oss 150 kroner!
I over 60 år har befolkningen blitt lært at mettet fett og kolesterol er farlige. Smør ble demonisert. Egg ble advart mot. Kjøtt ble beskyldt for å tette hjertene våre. Men store, tverrfaglige analyser – inkludert Teicholz’ The Big Fat Surprise (2014) og Credit Suisse-rapporten Fat: The New Health Paradigm (2015) – viser at hele denne fortellingen bygget på svak vitenskap, feilaktige modeller og mangelfulle data.
De senere tiårene har frembrakt en omfattende revurdering av fettets rolle i kostholdet, og dagens dokumentasjon peker mot en konklusjon som nok vil overraske mange: det var ikke mettet fett som skapte fedme-, diabetes- og hjerte- og karsykdomsepidemiene. Det var kombinasjonen av industrielt bearbeidede frøoljer og eksploderende inntak av ultraprosesserte karbohydrater.
1. Hva fett egentlig er – og hvorfor kroppen trenger det
Fett er kroppens mest energitette makronæringsstoff og helt avgjørende for immunforsvar, hormonproduksjon, hjernefunksjon, energistyring og cellemembraner. Kolesterol er en strukturell komponent i alle celler i kroppen. Menneskets evolusjon viser at fett var vår primære og mest stabile energikilde. Mettet fett i melk, kjøtt, egg og smør var grunnmaten i alle tradisjonelle kulturer.
2. Hvordan mettet fett ble demonisert
På 1950–60-tallet ble mettet fett stemplet som hovedårsak til hjerte- og karsykdom, primært på grunn av Ancel Keys og den senere kritiserte Seven Countries-studien. Det er i dag godt dokumentert at Keys utelot store mengder data som motsa hypotesen. Senere metastudier viser at det aldri fantes solid vitenskapelig basis for å demonisere mettet fett. Credit Suisse konkluderer: «Det finnes ikke ett eneste moderne forskningspapir som viser at mettet fett er farlig.» Mettet fett øker HDL, gjør LDL-partikler større og mindre oksiderbare, og høye nivåer av mettet fett i blodet skyldes høyt karbohydratinntak – ikke fettinntaket.
3. Frøoljer – den virkelige trusselen
Mens mettet fett ble demonisert, eksploderte forbruket av soyabønne-, mais-, solsikke- og rapsolje. Disse oljene var praktisk talt fraværende i menneskelig kost før 1900-tallet, og produseres gjennom høye temperaturer og kjemisk ekstraksjon. De er rike på omega-6 og svært ustabile ved varmebehandling, der de danner giftige aldehyder og oksiderte lipider knyttet til DNA-skader, inflammasjon og økt sykdomsrisiko. Samtidig har omega-6-inntaket økt hundrevis av prosent, mens omega-3 har falt dramatisk. Dette har skapt en inflammatorisk ubalanse som forskningsmiljøer lenge har advart om.
(Omega-6:omega-3-ratioen er et mål på balansen mellom mengden omega-6- og omega-3-fettsyrer i kroppen. En ubalanse, der ratioen er for høy (mye omega-6 i forhold til omega-3), er knyttet til økt betennelse og høyere risiko for kroniske sykdommer. Optimal balanse er viktig for blant annet hjerne- og hjertehelse, mens et typisk vestlig kosthold ofte har en ugunstig høy ratio, noe som understreker viktigheten av å øke inntaket av omega-3 fra fet fisk og andre kilder, samtidig som man gjerne reduserer inntaket av omega-6 fra bearbeidet mat og vegetabilske oljer.
Red.)
3B. Hva som skjer når frøoljer gis til dyra våre – og videre til oss
En ofte oversett konsekvens av frøoljerevolusjonen er at de samme oljene ikke bare havnet i menneskemat – de havnet i kraftfôret til laks, gris og fjørfe. Og her er forskningen klar: fettsyresammensetningen i fôret reflekteres direkte i kjøttet, fettet og eggene som havner på tallerkenen. Når dyrene får soyamais-/solsikkeoljer, øker linolsyre (omega-6) i laksefilet, svinespekk og eggplomme, mens omega-3 og stabile fettsyrer faller. I laks har erstatningen av fiskolje med vegetabilske oljer ført til 60–70 % lavere innhold av EPA og DHA sammenlignet med tidligere, og en kraftig økning i omega-6:omega-3-ratioen. Dette påvirker ikke bare ernæringskvaliteten for oss – lavt marint omega-3 i fôret gir også dårligere fiskehelse, svekket immunforsvar og økt sårbarhet for sykdom.
