oss 150 kroner!
Hvorfor Kina drar fra: Framveksten av et systemisk innovasjonssystem. Jeg har tidligere sett på Europas innovasjonsbarrierer: Et målstyringssystem fra forrige århundret og et byråkrati som bare vokser.
I denne artikkelen ser jeg på hvorfor spesielt Kina drar fra. Forklaringen ligger mye dypere enn teknologi. Det handler om systemtenkning og utvikling av det de kaller «kvalitetsbaserte produktivkrefter».
Det vi nå vet om den 15. femårsplanen i Kina (2026-2030) viser noen interessante trekk og som setter utviklinga i Europa i perspektiv. Xi Jinping kaller det kommende ti-året for perioden da Kina skal være modernisert. Han sier i en tale til sentralkomiteen i kommunistpartiet tidligere i år, at «Vi må forstå sammenhenger og anvende systemtenkning i alle strategiske planprosesser». La oss se på hva dette innebærer:
Jeg spurte KI hva «kvalitetsbaserte produktivkrefter» innebærer og fikk svar at dette er sammenhengen mellom fire nøkkelkomponenter:
- Vitenskap og teknologi. Dette omhandler områder som kunstig intelligens, halvledere, romfart, bioteknologi, kvantedata. Politikken er å se på disse teknologiene som utgangspunkt for nye teknologiske gjennombrudd.
- Talent og menneskelig kapital som omfatter utdanning, forskerutdanning, entreprenørskap. Universiteter og helt ned til grunnskole bruker kunst og forming og det vi kalte «sløyd» for å utvikle talent. Kina knytter «menneskelig talent» til begrepet nasjonal læringskapasitet.
- Systemledelse og systemisk læring. Evnen til å koordinere store prosjekter, integrerte innovasjonssystemer, visualisering og samarbeidsarkitektur og utvikling av sterke institusjoner.
- Grønn og bærekraftig produktivitet. Sirkulærøkonomi, naturbaserte løsninger, grønn energi.
Vi ser her et kvalitativt skifte fra arbeidsintensiv industri, lavkost eksport og kopiering, til en kunnskapsdrevet og selvforsynt økonomi. Xi Jinpings innspill til den 15. femårsplanen gjør en ting svært tydelig: De planlegger ikke bare økonomisk utvikling, de planlegger framtidas kunnskapssystem.
Hva med Europa?
De fleste europeiske land har ledere som kappes om å tilpasse seg «rektor» i Det Ovale Kontor. Det er ingen tegn til en strategisk visjon. Og de blir mer og mer frikoblet fra realitetene. Igjen står patetiske ønsker om å gå tilbake til «slik det var» da Europa var verdens sentrum og kunne forsyne seg av resten av verdens ressurser. Samtidig utvikler de et EU-byråkrati som ligner mer og mer på det gamle sentraliserte sovjetbyråkratiet. Ledelsesfilosofien bygger på gode gamle Frederick W. Taylors «vitenskapelig ledelse» kjennetegnet av atskilt planlegging og utførelse, ekstrem arbeidsdeling (funksjonelle siloer) og sentral inspeksjon og kontroll. I offentlig sektor har dette fått navnet New Public Management som bare er gammelt mig på nye flasker.
Kineserne derimot, har bygget videre på en blanding av dialektisk materialisme, maoisme, Dengs «bli rik først»-filosofi, og ikke minst – tusenårig konfusiansk filosofi. Samtidig som de adapterer seg til gode læreeksempler: En venn av meg var på Toyotas treningssenter i Nagoya i fjor. Der var han og noen få nordmenn på studiebesøk, ingen andre europeere, men busslast på busslast med kinesere! Toyotas Lean baserte læringssystemer er godt kjent i Kina.
La oss lære ved å sammenligne Kina med Europa.
Kunnskapsstrategi
| Kina | Europa |
| Utdanning er nasjonal strategi: Nøkkel til høykvalitets produktivkrefter | Utdanning er sektorpolitikk med svak strategisk eller utydelig strategisk kobling. |
Systemdesign – samarbeidsarkitektur
| Kina | Europa |
| Integrerte innovasjonskjeder (skole-forskning-industri-stat) | Silostruktur med byråkrati, venting og dårlig flyt. |
Realfag
| Kina | Europa |
| Verdens største «STEM pipeline». Kina utvikler en sammenhengende utdanningslinje innen realfag, ingeniørfag og teknologi. | Lav interesse for realfag og matte, mer «humaniora», mangel på ingeniører. |
Innovasjonssystem
| Kina | Europa |
| Målretta raske forsøk, koordinert systemisk læring, systemledelse. | Seine feedback sløyfer, byråkratisk F&U system, funksjonelle barrierer (fag/funksjoner/virksomheter) |
Kort oppsummert. Kina utvikler et koordinert talent og innovasjonsmaskineri. Europa henger fast i et fragmentert system med dårlig flyt.
Men hva med Norge?
Når vi sammenligner Norge med USA, Kina eller Europa er det lett å se at vi mangler størrelse, kapasitet og industrikraft. Men tar vi på oss læringssystembrillene, tegnes et helt annet bilde. Norge har de kulturelle og institusjonelle forutsetningene for et verdensledende læringssystem gjennom Den norske arbeidslivsmodellen. Vi har bare ikke bygget den visuelle samarbeidsarkitekturen rundt det – ennå.
Det er tema for neste artikkel.
