oss 150 kroner!
Bevisfabrikasjon, bremsesvikt og norsk rettssikkerhet i grøfta.
Når en lastebilsjåfør kolliderer og et liv går tapt, er refleksen vår enkel: «sjåføren hadde ansvaret». Slik er narrativet bygget opp – moralsk, juridisk og politisk. Men hva skjer når årsaken ikke er sjåføren, men systemet? Ikke en brå brems, men en feil bremseprøve? Ikke uaktsom kjøring – men manipulerte bevis fra Statens vegvesen selv?
De siste årene har avdekket noe alle som jobber i tungtransporten allerede vet: rettssikkerheten for yrkessjåfører er svak, og staten har hatt monopol på «sannheten» i ulykker den selv er ansvarlig for å etterforske.
Den pågående skandalen rundt Statens vegvesen er ikke «enkeltsaker». Den er system.
Riksadvokaten måtte gripe inn
I januar 2020 gjorde Riksadvokaten noe helt utenom det vanlige: han stanset bruken av Statens vegvesens dataverktøy som bevis i straffesaker. Årsaken? Mistanke om feil i datagrunnlaget som kunne avgjøre skyld og uskyld i dødsulykker. Det gjaldt først CrashCube, men ble raskt utvidet til alle dataverktøy etaten brukte – Bosch, VCDS, Vagcom m.m.
Dette var ikke bagateller. Det var grunnlaget for straff.
I april 2020 kom utvidelsen: ingen rapporter fra Statens vegvesen basert på dataverktøy kan brukes som bevis inntil videre. Det finnes knapt et tydeligere signal fra norsk toppjuridisk myndighet om at noe er alvorlig galt.
Fotnoter:
[1] Riksadvokaten – «Vegvesenet: mulig feil i trafikkdataverktøy», 21.01.2020.
[2] Riksadvokaten – «Statens vegvesen og bruk av dataverktøy i straffesaker», 07.2020.
[3] Statens vegvesen – «Vegvesenet har anmeldt ansatt», 2020.
Bevisene var ikke bare feil – de var fabrikkert
Så ble det verre.
I september 2024 kom dommen: fagleder i Statens vegvesen, Roy Inge Tveitan, ble dømt til 1 år og 9 måneders ubetinget fengsel for å ha fabrikkert og manipulert bevis i 14 straffesaker:
- dødsulykker,
- drapsetterforskning og
- høyprofilerte kriminalsaker.
Han endret tekniske rapporter for å få data som ikke kunne leses fra bilens systemer til å fremstå som «utleste fakta». Et kjøretøy som umulig kunne gi kilometertall, fikk likevel notert at det hadde kjørt 89 km på en gitt dato.
Dette ble brukt som bevis i retten.
Og hvorfor skulle noen tvile? Det kom fra Statens vegvesen – staten selv.
Fotnote:
[4] Grafen – «Fagleiar i Statens vegvesen dømt til fengsel for fabrikkering av sakkyndigrapportar», 03.09.2024.
Når staten er ekspert, blir sjåføren forsvarsløs
Dette er kjerna i problemet:
Når Statens vegvesen leverer rapporter, behandler retten dem som objektive sannheter. De skrives av «ekspertgruppa» til staten. Sjåfører, vitner og uavhengige fagfolk blir redusert til «synspunkter».
Dermed er unge sjåfører, sesongarbeidere, langtransportsjåfører – ofte alene, ofte i sjokk etter ulykken – satt opp mot:
- staten som etterforsker,
- staten som kontrollerer kjøretøyet,
- staten som leverer «objektive data»,
- staten som vitner,
- staten som standardsetter og
- staten som fagmyndighet.
Dette er ikke en rettssak. Det er et monologsystem.
Og når det viser seg at statens bevis var manipulert, kollapser hele grunnmuren: hvor mange ble dømt uskyldig?
Markus «Webasto» – et norsk justismord?
I YouTube-serien «Rettssikkerhet for alle» har norske lastebilsjåfører begynt å fortelle historiene sine for første gang.
En av dem er Markus «Webasto» Myrvold.
I 2015 var han involvert i en dødsulykke. Vitner bekreftet hans forklaring. Ulykkesforløpet han ble dømt for, er fysisk umulig ut fra bevegelsesmønster for vogntog. Likevel ble han dømt.
Hvorfor?
Statens vegvesen hevdet at han «overbremset». Rulleprøven ble lagt til grunn, retten lyttet ikke til vitner og sjåføren ble gjort til syndebukk.
Senere avsløringer viser at rulleprøver for tunge kjøretøy er kjent som feilaktige i 25 år, og at etaten internt har advart mot dem siden slutten av 90-tallet.
Sjåføren ble dømt.
Systemet ble frikjent.
Rulleprøver: Den tause skandalen
Rulleprøver er standardmetoden Statens vegvesen bruker for å måle bremseeffekt. Problemet er dokumentert i interne notater fra 1999, 2002, 2005, 2006, 2013 og 2014:
- De gir et feil bilde av bremsesystemet,
- de kan føre til overbremsing i reell kjøring,
- de tar ikke høyde for last, vekt og dynamikk og
- resultatet blir feilregulering av bremsekraft.
Altså: man kan få godkjent bremser på rulleprøve – og så få bremsesvikt i virkeligheten.
Dette er ikke en journalistisk teori. Det er dokumentert i Vegvesenets egne fagnotater, og senere bekreftet av SKUP-vinnerne fra NRK Brennpunkt.
Og likevel ble ansvaret konsekvent lagt på sjåføren.
Lovverket gir sjåføren rett – men retten gir staten sannheten
I norsk lov står noe tydelig:
Forvaltningsloven § 17: Forvaltningen skal «påse at saken er så godt opplyst som mulig» før vedtak fattes.
Straffeprosessloven § 294: Retten har ansvar for å sørge for at straffesaker er «fullstendig opplyst».
Grunnloven § 95 og EMK art. 6: Alle har rett til en rettferdig rettergang i uavhengig domstol.
Likevel ble:
- Vitneforklaringer ignorert,
- alternative tekniske forklaringer satt til side,
- målefeil oversett,
- metodene hemmeligholdt og
- feilmarginer aldri oppgitt.
Når staten både er etatsleder, sakkyndig, metodemyndighet og bevisleverandør, har vi ikke lenger en rettstat – vi har et monopol.
Økonomi presser – sjåføren betaler
I tillegg kommer markedet:
- Sosial dumping,
- misbruk av EU-kabotasjeregler,
- utenlandske selskap med lønnsnivå på 1/5 av norsk nivå og
- transportkjeder som foretrekker billig sjåfør fremfor seriøs fagkompetanse.
Halvparten av alle kontroller stoppet i Norge i dag er utenlandske vogntog. Det som var unntaket i 2000, er normen i 2025.
Statens regler, kontroller og bøtesystem slår hardest mot norske sjåfører og lar billigtransport rulle videre.
Vil noen knuse norsk transportbransje?
Ikke i konspirativ forstand – men i økonomisk struktur, ja.
Billig transport er lønnsomt for:
- Kjeder,
- speditører,
- vareeiere og
- internasjonale logistikknett.
Og den som står igjen med straffen, ansvaret og skammen – er den eneste i systemet som ikke har makt: sjåføren.
Hva må skje nå?
Hvis Norge fortsatt skal kalle seg en rettstat, må dette skje:
1. Full, uavhengig gransking av alle straffesaker hvor Statens vegvesen har levert datarapporter.
2. Dobbel sakkyndighet i alle tunge ulykkessaker – en fra staten, én fra forsvarssiden.
3. Lovfestet krav om metodisk åpenhet: feilmarginer, metode, alternativ forklaring må legges frem.
4. Varsling til alle dømte i relevante saker om at bevisgrunnlaget kan være feil.
5. Oppreisning og gjenåpning – der liv er ødelagt av feil bevis, må dommer oppheves og staten ta ansvar.
Vi har hatt saker nå der staten har fabrikkert sannheten.
Det finnes ikke sterkere ord for brudd på rettssikkerheten.
Oppsummering
Dette handler ikke om én ulykke, én sjåfør eller én fagperson.
Det handler om systemet i Norge som:
- Har hatt monopol på bevisene,
- har brukt metoder som er dokumentert feil,
- har skjult feilmarginaler,
- har manipulert data,
- ,har fått uskyldige dømt
- har latt utenlandske aktører ta markedet og
- har plassert all skyld på sjåføren.
Og det handler om oss:
Tror vi fortsatt at Norge er rettferdig, bare fordi vi har bestemt oss for at det er det?
Reell rettssikkerhet begynner med et brutalt spørsmål:
> Hva hvis vi har dømt feil mennesker – basert på feilaktig og fabrikkert data fra staten selv?
Når vi tør å stille det spørsmålet, begynner rettsstaten.
Når vi unngår det, er rettsstaten bare en illusjon.
Fotnoter (aktive lenker)
1. Riksadvokaten – Vegvesenet: mulig feil i trafikkdataverktøy (21.01.2020)
2. Riksadvokaten – Statens vegvesen og bruk av dataverktøy i straffesaker (07.2020)
https://www.riksadvokaten.no/wp-content/uploads/2020/07/Statens-vegvesen-og-bruk-av-dataverkt.pdf
3. Statens vegvesen – Vegvesenet har anmeldt ansatt (2020)
https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/nasjonalt/vegvesenet-har-anmeldt-ansatt
4. Grafen – Fagleiar i Statens vegvesen dømt til fengsel for fabrikkering av sakkyndigrapportar (03.09.2024)
