
I oktober 2025 gjennomførte amerikanske styrker dødelige angrep mot småbåter utenfor Venezuelas kyst, angivelig for å bekjempe narkotikasmugling. Angrepene kan betegnes som utenomrettslige henrettelser og reiser spørsmål om brudd på folkeretten og menneskerettigheter. Fredsprisvinner María Corina Machado har støttet amerikansk innblanding, mens norske myndigheter og stortingspartier i stor grad har holdt seg tause.

Angrepene ved kysten av Venezuela
I oktober 2025 gjennomførte amerikanske marine- og luftstyrker operasjoner mot småbåter utenfor Venezuelas territorialfarvann. Offisielt begrunnet USA aksjonene med bekjempelse av narkotikasmugling, mens Venezuela og flere latinamerikanske land karakteriserte angrepene som brudd på suverenitet [2].
Uavhengig av om båtene faktisk var involvert i narkotikasmugling, reiser angrepene alvorlige folkerettslige og menneskerettslige spørsmål: dødelig makt ble anvendt uten FN-mandat, uten samtykke fra Venezuelas regjering, og uten at personene på båtene hadde blitt stilt for domstol.
USA hevder at fartøyene var involvert i narkotikasmugling og knyttet til nettverk som Tren de Aragua [3]. Samtidig har uavhengige kilder påpekt at det ikke er fremlagt dokumentasjon som bekrefter narkotikainnhold eller smuglingsruter for alle angrepene [4]. Machado, som nå er Nobelprisvinner, har tidligere støttet amerikansk involvering i Venezuela [1].
USAs manglende anerkjennelse gir ikke legitimitet
Nicolás Maduro har sittet som president siden 2013 og ble gjenvalgt i 2018. Internasjonale observatører, blant annet OAS, betegnet valget som ikke fritt og rettferdig, med omfattende valgmanipulasjon og undertrykkelse av opposisjonen [5]. USA og flere vestlige land anerkjenner derfor ikke Maduro som demokratisk valgt leder og støtter opposisjonen, blant annet Juan Guaidó, gjennom sanksjoner, diplomatisk press og sikkerhetspolitiske tiltak [6].
Manglende demokratisk legitimitet gir i seg selv ikke juridisk hjemmel for militære aksjoner mot Venezuela. Folkeretten, særlig FN‑pakten artikkel 2.4, forbyr maktbruk mot en suveren stat uten FN‑mandat eller et umiddelbart behov for selvforsvar (art. 51). Selv om Maduro ikke anerkjennes som demokratisk valgt, kan USA ikke bruke dette som rettslig begrunnelse for å utføre dødelige angrep på venezuelanske fartøy eller territorium.
Dette tydeliggjør skillet mellom politisk argumentasjon og juridisk legitimitet: kritikk og sanksjoner kan forsvares som politisk press, men bruk av militær makt uten domstolsprosess eller FN‑mandat utgjør et klart brudd på internasjonal rett [7][8][11].
Internasjonal rett og menneskerettigheter
Internasjonal rett regulerer staters maktbruk og suverenitet: FN‑pakten art. 2.4 (forbud mot maktbruk) og art. 51 (rett til selvforsvar) [8], Havrettskonvensjonen (UNCLOS) om boarding og jurisdiksjon til sjøs [9], samt sedvanerett og internasjonale domstolsavgjørelser [10].
Menneskerettigheter på sin side beskytter individet mot statlig maktmisbruk: ICCPR art. 6 (rett til liv) og art. 14 (rettferdig rettergang) [11], FN-kommisjonen mot utenomrettslige henrettelser [12].
De amerikanske angrepene reiser spørsmål om både folkerettsbrudd – ulovlig maktbruk mot suveren stat uten FN-mandat [8] – og menneskerettighetsbrudd – dødelig makt uten domstolsprosess [11][13].
Human Rights Watch sin vurdering
Human Rights Watch (HRW) har uttalt at de amerikanske militære angrepene på båter som angivelig fraktet narkotika utenfor Venezuela er «ulovlige utenomrettslige henrettelser» [7].
“US officials cannot summarily kill people they accuse of smuggling drugs… The problem of narcotics entering the United States is not an armed conflict, and US officials cannot circumvent their human rights obligations by pretending otherwise.” — Sarah Yager, HRW [7]
HRW fremhever at USAs militære bruk av dødelig makt mot disse båtene skjedde uten at en umiddelbar livstruende situasjon ble dokumentert, og uten at ikke‑dødelige alternativer ble forsøkt [7]. Siden dette ikke skjer i en væpnet konflikt, gjelder menneskerettighetsreglene [7].
Mulige strategiske gevinster for USA ved et regimeskifte
Et eventuelt regimeskifte i Venezuela vil sannsynligvis gjøre landet mer mottakelig for utenlandske investeringer og samarbeid innen olje- og energisektoren [14][15]. Et USA-vennlig regime kan åpne for økt tilgang til Venezuelas enorme oljereserver og redusere risikoen for at Venezuela støtter politiske motstandere av USA i regionen [14].
