oss 150 kroner!
Ansatte ved tenketanken CSIS i Washington opplyste ikke at organisasjonen de jobber for får penger fra blant andre Exxon og Lockheed Martin.
Av Nick Cleveland-Stout.
Responsible Statecraft, 22. desember 2025
Samtidig som USA truer med å ta «olje, land og andre eiendeler» fra Venezuela, er ansatte ved Center for Strategic and International Studies, en tenketank delvis finansiert av forsvarsentreprenører og oljeselskaper, ivrige etter å bidra til å fremme et offentlig argument for regimeskifte og investeringer. «USA bør satse stort» i Venezuela, skriver CSIS-ekspertene Ryan Berg og Kimberly Breier.
Både America’s Quarterly, som publiserte essayet, og forfatternes arbeidsgiver er tilfeldigvis finansiert av aktører som Lockheed Martin og ExxonMobil, noe som ikke oppgis i artikkelen.
I artikkelen, med tittelen «A roadmap for Venezuela’s Future Transition», argumenterer Berg og Breier med at fordelene ved regimeskifte i Venezuela veier tyngre enn risikoene. «Status quo for det undertrykkende, kriminelle Maduro-regimet i hjertet av den vestlige halvkule, er langt verre enn risikoene som ligger i det endringspresset som det venezuelanske folket allerede stemte for», argumenterer Berg og Breier. Venezuela, sier de, kan være annerledes enn Irak og Libya.
Regimeskifte ville uten tvil være en fordel for forsvarsentreprenører. «Hele våpenindustrien er satt til å tjene på oppbyggingen og utsiktene til krig», sa Stephen Semler, journalist og medgrunnlegger av Security Policy Reform Institute, til Responsible Statecraft forrige måned.
General Atomics, som mottok en kontrakt på 14,1 milliarder dollar i september for anskaffelse og vedlikehold av sine MQ-9 Reaper-systemer, som har blitt brukt i angrep på båter utenfor Venezuelas kyst, ga CSIS over 250.000 dollar i 2024. Lockheed Martin, som produserer F-16 jagerfly som har blitt utplassert til Puerto Rico, ga CSIS over 250.000 dollar. Boeing, som produserer B-52-flyene som er på ukentlige oppdrag nær Venezuela, donerte i år over 100.000 dollar til tenketanken.
Council of the Americas, utgiveren av Berg og Breier-artikkelen, finansieres også av mange selskaper som kan tjene på disse anbefalingene, inkludert Lockheed Martin, Exxon, Boeing og ConocoPhillips. Council of the Americas svarte ikke på en forespørsel om kommentar.
Berg og Breier argumenterer også for at USA bør åpne Venezuela for utenlandske investeringer når Maduro er ute. En ny bilateral investeringsavtale, sier de, «bør definere reglene for handel og investering og sikre stabilitet og robuste beskyttelser for investorer og deres investeringer», med olje som den viktigste økonomiske drivkraften.
Oljeselskapene ville også ha mye å tjene på disse anbefalingene. Ifølge Axios har to oljeselskaper allerede undersøkt de 1,9 millioner fat olje USA nylig beslagla fra en venezuelansk tanker. Fernando Ferreira, direktør for Geopolitical Risk Service i Rapidan Energy Group, sa til Politico at selv om oljeselskaper kan være forsiktige med den politiske risikoen, «er det definitivt en latent interesse i Venezuela». Etter at president Biden lettet på sanksjonene mot Venezuela i 2022, viste oljeselskapene raskt interesse.
Exxon og ConocoPhillips har lenge hevdet at de har krav på milliarder av dollar i kompensasjon fra Venezuela på grunn av beslaglagte eiendeler. Exxon donerte 250.000 dollar til CSIS i år. ConocoPhillips, som søker 8,7 milliarder dollar fra Venezuela for beslaglagte eiendeler, ga i år over 50.000 dollar til tenketanken. Stephen Miller, en topprådgiver for Trump, skrev på X at beslagleggelsen av disse eiendelene «var det største registrerte tyveriet av amerikansk rikdom og eiendom».
CSIS er åpen om sine givere, selv om lesere av America’s Quarterly må navigere til tankesmiens donorside for å se disse potensielle interessekonfliktene. CSIS’ regler for etikk sier at tenketanken «beholder endelig beslutningsmyndighet når det gjelder program- og prosjektforskningstemaer, foredragsholdere og deltakere i aktiviteter og innholdet i rapporter. Der det er hensiktsmessig, vil CSIS-forskere vurdere innspill fra givere om disse spørsmålene».
I en e-post til Responsible Statecraft sa kommunikasjonssjef for CSIS, Alex Kisling, at tenketanken «ikke har mottatt donorinnspill knyttet til nylig amerikansk aktivitet rundt Venezuela, og vi er trygge på at våre transparenspraksiser gir klar opplysning om våre finansieringskilder».
CSIS har også vært vertskap for den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado. I desember i fjor talte Machado på et arrangement til CSIS, hvor hun lovet å «utvikle energisektoren, olje, gass og fornybar energi for å gjøre Venezuela til den mest attraktive energipartneren på den vestlige halvkule». Machado, som sier hun er klar til å ta over den venezuelanske regjeringen, har sendt Trump-administrasjonen en plan for de første 100 timene og 100 dagene etter regimeskiftet.
Berg og Breiers forslag om å «gå stort ut» i Venezuela deles ikke av alle analytikere av en mulig konflikt. En RAND-studie fra 2023, fant at amerikansk militær intervensjon i Venezuela «ville være langvarig og ikke lett for USA å trekke seg ut av når de først begynner sitt engasjement». Statsviterne Alexander Downs og Lindsey O’Rourke advarte i en nylig artikkel i Foreign Affairs, om den forestående konflikten i Venezuela og at slike regimeskifteoperasjoner historisk sett er «kaotiske og voldelige».
Denne artikkelen er hentet fra Responsible Statecraft:
Experts at oil & weapons-funded CSIS: ‘Go big’ in Venezuela
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Nick Cleveland-Stout er forskningsassistent i Democratizing Foreign Policy-programmet ved Quincy Institute. Tidligere har Nick forsket på forholdet mellom USA og Brasil som Fulbright-stipendiat i 2023 ved Federal University of Santa Catarina.
Et par artikler som omhandler O’Rourkes forskning og en bokmelding av «Dying by the Sword»:
