oss 150 kroner!
Da president Trump sparket, mobba, sjikanerte og latterliggjorde de europeiske politiske lederne i EU var dette et sjokk som de til dels ikke har kommet seg etter, inklusive sjølutnevnte, ikke-valgte ledere som von der Leyen og Kaja Kallas.
Hele verdensbildet deres raknet da Trump tydelig ga uttrykk for at om EU ønsker sikkerhet, må de betale for det sjøl, og ikke være gratispassasjerer på sikkerhetsgarantier fra USA. Han formulerte det også sånn at om de ikke stilte opp med et forsvar for egen sikkerhet, kunne Russland og Putin bare ta dem.
Forvirringen var total og de europeiske lederne var som skipbrudne som klamrer seg til hverandre for å unngå å synke. Reaksjonene etterpå er som reaksjonen fra et psykisk mishandlet barn eller kvinne av en brutal og nedvurderende far eller mann. Servilt krypende og innsmigrende for å forsøke å unngå ny verbal sjikane eller det som verre er.
Om det opplevdes ille nok som det utfoldet seg i våres og sommer, er det ingen bedring i sikte når det gjelder president Trump sin forakt for Europas statsledere.
https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/trump-slakter-europa-i-ferskt-intervju/18367250
Fortsatt støtte til krigen i Ukraina mot Russland er nå det middelet som skal hindre EU i å sprenges. En svekket autoritet innad med økt opposisjon innenfor flere EU-land skal kompenseres med et forsøk på økt militær autoritet utad. Muligens forsøke å berge rest-NATO, som uansett vil ramle fra hverandre uten USA og muligens bygge opp Vestunionen som EUs militære arm. Norge vil i et sånt scenario søke nærmere samarbeid med Storbritannia, Nederland og de nordiske landene.
Hele pakka med å forsøke å spille inn at de vest-europeiske Nato-landene skulle danne en koalisjon av villige som skal plassere styrker som en buffer i Ukraina mellom Russland og de ukrainske styrkene er et uttrykk for hybris, overmot når man forsøker å gi inntrykk av at man har kraft og kontroll. Alt for å dekke over at mye rakner.
Har EU tenkt igjennom hva det vil innebære? Om noen NATO-land setter inn styrker i Ukraina, vil de da opptre som NATO eller som militære styrker fra det landet de kommer fra. Om et av de blir beskutt av Russland, er det da et angrep på det landet og er da, Russland i krig med landet, eller bare i krig med styrkene i Ukraina? Er et angrep på et av NATO-landene sine styrker i Ukraina, å betrakte som et angrep på alle NATO-land og artikkel 5 skal utløses? Også evt. NATO-land som har reservert seg? I tillegg formuleres det fra EU hold at de ønsker sikkerhetsgarantier fra USA. Altså et USA som lar EU seile sin egen sjø tror man vil være sikkerhetsgarantist for noe som kan resultere i en full krig med Russland under gitte forutsetninger. Her trenger man ikke stille mange titalls spørsmål for å avsløre idiotiet. Det holder med en handfull.
I går kveld søndag 28. desember hadde president Zelenskij et møte president Trump for å diskutere punkter i den siste fredsplanen fra USA.
Etter det blir ventelig nye runder med Russland og kanskje EU.
Jeg hadde 22. desember et innlegg her:
Der gjenga jeg i ekstrem kortform hva som er henholdsvis russiske og ukrainske målsettinger i denne krigen:
«Tar man utgangspunkt Russland og Ukrainas krav ved inngangen til denne krigen i 2022, er konklusjonen så langt ganske klar.
Russland krevde demilitarisering inklusive denazifisering av Ukraina, respekt for russiskspråklige, og autonomi / innlemmelse i Russland av Krim, Luhansk, Donetsk, Zaporizia og Kherson, samt garanti for at Ukraina aldri blir en del av Nato eller at Nato tropper utplasseres.
Ukraina sine krav var diametralt motsatt ved at de vil ha Russland ut av alle tidligere områder inklusive Krim, samt regimeendring i Moskva».
Gjensidig utelukkende mål. Hvem er nærmest sine mål etter snart 4 års krig?
Territorielt er det helt tydelig russerne. De har hele Krim og Luhansk, og 2/3 til 3/4 av henholdsvis Donetsk, Zaporitzia og Kherson.
Samtidig har Russland også erobret små deler av Kharhiv og Dnieproprotovsk. Disse områdene vil Russland kanskje ønske å bytte mot hele Donetsk.
Dette er spekulasjoner, men bygger på en erkjennelse av at Russland har militær framgang i krigen.
Russland vil sannsynligvis være villig til å fortsette krigen for å oppnå sine territorielle mål. De kommer ikke til å akseptere Nato-styrker fra Europa eller USA, for det vil være å undergrave en vesentlig del av begrunnelsen for invasjonen i 2022 og vil slå politisk tilbake på ledelsen i Kreml i forhold til egen befolkning.
Så for å konkludere: Russland vil ikke gi fra seg noen av de opprinnelige 5 fylkene og vil stille krav som holder Nato ute og framtidige militære styrker på et betraktelig mindre nivå enn det skisserte 600-800 tusen.
Om Russland skulle fravike dette og være villig til å akseptere mindre territorier og akseptere såkalte fredsbevarende styrker fra eller utafor Nato, vil det være et uttrykk for hva jeg behandlet i en artikkel i går. At utmattelseskrigføringen, som virker begge veier, har svekket Russland mer enn hva det gis inntrykk av, og at de også ser seg tjent med en fred nå.
Denne artikkelen er nummer 6 i en serie som har emneknaggen @Ukrainakrig.
