Krigsdagbok del 280 – 4. og 5. desember 2025

0
Shutterstock

Dette er 280. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

4. desember

«Stor risiko for at Russland kan gå til krig mot EU, mener et flertall av EU-innbyggere» – ABC Nyheter via NTB-AFP.

Hvorfor tror/mener de det? Fordi ’redaktørstyrte’ medier i NATO/EU landene juger om hva Putin har sagt. For det han sa for noen dager siden, og forsåvidt tidligere, var at han IKKE ønsker krig mot EU, men at han og Russland er klare for krig hvis EU vil ha det.

Målingen er foretatt i ni EU-land og viser riktignok at hjernevasken ikke har vært like effektiv over alt, minst i Italia.

«Målingen ble gjennomført blant 9553 respondenter fordelt på rundt 1000 personer i hvert av landene Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Polen, Portugal, Kroatia, Belgia og Nederland ved utgangen av november …..   frykten for åpen konflikt med Russland varierer. I Polen, som grenser til Russland og Belarus, svarer 77 prosent at de vurderer risikoen som svært høy. I Frankrike svarer 54 prosent det samme, og 51 prosent i Tyskland. Samtidig svarer 65 prosent av italienerne at de ser på en slik risiko som enten lav eller ikke-eksisterende».


Hva hvis 1000 nordmenn hadde blitt spurt? Jeg er redd svaret ville ha blitt omtrent det samme som i Polen.

Seinere samme dag:

«Den ekte fredsprisen i år går til ingeniøren og opposisjonspolitikeren María Corina Machado fra Venezuela» – Dagbladets Tore Ulrik Bratland om det at FIFA også skal dele ut en såkalt fredspris i år (til Donald Trump).

Men hva er ekte med den norske prisen, når man vet at den i over 100 år har blitt brukt til å tjene USA, NATO og EU? I år går den til en som ønsker USAs hjelp til å styrte Venezuelas regjering, noe som har vært USAs mål i 25 år.

Det finnes over 30 andre fredspriser, fikk jeg opgitt da jeg spurte Grok, som nevnte  disse som «andre viktige internasjonale fredspriser».

  • Seoul Peace Prize (Sør-Korea, siden 1990, hvert annet år)
  • Gandhi Peace Prize (India, siden 1995)
  • Sydney Peace Prize (Australia, siden 1998)
  • Bremen Peace Prize (Tyskland, hvert annet år)
  • Félix Houphouët-Boigny Peace Prize (UNESCO, siden 1989)
  • Four Freedoms Award – Freedom from Want / Freedom of Speech-delen regnes ofte som fredspris (USA/Nederland)
  • Right Livelihood Award (ofte kalt «den alternative nobelprisen», Sverige, siden 1980 – mange vinnere får den for fredsarbeid)
  • Olof Palme-prisen (Sverige, siden 1987)
  • Indira Gandhi Prize for Peace, Disarmament and Development (India)

Seinere samme dag:

Hvem har noensinne truet Russland? Spørsmålet kom fra en som stadig kommenterer på min Facebook.

Det korte svaret er: De 16 NATO-utvidelsene siden 1990 er trusler mot Russland, i strid med det NATO lovte til Russland da. NATO lovte det av hensyn til Russlands sikkerhet, men brøt løftet etter få år. Legg så til at flere av landene som er med i NATO har invadert Russland tidligere, opptil flere ganger.

USAs kupp i Ukraina i 2014 var en trussel mot Russland.

NATO/Norges væpning av antirussere i Ukraina siden da er en trussel mot Russland.

Uttalelser fra vestlige ledere om at de ønsker å splitte opp Russland i mange deler er trusler mot Russland.

USA/NATO/EUs pågående forsøk på regimeskifte i land som Georgia og Hviterussland er trusler mot Russland.

USAs 12 baser i Norge er trusler mot Russland. Osv, osv. Hvis du ikke skjønner dette mangler du rett og slett empati.

Er Russland en trussel mot Vesten? Nei, jeg ser det sånn at Russland ønsker å beholde det de ble sittende igjen med etter den kalde krigen, nemlig et nøytralt Øst-Europa. Dette mens USA/NATO/EU bit for bit har lagt Øst-Europa (og resten av verden) under seg, så langt det har vært mulig.

Russland sa STOPP til dette allerede i 2007, særlig med tanke på at NATO ville ha Ukraina og Georgia som medlemmer. Da USA/NATO/EU i 2014 likevel bestemte seg for å ta Ukraina fikk Russland nok. Alle som har empati skjønner det.

Måten Russland reagerte på da og i 2022 er absolutt diskutabel. Men det er ikke vanskelig å forstå at russerne følte seg truet, særlig fordi USA/NATO/EU ignorerte ALLE advarslene. Russerne hadde til slutt ingen grunner til å tro at Vesten hadde gode hensikter. Og jeg gjentar: Hvis du ikke forstår det mangler du rett og slett empati.

Seinere samme dag:

Jeg er glad jeg slipper å juge for å tjene til livets opphold, som kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.

Nederland og Spania boikotter neste års Eurovison fordi Israel skal være med, muligens også flere land. Det burde naturligvis Norge og NRK også ha gjort, som en konsekvens av at de boikotter Russland og Hviterussland. Det at Fürst Haugen ikke tror på boikott og «ikke tar side» er derfor en ren løgn.

5. desember

«This edition speaks of attempts to bring Belarus into the war against Russia, US-soldiers in Ukraine and more».

Min 23. ‘krigsdagbok’ på engelsk. ‘Dagbøkene’ er basert på mine notater på Facebook fra Russlands invasjon 24. februar 2022, og vil forhåpentligvis gi nyttige og kanskje tankevekkende tilbakeblikk på krigen, hvordan den utviklet seg og hvordan synet på krigen utviklet seg. Denne tar for seg tidsrommet 28. juni til 3. juli 2022. Abonner gjerne og del videre, om du vil. https://norwegiandissident.substack.com/p/war-diary-part-23-june-28-to-july

Seinere samme dag:

Det at FIFA er korrupt er ingen nyhet. Like korrupt som Nobelkomiteen, kan vi si nå som FIFA har gitt en ’fredspris’ til Donald Trump.


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok


Se også:

Forrige artikkelVesten i Ukraina: Mellom Trumps profittjageri og den krigerske innstillinga til Rutte & Co
Neste artikkelEpstein-arkivet: Kontrollert åpenhet – og statens beskyttelse av makt
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord