oss 150 kroner!
Det pågår en krig i hjertet av Afrika. I Sudan.
Raïs Neza Boneza skriver på TrønderRød:
En krig så brutal, så usynlig, at over 12 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine.
Mer enn 14 millioner står overfor sult og hungersnød – mødre som går i dagevis med barn på ryggen, landsbyer utslettet, sykehus bombet og hele lokalsamfunn forsvunnet til støv.Likevel har kameraene vendt seg bort.
Selv våre egne afrikanske nyhetsredaksjoner hvisker, eller er helt stille.
Bak denne stillheten skjuler det seg en eldgammel historie – en historie om gull, olje, grådighet og svik.
Sudan har siden april 2023 vært preget av en brutal borgerkrig mellom de sudanesiske væpnede styrkene (SAF) og paramilitære Rapid Support Forces (RSF). Konflikten, som startet som en maktkamp mellom to rivaliserende generaler, har eskalert til en av verdens verste humanitære kriser. Per november 2025 har krigen vart i over to og et halvt år, med anslagsvis 150 000–200 000 døde, over 12 millioner internt fordrevne og millioner på flukt til naboland. Den har ført til masseutslettelser, sult, sykdomsutbrudd og en kollaps av offentlige tjenester. FN beskriver det som «verdens største humanitære katastrofe», med nesten 25 millioner mennesker – halvparten av befolkningen – i akutt behov for bistand.
Et eldgammelt kulturland rives i stykker og plyndres
Sudans historie går tilbake til de nubiske rikene ca. 2500 år før vår tidsregning. Kerma-kulturen (2500–1500 f.Kr.): var en tidlig stat ved Nilen, kjent for bronsearbeid og handel med Egypt. Kongeriket Kush oppsto ca. 1070 fvt. og varte 350 e.Kr.
Kush erobret Egypt (25. dynasti, «svarte faraoer», 744–656 f.Kr.). De utviklet avansert jernproduksjon, bygde over 250 pyramider og utviklet skriftspråket meroitisk. Kush drev handel med Roma, India og Arabia.
Kush ble erobret av Aksum (Etiopia) i 350 og det oppsto tre nubiske riker. Der utviklet noen av de aller tidligste kristne samfunnene seg, den koptiske kirke. De bygde kirker, klostre og og fikk etter hvert arabisk som liturgisk språk.
Området ble etter hvert erobret av arabiske stammer som innførte islam, Handelen gikk i gull, slaver og elfenben.
Vi snakker altså om et land som hadde en av verdens tidlige høykulturer, et land som i dag bare så vidt omtales dersom millioner av mennesker drives på flukt.
Sudans elendighet skyldes i hovedsak kolonialismens herjinger. Men før britene erobret området i 1899 hadde det vært regjert av et korrupt og undertrykkende osmansk regime fra ca. 1820. Dette ble styrtet av Mahdi-opprøret (1881–1898). De erobret Khartoum og drepte den britiske generalen Charles Gordon. Men britene kom tilbake. I slaget ved Omdurman (1898) ble 11.000 mahdisoldater drept, og de britisk maskinkanonene fikk vist sin overlegenhet, eller masseslakt som det også kan kalles. I 1899 ble det britiske koloniveldet etablert og siden er det ingen som har hørt om noen høykultur i området.
Den nåværende krigen
Krigen brøt ut i Khartoum mellom regjeringsstyrkene SAF, ledet av general Abdel Fattah al-Burhan, og de paramilitære Rapid Support Forces, RSF, ledet av Mohammed Hamdan Dagalo (Hemedti). RSF, som stammer fra de beryktede Janjaweed-militsene fra Darfur-krigen (2003–), kontrollerer store deler av vestlige Sudan, inkludert Darfur. SAF holder øst og sentrum, men har mistet terreng nylig.
I januar gjenerobret SAF Omdurman og et oljeraffineri nord for Khartoum, og brøt RSFs beleiring av El-Obeid i februar. RSF trakk seg tilbake fra Sennar i august og flyttet styrker mot White Nile, men beholdt momentum i Darfur. Kritiske tap i oktober: RSF erobret El Fasher (hovedstaden i Nord-Darfur) 26. oktober etter 18 måneders beleiring. Dette ga RSF kontroll over hele Darfur-regionen, en strategisk buffer for SAF mot sentral-Sudan. Under erobringen drepte RSF minst 1500 sivile i masseslaktinger, beskrevet som «ekte folkemord» av Sudanese leger. Tusenvis flyktet til nærliggende landsbyer, mens RSF beskjøt sykehus og moskeer. Andre angrep: RSF har brukt droner mot flyplasser i Kassala og Port Sudan, og angrepet flyktningkonvoier i Nord-Darfur, med minst 120 døde. SAF har svart med artilleri og droneangrep.
