oss 150 kroner!
EU liker å fremstille seg som en moralsk stormakt. Med høytidelig språk annonseres nye milliarder til Ukraina, ledsaget av selvgratulerende erklæringer om ansvar og handlekraft. I virkeligheten er dette et finansielt bedrag der regningen skyves frem i tid og veltes over på Europas befolkning. Dette er ikke solidaritet. Det er systematisk ansvarsfraskrivelse.
Det såkalte lånet på 90 milliarder euro til Kiev er ikke et lån i noen reell forstand. Ingen seriøse aktører tror Ukraina vil være i stand til å betale tilbake. Dette er et politisk vedtak forkledd som teknisk finansiering. Når EU-budsjettet stilles som garanti, betyr det at tapet er kollektivisert. Investorene er sikret. EU-kommisjonen får sitt politiske symbol. Skattebetalerne sitter igjen med ansvaret.
EU låner penger i markedet til flere prosents rente og låner dem videre til Ukraina rentefritt. Resultatet er et årlig milliardtap som belastes EUs budsjetter i årevis fremover. Dette skjer samtidig som unionen allerede er tungt forgjeldet etter pandemien. Gjenreisningspakken på 750 milliarder euro har gjort EU til en gjeldsaktør den aldri var ment å være. Avdragene starter først i 2028. Likevel fortsetter man å øke forpliktelsene, som om fremtidige budsjetter er politisk gratis.
Dette er ikke bare EUs problem. Det er også Norges.
Gjennom EØS-avtalen er Norge tett integrert i EUs økonomi, finanssystem og markeder. Når EU bygger opp en stadig større gjeldsbyrde for å finansiere en krig uten realistisk sluttpunkt, vil konsekvensene slå direkte inn i norsk økonomi. Norske myndigheter later som om dette er et EU-internt anliggende. Det er en farlig illusjon.
Norge har allerede forpliktet seg til enorme støttepakker til Ukraina. Hundrevis av milliarder kroner bevilges med minimal offentlig debatt. Pengene tas fra oljefondet og fremtidige statsbudsjetter. Det betyr at kommende generasjoner betaler for dagens politiske posering. Samtidig svekkes Europas økonomiske fundament, noe som rammer norsk eksport, norsk industri og norske arbeidsplasser.
Når EU låner dyrt, øker presset på renter i hele Europa. Norske banker er dypt integrert i europeiske kapitalmarkeder. Resultatet er høyere lånekostnader og større finansiell uro. Norske husholdninger merker det direkte gjennom dyrere boliglån og redusert kjøpekraft. Advarsler fra Norges Bank endrer ingenting. Kursen er politisk bestemt og økonomisk uforsvarlig.
Det mest alvorlige er likevel det politiske mønsteret som nå sementeres. EU bruker felles budsjetter til å forlenge en krig man nekter å diskutere fred for. Samtidig ser man bort fra dokumentert korrupsjon i Kiev. Zelensky-regimet tilføres friske midler akkurat når presset øker. Dette handler ikke om militær realisme. Det handler om prestisje, narrativkontroll og makt.
For Norge betyr dette økt press om å stille opp, betale mer og stille færre spørsmål. Vi trekkes dypere inn i et prosjekt vi ikke har stemmerett i, men full økonomisk eksponering mot. Beslutninger tas i Brussel. Regningen havner i Oslo.
EU gambler med fremtidige budsjetter for å redde sitt geopolitiske selvbilde. Norske myndigheter applauderer og åpner lommeboken. Dette er ikke ansvarlig politikk. Det er økonomisk risikospill med nasjonale interesser som innsats.
Slike spill ender sjelden godt.
Dan Viggo Bergtun er veteran og tidligere nasjonal og internasjonal tillitsmann for veteraner. Han har lang erfaring fra arbeid for veteraner og fred mellom nasjoner. Han har tjenestegjort i FN-operasjon i Midtøsten allerede i 1978 og har inngående kjennskap til United Nations-systemet som tidligere FN-ambassadør for The World Veterans Federation (WVF), Han har vært President og Generalsekretær for (WVF), og er i dag Honorary President i føderasjonen. Helt siden 1978 har han arbeidet nasjonalt og internasjonalt for veteraners rettigheter, internasjonalt samarbeid, og er en engasjert skribent i internasjonal politikk- og sikkerhetsspørsmål.
Se også:
