oss 150 kroner!
Etter timer med forhandlinger (til kl. 03 natt til i dag) droppet EU-lederne planen om et «reparasjonslån» sikret mot russiske eiendeler. Årsak: Belgia krevde sterkere garantier mot juridisk og finansiell risiko (f.eks. søksmål fra Russland), og det ble for komplisert/politisk splittende. I stedet gikk man for Plan B: Et rentefritt lån på 90 milliarder euro til Ukraina for 2026–2027, finansiert ved felles opptak på kapitalmarkedet, sikret mot EU-budsjettet. Dette er i praksis en form for felles gjeld og bryter dermed mot prinsipper som ikke minst Tyskland har vært knallharde på tidligere.
Financial Times skriver:
«Enigheten om å bruke EUs skattebetalermidler i stedet for Russlands penger er et politisk nederlag for Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og presidenten for Europakommisjonen Ursula von der Leyen, som hadde kjempet for erstatningslånene og forsøkt å presse Belgias statsminister Bart De Wever til å oppheve sine innvendinger».
Ukrainakrigen er et finansielt pyramidespill
Denne desperate løsninga viser i hvor høy grad Ukrainakrigen er et finansielt pyramidespill. I et pyramidepill er det helt avgjørende at man får stadige injeksjoner av friske penger hele tida slik at de som startet spillet skal gå ut med fortjeneste. Dette EU-lånet er ikke en gang friske penger. Det er ny gjeld som er tatt opp mot sikkerhet i hva? Ingenting, kun røyk og varm luft. «Sikkerheten» er liksom at Russland en gang i framtida skal tvinges av et seirende EU til å bite i graset og betale for gjenoppbygging av Ukraina. Men det finnes ikke noe seirende EU. Russland vinner krigen og kommer ikke til å betale noe som helst, men heller kreve erstatning fra Ukraina, EU og NATO.
Slik ser svindel og økonomisk kriminalitet ut. EU viser seg mer og mer som en mafia, et gangstersyndikat som bruker gangstermetoder.
Og som i vanlige pyramidespill finnes det klare vinnere.
Hvem tjener økonomisk på krigen?
Finansinstitusjonene står på topp som vinnere. Og når EU-borgerne skal tvinges til å betale på et felleslån er det BlackRock og de andre finansgigantene som raker inn fortjenesten.
Den vestlige forsvarsindustrien har hatt en enorm oppsving siden 2022:
- Amerikanske selskaper som Lockheed Martin, RTX (Raytheon) og Northrop Grumman har sett aksjekurser og overskudd skyte i været. Mye av USAs Ukraina-støtte (over 66 milliarder dollar i militær hjelp) går direkte til å fylle opp lager og produsere nytt utstyr – penger som havner hos disse selskapene.
- Europeiske aktører som Rheinmetall (Tyskland) og BAE Systems (UK) har rapportert rekordoverskudd, delvis takket være økt forsvarsbudsjett i NATO-land og leveranser til Ukraina.
Flere analyser (fra bl.a. Quincy Institute, ORF og SIPRI) peker på at krigen fungerer som en «profitt-maskin» for det militærindustrielle komplekset: Jo lenger konflikten varer, jo mer ammunisjon, raketter og systemer må produseres og erstattes.
Støtten er en kontinuerlig strøm av nye midler (fra skattebetalere i Vesten) for å holde Ukraina flytende militært og økonomisk. Uten nye pakker risikerer systemet kollaps (Ukraina går tom for penger/våpen). De som «startet spillet» (vestlige ledere som støttet opprustning og NATO-utvidelse) får geopolitisk gevinst (svekket Russland), mens forsvarsindustrien får direkte profitt.
Vår arbeidshypotese er at det også i det politiske apparatet sitter folk som får sine kickbacks så lenge de klarer å holde svindelen gående. Noen vil kalle dette en «konspirasjonsteori», og det er det. Det er en teori om at i et spill med en innsats på hundrevis av milliarder dollar og der det er velkjent at det blir tatt unna 10-30% i korrupsjon, så finnes det også politiske mellommenn og aktører som får sine smøremidler. Og som alle andre teorier så er den sann hvis fakta i ettertid kan bekrefte at det har pågått en slik sammensvergelse. Som sagt: en arbeidshypotese. Og EU-toppene oppførte seg i går så desperat at bare det alene indikerer at det er mye i den.
Til sjuende og sist er det EU-borgerne som bærer risikoen og de finansinstitusjonene som kjøper opp låneobligasjonene til EU på markedet vil vite som Shylock i Shakespeares Kjøpmannen i Venezia å sikre seg sitt «pund med kjøtt».
Litt underholdende og veldig tragisk er det at det fortsatt finnes folk i Norge som kaller seg sosialister og som faktisk fortsatt tror at dette handler om «solidaritet med det ukrainske folket».
