sammen ved makta har det politiske terrenget på et vis blitt ryddet fordi folk ser at det ikke bare er å velge mellom ulike fraksjoner i borgerskapet. Det kan føre til et politisk klimaskifte hvor det kan vokse fram breiere allianser enn de som har dominert filippinsk politikk i over femti år.
De sammenvevde krisene får det semikoloniale og semiføydale systemet til å knake i sammenføyningene “fordi ingen fraksjon av den herskende klassen kan eller vil løse folkets lidelse,” skriver Updates Philippines. Det kan legge grobunn for den nasjonale demokratiske revolusjonen “for å demontere den reaksjonære statens maskineri og etablere et folkedemokratisk styre,” mener NDFP.
Det er en eksplosiv blanding av økende fattigdom, mangel på jord, myndighetenes vanskjøtsel i håndteringa av naturkatastrofer, massiv tyveri av offentlige midler iblandet svindel og korrupsjon og økende undertrykking. CCP og NPA fortsetter sin væpnede motstand mens den lovlige demokratiske massebevegelsen tiltar og styrker de revolusjonære kreftene.
“NPA må fortsette å bygge utbredte massebaser på landsbygda, gjennomføre en jordbruksrevolusjon, kjempe for land og demontere godseiernes kvelertak over landsbygda. Den eneste genuine veien ut av dette politiske sirkuset og slutten på byråkratkapitalismen er fremrykningen og den endelige seieren til den nasjonale demokratiske revolusjonen med et sosialistisk perspektiv,” skriver NDFP i Updates Philippines.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
