oss 150 kroner!
De 28 punktene, en hjelp til EU, ikke til Russland.
Når det gjelder krig, særlig i Europa, virker det som om kunnskapene om hva en krig er, er fullstendig fraværende. Kanskje ikke så rart, da Europa sia 1970-tallet har blitt politisk styrt av moralsk rettferdighet frakopla ethvert spor av realisme, det som gir stater makt: Tilgang til råvarer, en økonomi som gir overskudd, monopol på et voldsapparat som beskytter staten mot indre og ytre fiender og et sjikt av mennesker og klasse som er i stand til å styre landet.
Dynka av moralsk rettferdighet særlig for minoriteter, forstår ikke europeiske ledere, etterfølgere av dem som har styrt verden det siste halve tusen år verken hvorfor det blir krig, og hva som er krigens vesen. Derfor tror de også at krigen i Ukrania kan vinnes gjennom møter i ballsaler i slott med moralske oppfordringer om «rettferdighet», ikke av våpnenes tale på slagmarken.
Men den «rettferdige moral» for menns rett til å bli kvinner, er uten betydning i en krig. Når Ukraina og Europa for hver dag som går taper meter for meter og ressursene i soldater og våpen er svakere enn Russlands, er det bare smuler, om det, som kan bli Ukraina til del i en avtale.
Hitler-Tyskland fikk ingenting etter å ha tapt verdenskrigen, ikke en gang Norge som Tyskland prøvde å beholde fordi tyskerne hadde 350 000 soldater her ved krigens slutt.
Den militære realiteten er at Ukraina på vegne av Europa ikke kan vente seg noe som helst av en avtale om krigens slutt. Det er moralske drømmerier å tro at avtalen kan bli noe ennet enn en kapitulasjon, diktert av Russland. For verdenskrig blir det neppe for Europas støtte til Ukraina.
Ukraina har ikke våpnene, soldatene og ressursene til å kaste Russland ut av Ukraina, og heller ikke langrekkende bomber til å utslette Moskva og Russlands byer. Ikke er Europa i stand til å mobilisere for å jage Russland ut heller. En seier i Ukraina er «livsviktig», eksistensielt, avgjørende for den store atommakten Russlands eksistens, ikke for dagens ledelse i USA og heller ikke for de moralske drømmerne i EU-Europa. Det vil nok bli lettere for de oppblåste EU-Europa-lederne å tåle det kommende nederlaget i Ukraina gitt alle de andre dystre utsiktene EU nå står overfor. Med sjølvalgt struping av energitilgangen med kraftig prisøkning av energi på grunn av religiøse dommedagsvarsler som innledning til oppløsning av EU.
28. punkts forslaget: Et redningsforsøk for Ukraina/EU?
Gitt forholda på slagmarken. Det er resultatene som teller, ikke ønskene. Akkurat som det er de manglende resultatene for EU-Europas ledere i klimakonferansen COP30. Ukraina har ikke militær framgang, de får ikke nok våpen og de har knapt soldater til å håndtere det de har av våpen. Det er ikke sånn situasjonen ønskes av støttespillerne til dagens regime i Ukraina, innsatt ved et militært kupp av fredsprisvinner Obama i 2014. Men det er sånn situasjonen er. For hver dag som går, taper det regjerende regimet i Ukraina. Så lenge de ikke har kapitulert, har de et forhandlingsutgangspunkt. Men når krigens retning er helt åpenbar, går det mot kapitulasjon. Da får Ukraina ingenting, ikke noe som helst. Heller ikke EU. Derfor er av avtale nå, når Ukraina fortsatt har noen militære festepunkter, gunstig for EU. Ikke når kapitulasjonen er et faktum.
Derfor har EU mest å tjene på en avtale nå, før alt er mista. USA vil også ha en avtale nå for å ikke miste tilgangen til jordressursene som USA påtvang Zelenskyj.
Illusjonen: Russland vil overta konkursboet Ukraina
Det er egentlig litt latterlig, men viser bare hvor kortenkt moralistsjiktet er, når de tror at Russland vil overta og styre hele Ukraina. Det er ikke bare et konkursbo, det er et fullstendig rasert land økonomisk, militært og politisk. Det vil sjølsagt ikke Russland bruke tid og penger på. Det overlates til de villige EU-lederne, de vil entusiastisk bygge opp rest-Ukraina igjen, ikke sant? I EU vasser de nå av økonomisk overskudd og politisk gjenoppbyggingsvilje, ikke sant? Og garantert, fra Trumps USA kommer det ikke én dollar.
Fortsatt god krig: Det er gode resultater fra slagmarken, og ukrainske menn og moralske rettferdighetskjempere fra Europas universiteter og moralske rettferdighetsorganisasjoner med kvinner og menn som samler seg i karavaner mot fronten? Nei, det er ikke situasjonen.
Det er forskjell på å kjempe for menn i kvinneklassene og å drive skyttergravskrig.
Dette innlegget ble publisert av Politikus.
