Splittelsene i EU har økt etter toppmøtet

0
Stoltenberg med de to katastrofale EU-lederne, Kaja Kallas og Ursula von der Leyen.

EU-toppmøtet 18. og 19. desember fikk til et slags samlet vedtak om videre finansiering av krigen i Ukraina, da Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ble holdt utenfor. Men som vi allerede har meldt var det et råkjør bak kulissene der Italias Giorgia Meloni førte an i en kampanje som også Frankrikes Macron måtte slutte seg til.

Søndag rapporterte Financial Times, med henvisning til en anonym høytstående EU-diplomat, at «Macron forrådte Merz, og han vet at det vil bli en pris å betale for det».

Kilder som BBC, Reuters, Politico og EPC beskriver møtet som gjennomsyret av djupe splittelser som ble sidestilt snarere enn løst. Det gjenopplivet gamle nord-sør-splittelser om felles gjeld, og flere analytikere peker på at enigheten var mer en utsettelse enn ei reell bru over uenighetene. Splittelsene ble altså eksponert og forsterket, snarere enn redusert.

Etter møtet virker det som splittelsen bare øker.

Merz er svekket

Den tyske kansleren Friedrich Merz hadde investert betydelig personlig og politisk kapital i å presse gjennom bruk av russiske eiendeler. Mediene beskriver ham nå som isolert, og planen hans kollapset til slutt. Medier som Financial Times, Politico, Berliner Zeitung, The Guardian og The Irish Times kaller det et «alvorlig politisk nederlag» for den relativt uerfarne Merz (han ble kansler i mai 2025). Hans troverdighet i Europa har fått en knekk, og flere kommentatorer ser det som en svekkelse av hans ambisjon om å posisjonere Tyskland som ubestridt leder i EU. Og det kan man trygt si seg enig i. En slik lederrolle er ikke innen rekkevidde for Merz.

Meloni er styrket

Italias statsminister Giorgia Meloni kom ut som en av de store vinnerne. Hun holdt en lav profil tidlig i møtet, lot andre (som Belgia) kjempe mot planen om å forgripe seg på russiske eiendeler, og kom først med i nattetimene da det var hun som utformet kompromisset. Politico kaller henne direkte en «vinner» og flere kilder (inkludert FT og Euronews) peker på at hun også fikk gjennomslag for utsettelse av EU-Mercosur-avtalen (som hun ville ha flere garantier for italienske bønder på). Dette forsterker hennes image som pragmatisk forhandler i Brussel, og styrker hennes posisjon både hjemme og i EU.

Macron endte opp med å støtte Melonis linje enda de to har vært i strupen på hverandre i årevis.

Ifølge kilder som Financial Times og Politico hadde han mange samtaler med Meloni i forkant, og han støttet til slutt «Plan B»: felles lån basert på EU-budsjettet, uten direkte konfiskering av russiske midler. Macron kalte det selv «den mest realistiske og praktiske løsningen». Dette ble sett som en allianse mellom Frankrike og Italia mot den tyske linja, og det bidro til at Merz’ plan kollapset.

Ingen enighet om veien framover

Gigantlånet på 90 milliarder euro til Ukraina kan løse noe av Ukrainas pengemangel, men det varer ikke lenge. Men det er ikke penger som er Ukrainas hovedproblem, det er våpen og kampvillige soldater i stort nok antall og EU kan knapt bidra litt til å skaffe våpen, for lite for seint, men mannskaper kan de ikke skaffe. Så dermed fortsetter Ukraina å tape krigen og folk fortsetter å dø i hopetall ved fronten.

De korrupte regjeringsfolkene får sine nye injeksjoner med dollar og pyramidespillet kan fortsette noen måneder til. Og i løpet av de månedene rekker EU-landa å splitte seg enda mer ikke minst på grunn av den inkompetente og tvers gjennom umusikalske ledelsen til radarparet Ursula von der Leyen og Kaja Kallas.

Forrige artikkelNye toner fra Finland og Tyskland blir ignorert av hovedstrømsmediene
Neste artikkelUSA med sanksjoner mot tidligere EU-kommisær for digital sensurlov
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).