oss 150 kroner!
Analytikere peker på at G20-møtet i Sør-Afrika 22.–23. november understreker framveksten av enmultipolar verdensorden, der USAs fravær forsterker denne tendensen. Dette kan akselerere de alternative finansieringskanaler knyttet til BRICS og SCO og avdollarisering, mens Afrikas agenda (f.eks. infrastruktur, fornybar energi og intra-afrikansk handel) åpner for langsiktige muligheter i framvoksende markeder.
Til tross for sin holdning til møtet i Sør-Afrika, har president Trump uttalt at han ser frem til å være vertskap for neste års toppmøte, som er planlagt til 14.–15. desember 2026 i Miami, Florida.
Han kan forsøke å utnytte G20-presidentskapet som en mulighet til å sementere sin arv som dealmaker. Dette kan inkludere å forfølge avtaler som ledes av USA og favorisere deres prioriteringer, selv om suksessen til en slik strategi delvis kan avhenge av hans vilje til å imøtekomme de andre medlemmenes interesser.
Alternativt kan president Trump forfølge en minimalistisk G20-avtale eller til og med se bort fra avtalen etter Miami. Han kan også avlyse toppmøtet eller trekke USA ut av forumet, slik han har gjort med andre multilaterale organisasjoner og avtaler som Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen.
Hvis USAs deltakelse forblir usikker eller opphører, vil G20 være svakere og slite med å forbli et effektivt organ for konsensus blant verdens største økonomier. I ei krise kan det hende at G20 ikke har den innflytelsen og rekkevidden som er nødvendig for å implementere en koordinert internasjonal respons, skriver flere vestlige kommentatorer.
Det er slett ikke sikkert at G20-formatet vil fortsette å ha noen betydning, men det er interessant å se på sammensetninga av årets møte der vi har rangert deltakerne etter deres kjøpekraftsvektede BNP:
Her er de 18 G20-landene som faktisk deltok på toppmøtet i Johannesburg 2025 (USA deltok ikke), sortert fra høyest til lavest BNP (PPP) – IMF-estimat for 2025, i billioner internasjonale dollar:
| Rang | Land | BNP (PPP) 2025 (billioner int. $) |
| 1 | Kina | 35,29 |
| 2 | India | 15,01 |
| 3 | Japan | 6,72 |
| 4 | Tyskland | 5,83 |
| 5 | Brasil | 5,48 |
| 6 | Russland | 5,48 |
| 7 | Indonesia | 4,96 |
| 8 | Frankrike | 4,45 |
| 9 | Storbritannia | 4,38 |
| 10 | Tyrkia | 3,83 |
| 11 | Italia | 3,47 |
| 12 | Mexico | 3,45 |
| 13 | Sør-Korea | 3,38 |
| 14 | Canada | 2,95 |
| 15 | Saudi-Arabia | 2,25 |
| 16 | Australia | 1,79 |
| 17 | Argentina | 1,47 |
| 18 | Sør-Afrika | 1,07 |
Merk: Brasil og Russland ligger helt likt på IMF-tallene for 2025 (begge 5,48 billioner). De 18 landene + EU + Afrikanske union representerte til sammen ca. 75–77% av verdens samlede BNP (PPP) på dette møtet.
Det dette viser er Kinas enorme vekt i verdensøkonomien, og vi kan legge til at med India og Japan ser vi hvordan tyngdepunktet i verdensøkonomien nå ligger i Asia, der det alltid lå før det vestlige gjennombruddet de siste par århundrene.