Hos gris fører soyabaserte oljer til høyere PUFA-innhold og mer oksidasjonsutsatt fett, både i spekk og intramuskulært fett, mens høner gir egg med dramatisk høyere omega-6-nivåer. I alle dyregrupper øker risikoen ytterligere dersom oljene i fôret er oksiderte (harske), noe som studier kobler til redusert vekst, oksidativt stress, tarmforstyrrelser, svekket immunforsvar og dårligere produktkvalitet. For mennesker betyr dette at den endrede fettsammensetningen – mer omega-6 og mindre omega-3 – overføres videre gjennom maten. Det er også grunn til bekymring for eksponering for oksiderte lipider, som matforskningen generelt ser som uheldige. Kort sagt: frøoljebasert fôr gjør dyrene til «frøoljer på fire ben» og påvirker hele kostholdet vårt, uten at dette noen gang ble offentlig debattert eller risikovurdert.
4. Kolesterolmyten faller
Kolesterol i mat øker ikke blodkolesterolet i nevneverdig grad. Leveren justerer egenproduksjonen. Selv ekstremt høyt inntak – som i Kern-studien der en person spiste 25 egg daglig – ga ingen signifikant økning. Det er de små, oksiderte LDL-partiklene som er risikofaktoren, og disse oppstår hovedsakelig gjennom høyt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater – ikke fett.
5. Fedmeepidemien kom etter lavfett-eraen
NHANES-data viser: fettinntaket har knapt økt, men karbohydratinntaket steg over 30 % etter 1970-tallet. Fedme og type 2-diabetes eksploderte parallelt – mens mettet fett falt. Lavfettkampanjen førte til mer sukker, mer stivelse, mer ultraprosessert mat og i praksis en total kollaps i befolkningens metabolske helse.
6. Hva forskningen faktisk viser om mettet fett
Metaanalyser og ernæringsbiokjemi peker i samme retning: mettet fett er stabilt, oksiderer ikke lett, forbedrer lipidprofilen og er evolusjonært tilpasset menneskets biologi. Over 300 referanser i Credit Suisse-rapporten peker på at mettet fett er trygt, mens moderne frøoljer er metabolske nykommere med betydelige stabilitetsproblemer.
7. Evolusjon og tradisjonsmat
Tradisjonelle kulturer som inuitter, massai og mongolske steppefolk levde på høyt fettinntak uten registrert hjerte- og karsykdom. Barn i de sunneste tradisjonelle samfunnene fikk 50–70 % av energien fra fett. Frøoljer og margariner eksisterte ikke før industrikjemien introduserte dem i moderne landbruk og prosessert mat.
8. Konklusjon – vei tilbake til naturlig mat
Samlet sett viser moderne forskning at:
1. Mettet fett er trygt og helsefremmende.
2. Kolesterol er livsviktig og ikke farlig i maten.
3. Frøoljer er ustabile, pro-inflammatoriske og bør begrenses.
4. Kraftfôr basert på frøoljer endrer kvaliteten på kjøtt, fisk og egg og bidrar til et ugunstig kosthold for mennesker.
5. Lavfettkampanjen var et globalt ernæringseksperiment uten vitenskapelig grunnlag.
6. Tradisjonsfett – smør, talg, kjøtt, melk og egg – bør rehabiliteres.
Fotnoter (aktive lenker):
1. Credit Suisse Research Institute (2015). Fat: The New Health Paradigm. https://doc.rero.ch/record/211434/files/CS_Fat_Report.pdf
2. Kern, F. et al. (1991). Effects of dietary cholesterol on plasma cholesterol. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/1985262/
3. Nina Teicholz (2014). The Big Fat Surprise. https://www.thebigfatsurprise.com
4. NHANES Dietary Trends (1971–2010). https://www.cdc.gov/nchs/nhanes
5. Omega-6 increase and seed oil consumption: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4808858/
6. Aldehyder og oksidative biprodukter fra oppvarmede frøoljer: https://www.nature.com/articles/srep15221
7. Fettsyreforandringer i laks, gris og høns ved frøoljebasert fôr (Nofima, FAO, Peer-reviewed studier): https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/fatty-acid-profile