Humanitære og sosiale konsekvenser
Nesten 18–25 millioner risikerer sult, med erklært hungersnød i Zamzam-leiren nær El Fasher – den første i Afrika utenfor Etiopia/Somalia på 40 år. Over 2,5 millioner barn lider av akutt underernæring. Kolera har drept over 380 siden juni 2025, med tusenvis smittet på grunn av ødelagte vannsystemer og mangel på rent vann. Dengue-feber og andre utbrudd rammer Darfur hardest. Nesten to tredjedeler av befolkningen mangler helsetjenester; sykehus er bombet, og medisiner når ikke fram.
Over 12 millioner internt fordrevne, pluss 2–3 millioner flyktninger til Chad, Sør-Sudan og Etiopia. Etnisk rensing i Darfur retter seg mot ikke-arabiske grupper som Masalit-folket, med anklager om folkemord fra USA og FN. Vold inkluderer seksuelle overgrep, kidnappinger og angrep på hjelpearbeidere – fem Røde Kors-frivillige ble drept i Bara i oktober.
Utviklingsprosjekter fra Verdensbanken og andre er suspendert på grunn av konflikten. Oljeproduksjon og handel er lammet.
Gull og olje: De to forbannelsene
Raïs Neza Boneza skriver:
Sudan har noen av de største gullreservene i Afrika – gull som smugles daglig gjennom hemmelige flystriper, over ørkener, inn i hvelvene i Dubai .
Etterforskninger fra Amnesty International og Global Witness har sporet kinesiskproduserte våpen levert fra De forente arabiske emirater – i hendene på RSF.Det samme UAE som nekter for involvering er blant Sudans største gullimportører.
Dette gullet, smeltet og raffinert i Dubai, selges til verden som «emirats gull».
Men hver gullbarre bærer sundanesisk blod.Og under jorden glitrer en annen verdifull kilde – olje .
Sudan og Sør-Sudan sitter sammen på enorme petroleumsreserver som er ettertraktet av globale investorer. Rørledninger snor seg gjennom sårbare landområder der fred alltid har vært en ulempe.Enhver krigsherre, enhver general, enhver utenlandsk investor vet dette.
Utenlandske makter
De forente arabiske emiratene anklages for å støtte RSF med våpen og Russland for å hjelpe dem med Wagner-soldater og gullhandel. Egypt og Saudi-Arabia støtter SAF. Kina donerte mat i januar, men prioriterer økonomiske interesser. Etiopia utnytter kaoset ved å okkupere Al-Fashaga-distriktet.
«Quad»-gruppa (USA, UAE, Egypt, Saudi-Arabia) møttes i Washington 25. oktober for å diskutere våpenhvile og overgangsregjering.
Israel har historisk sett vært aktive i Sudan, med hemmelige militære- og etterretningskontakter siden 1950-tallet, inkludert støtte til opprørsgrupper under borgerkrigen i Sør-Sudan (1960–70-tallet) og luftangrep mot våpensmuglere på 2000-tallet. Dette kulminerte i normaliseringsavtalen i Abraham-akkordene i oktober 2020, der Sudan anerkjente Israel i bytte mot økonomisk støtte fra USA.
Sammen med USA, Storbritannia og Norge sørget Israel for å få splittet ut staten Sør-Sudan fra Sudan.
Israel ser Sudans konflikt som en del av sin bredere Red Sea-strategi. En israelsk militærstudie fra 2024 understreker Sudan som en «overordnet strategisk interesse» for å overvåke iranske våpensmuglingsruter og bygge etterretningsnettverk i Sør-Rødehavet.
Israel har historiske bånd til begge sider i krigen – Utenriksdepartementet til Sudanese Armed Forces (SAF, ledet av Abdel Fattah al-Burhan) og Mossad til Rapid Support Forces (RSF, ledet av Mohamed Hamdan Dagalo/Hemedti).
I mars 2025 drev USA og Israel et underhåndsdiplomati overfor Sudan (sammen med Somalia og Somaliland) om å ta imot palestinere tvangsflyttet fra Gaza. Sudan skulle altså bli et redskap for folkemord og etnisk rensning, noe Sudan avviste.
Fattig land som er svært rikt
Sudan var verdens 15. største produsent av olje (ca. 100 tonn/år før krigen). Olje har gitt 70% av eksportinntekter før 2011. Etter Sør-Sudans løsrivelse: kun 70.000 fat/dag (ned fra 450.000). Sudan har verdens største vanningssystem (Gezira Scheme). Bomull, sorghum, sesam, peanøtter.
Sudan produserer 70–80% av verdens gummi arabicum som brukes i mat, drikke, farmasi. Det har store forekomster med jernmalm, som i liten grad er utviklet. Og det har uran, krom, kobber og sink.
Uten imperialisme og sekterisk religiøst og etnosentristisk vanstyre kunne Sudan vært et rikt og velstående land som kunne ha gjort ære på sin antikke storhetstid.
Kilder blant annet:
UN Comtrade (eksportdata)World Bank Sudan Economic Monitor (2024)Global Witness: The Gold of War (2025)ACLED Conflict Watchlist: Sudan (oktober 2025)
Les også:
