EU med hodeløse forsøk på å stjele russiske eiendeler – sentralbanken sier nei

«Ny EU-plan skal sikre at Ukraina får over 1000 milliarder kroner», skriver ABC Nyheter. «EU-kommisjonen har lagt fram sin plan for å skaffe store midler til Ukraina ved å ta opp lån og bruke fryste russiske midler».

– Vi presenterer løsninger for å bidra til å dekke Ukrainas finansielle behov for de neste to årene, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en uttalelse.

Detaljene i forslaget ble som ventet presentert av EU-kommisjonen onsdag. Én mulighet i forslaget er å bruke fryste russiske midler som sikkerhet for et stort lån til Ukraina.

Ifølge nyhetsbyrået AFP er det snakk om å skaffe 90 milliarder euro til Ukraina over to år. Summen tilsvarer over 1000 milliarder kroner.

– Ukraina står overfor et avgjørende veiskille. Vi kan utruste dem med midler til å forsvare seg selv og føre fredssamtaler fra en styrket posisjon, sier von der Leyen.

Den europeiske sentralbanken sier NEI

Dette forsøket på å støtte Ukraina med frosne russiske eiendeler har lidd et nytt tilbakeslag fra Den europeiske sentralbanken, som advarte om at planen ville bryte EU-traktater og undergrave institusjonens uavhengighet.

Nyheten, som først ble rapportert av Financial Times, representerer et nytt tilbakeslag for EU-kommisjonens planer.

«Et slikt forslag er ikke under vurdering, da det sannsynligvis ville bryte EU-traktatretten som forbyr monetær finansiering», sa en talsperson for ECB i en uttalelse.

Belgias statsminister forkaster planen

Belgias statsminister Barth De Wever gikk hardt ut mot planene om et erstatningslån i et sterkt formulert brev til Ursula von der Leyen, og kalte det farlig og galt. Europeiske tjenestemenn vurderer seriøst et mellomlån nå som klokken tikker ut til desembertoppmøtet. Belgias motstand anses som forankret og urokkelig.

«Hvorfor skulle vi på denne måten begi oss ut i ukjent juridisk og økonomisk farvann med alle mulige konsekvenser, hvis dette kan unngås?», sier De Wever til presidenten for EU-kommisjonen i brevet. «Jeg vil aldri forplikte Belgia til å bære risikoene og eksponeringene som ville oppstå ved muligheten for et erstatningslån på egenhånd».

De Wever høyner innsatsen og krever «juridisk bindende, ubetingede, ugjenkallelige, solidariske garantier på forespørsel» for å dekke eiendelene på 185 milliarder euro og alle potensielle konsekvenser, som voldgiftskostnader, renter, tap av investeringsmuligheter og til og med «kvantifisering av økonomisk innvirkning på Russlands sentralbanks kredittverdighet».

Han ber også om full dekning for Euroclears beholdninger i «Russland-vennlige jurisdiksjoner», som han sa kan bli gjenstand for gjengjeldelsestiltak fra Kreml.

«Noen mener kanskje at dette bare er en teoretisk eksponering. Jeg påpeker at denne faren tvert imot er reell og sannsynligvis vil skje», skriver De Wever.

EUs korthus vakler

Dette setter EU-planen i fare, og kommisjonen jobber nå med alternativer for å sikre likviditet. Lånet er ment å dekke Ukrainas finansielle og militære behov for 2026–2027 (ca. 45 milliarder euro årlig), men beslutning utsettes trolig til EUs toppmøte 18. desember. Uten dette risikerer Ukraina budsjettkrise tidlig i 2026.

Norge har allerede sagt nei til å garantere hele eller deler av lånet alene (finansminister Jens Stoltenberg kalte det «uaktuelt»).

Korrupsjonsanlagene nærmer seg Zelenskij sjøl

Nære medarbeidere av Zelenskij er blitt anklaget for korrupsjon i ei sak som i første omgang dreide seg om tjuveri av 100 millioner dollar (en dråpe i Ukrainas hav av korrupsjon).

De sentrale aktørene har vært:

Timur Mindich (kodenavn «Professor»). Forretningsmann med bånd til Zelenskyjs produksjonsselskap Kvartal 95; mistenkt leder av nettverket. Han flyktet til Israel bare timer før han skulle ha blitt arrestert.

Oleksiy Chernyshov, tidligere visestatsminister og minister for samfunn (2020–2025). Tiltalt for å ha mottatt 1,2 milliarder dollar, varetektsfengslet med kausjon på 1,23 millioner dollar.

German Galushchenko, tidligere energiminister (til juli 2025), nå justisminister. Avskjediget, hjemmet ransaket. Anklaget for å ha godkjent korrupte kontrakter.

Svitlana Hrynchuk, nåværende energiminister. Avskjediget, ikke direkte anklaget, men knyttet til departementet.

Andriy Yermak, Zelenskyjs stabssjef (siden 2020), sentral i fredsforhandlinger. Hjem og kontor ransaket 28. november, trakk seg samme dag.

Anklagene utvides

3. desember åpnet NABU saker mot 70 medlemmer av Zelenskyjs eget parti (Servant of the People) i parlamentet. Dette har skapt panikk i Kyiv, med rykter om at politikere flykter til Moskva for å forhandle separat. Zelenskyjs team beskrives som «toksisk», og tilliten til ham er halvert ifølge interne meningsmålinger.

Og fortsatt snakker vi om toppen av isfjellet. Eksperter på økonomisk kriminalitet snakker om at det totale beløpet kan dreie seg om mellom 10 og 15 prosent av de 350 milliardene doller som har flytt inn i Ukraina.

Tidligere utenrikssjef i EU arrestert for korrupsjon

Federica Mogherini, som var EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2014 til 2019, er nylig havnet i søkelyset på grunn av en alvorlig korrupsjons- og bedragerisak. Den 2. desember 2025 ble hun midlertidig pågrepet av belgisk politi i Brussel som del av en etterforskning ledet av Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO). Hun ble løslatt samme døgn, da man vurderte at det ikke forelå fluktfare.

Etterforskningen dreier seg om mistanke om bedrageri knyttet til EU-finansierte opplæringsprogrammer for unge diplomater, spesielt gjennom EUs diplomatiske akademi (EU Diplomatic Academy).

EPPO mistenker at anbudsprosessen ble manipulert for å favorisere College of Europe, der Mogherini har vært rektor siden 2020. Mistankene inkluderer bruk av intern informasjon om evalueringskriterier, korrupsjon og interessekonflikter – blant annet fordi Mogherini tidligere var øverste sjef for EEAS, som sto for anbudet.

3. desember 2025 kunngjorde EPPO at Mogherini og to andre personer er formelt siktet for:

• Anbudsbedrageri og korrupsjon.
• Interessekonflikt.
• Brudd på taushetsplikt i embetet.

De to andre siktede er:

• Stefano Sannino, høytstående EU-tjenestemann og tidligere generalsekretær i EEAS (nå generaldirektør for Midtøsten og Nord-Afrika i Kommisjonen).
• Cesare Zegretti, senior medarbeider ved College of Europes ledelsesavdeling.

Politiet gjennomførte razziaer i EEAS’ hovedkvarter i Brussel, på College of Europe i Brugge og i Mogherinis hjem. Alle tre ble pågrepet, avhørt av belgisk føderalt politi og deretter løslatt.Reaksjoner og konsekvenser

Sjokkbølger i EU-miljøet: Saken har rystet Brussel-eliten, der både Mogherini og Sannino er kjente profiler. College of Europe har uttalt at de samarbeider fullt ut med myndighetene og opprettholder høye integritetsstandarder.

Ingen av de siktede (Mogherini, Sannino eller Zegretti) har kommentert saken offentlig.

Mogherini, som er medlem av Italias Demokratiske parti (PD) og tidligere var italiensk utenriksminister (2014), ble tidligere hyllet for sin rolle i blant annet Iran-atomavtalen. Denne skandalen er imidlertid den mest alvorlige i hennes karriere så langt.Etterforskningen pågår fortsatt, og flere detaljer kan komme frem i ukene som kommer.

Gjennomkorrupt på alle bauger og kanter

Det korrupte EU vil altså gjøre seg til internasjonal stortjuv ved å stjele russiske midler for å pøse det inn i et Ukraina der systemet er korrupt fra presidenten og nedover.

Det er status for den «verdibaserte» «internasjonale orden» som EU – og Norge står for.

Regjeringa Støre og dens støttepartier forsetter å pøse milliarder av norske skattekroner inn i dette avløpet.