Norske myndigheter og stortingspartiene uttaler seg ikke
Per i dag finnes det ingen uttalelser fra norske stortingsrepresentanter eller partier som spesifikt kommenterer de amerikanske angrepene på båter utenfor Venezuelas kyst. Norske myndigheter har begrenset seg til generelle menneskerettighetsuttalelser, som 22. september 2025 da ambassadør Tormod C. Endresen uttrykte «deep concern» over situasjonen i Venezuela [16].
Medierapportering og politisk taushet
Det er tankevekkende at mens norske medier som Aftenposten, Dagbladet og VG tydelig omtaler de amerikanske angrepene mot båter som potensielle brudd på folkeretten og menneskerettigheter [17][18][19], velger nesten ingen norske politikere å kommentere saken.
Dette paradokset reflekterer en kompleks balansegang: Politiske allianseforpliktelser med USA og NATO, risiko for internasjonal og innenlandsk kritikk, begrenset tilgang på sikkerhetsinformasjon og juridisk kompleksitet gjør at selv partier som tradisjonelt kritiserer stormaktsintervensjoner ofte vegrer seg for å uttale seg.
Både taushet og kritikk fra norsk venstreside
Partier på venstresiden, som SV og Rødt, har vært stille om de amerikanske angrepene. Flere faktorer kan forklare dette: venstresiden ønsker å unngå å fremstå som støttespillere for Maduro-regimet, som de samtidig kritiserer for undertrykkelse og manglende demokrati.
Samtidig har partiet Fred og Rettferdighet (FOR) og partileder Marielle Leraand markert en tydelig kritikk av Nobels fredspris, USAs rolle i Venezuela og norsk mediedekning [3][20]. Hun skriver blant annet:
“Fredsprisen burde legges ned helt og holdent, er min konklusjon etter årets fiasko. … Den eneste som gjør alt for at det skal bli krig, er faktisk årets fredsprisvinner.” [3]
Senere, 24. oktober, kritiserte Leraand NRK for det hun beskriver som propagandistisk dekning:
“De vier mesteparten av artikkelen til å sitere enkeltpersoner i Venezuela som NRK selv har valgt ut, og som skal fremstå som ‘sannhetsvitner’, et kjent triks i krigspropagandaen. … Årets fredsprisutdeling ved den norske Nobelkomite er allerede latterliggjort av eksperter over hele verden. Alle, utenfor Norge og NATO-land ser at dette er norsk politisk støtte til USAs varslede regimeskiftekrig i Venezuela.” [20]
Kritikk mot Nobel-komiteen
Tildelingen av fredsprisen til Machado har fått kritikk: noen mener komiteen legitimerer amerikansk maktpolitikk, ettersom Machado støtter USAs involvering [3]. Andre peker på at prisens tradisjonelle verdier som ikke-vold og internasjonal dialog kan undergraves når prisen går til en aktiv politiker i konflikt [3].
Nobels fredspris som medspiller i imperialistisk politikk
Tildelingen av Nobels fredspris 2025 til María Corina Machado fremstår ikke som et uttrykk for fred og dialog, men som en politisk handling som legitimerer amerikansk militær aggresjon og mulig intervensjon i Venezuela. Ved å gi prisen til en politiker som aktivt har oppfordret til utenlandske militære aksjoner, kobler komitéen seg til handlinger som kan karakteriseres som brudd på folkeretten og menneskerettighetene – dødelig makt uten domstolsprosess, ulovlig maktbruk mot en suveren stat, og uten FN-mandat. Dette svekker Nobels fredspris’ troverdighet fundamentalt.
⸻
Referanser
1. Machado, María Corina. Intervjuer og pressemeldinger, 2025.
2. HRW. US: Maritime Strikes Amount to Extrajudicial Killings. Washington DC: Human Rights Watch, 18 September 2025. https://www.hrw.org/news/2025/09/18/us-maritime-strikes-amount-to-extrajudicial-killings
3. Leraand, Marielle. Facebook-innlegg, 29.10.2025.
4. Al Jazeera. Trump says US struck another alleged drug-smuggling vessel, killing three, 20.09.2025. https://www.aljazeera.com/news/2025/9/20/trump-says-us-struck-another-alleged-drug-smuggling-vessel-killing-three
5. OAS. Electoral Observation Report, Venezuela 2018 Presidential Election, 2018.
6. US Department of State. Press statement on Venezuela, 2019–2025.
7. FN-pakten, art. 2.4 og 51.
8. United Nations Convention on the Law of the Sea.
9. Marc Weller. International Law and Armed Conflict. Cambridge University Press, 2020.
10. ICCPR, art. 6 og 14.
11. FN-kommisjonen mot utenomrettslige henrettelser.
12. Nils Melzer. The Handbook of Human Rights and Armed Conflict, 2023.
13. Mary Ellen O’Connell. Unlawful Killing at Sea, 2022.
14. James Petras. Venezuela and the Geopolitics of Oil, 2021.
15. Council on Foreign Relations. Venezuela Oil Resources, 2024.
16. Ambassadør Tormod C. Endresen, statement, 22.09.2025.
17. Aftenposten, 28.10.2025.
18. Dagbladet, 29.10.2025.
19. VG, 30.10.2025.
20. Leraand, Marielle. Facebook-innlegg 24.10.2025.
⸻
oss 150 kroner!


