Det militær-industrielle komplekset i Storbritannia tjener grovt på krigene

0
For finanskapitalen er krigene ypperlig forretning.

I Storbritannia er det primært store forsvarskontraktører som profitterer mest på økt militarisering og kriger, spesielt gjennom høyere forsvarsbudsjetter, eksport av våpen og direkte involvering i konflikter som Ukrainakrigen og Israel-Gaza-«konflikten». Økende geopolitiske spenninger har ført til rekordhøye inntekter og overskudd for disse selskapene, støttet av statlige kontrakter og eksportlisenser.

The Guardian: Arms maker BAE Systems makes record profit amid Ukraine and Israel-Gaza wars.

De største aktørene

BAE Systems: Storbritannias desidert største forsvarsbedrift og en av verdens ledende våpenprodusenter. Selskapet rapporterte rekordoverskudd på over £3 milliarder i 2024, drevet av krigene i Ukraina og Gaza. De produserer alt fra jagerfly (F-35, Typhoon), ubåter, tanks og ammunisjon, og leverer komponenter til Israels F-35-fly som brukes i Gaza. Aksjene har doblet seg siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og selskapet forventer fortsatt vekst på grunn av «global ustabilitet». BAE mottar rundt 13–15 % av det britiske forsvarsdepartementets (MoD) utgifter og er sterkt involvert i eksport til Midtøsten (f.eks. Saudi-Arabia).

Rolls-Royce Holdings: Spesialiserer seg på motorer til militære fly, ubåter og marinefartøy. Forsvarsdelen vokser raskt, med inntekter på £17,8 milliarder og overskudd på £2,46 milliarder i 2024. QinetiQ (testing og teknologi) ser også sterk vekst og QinetiQ er avhengig av Forsvarsdepartementet (MoD) for over 60% av inntektene.

Babcock International, Thales UK og MBDA (missilprodusent) har vunnet nye kontrakter verdt milliarder fra det britiske forsvarsdepartementet (MoD) for missiler, vedlikehold og pansrede kjøretøy – direkte knyttet til Ukraina-krigen.

Aksjonærer og ledelse

Profitten går i stor grad til aksjonærer (utbytte og kursstigning) og toppledere. BAE alene har betalt ut milliarder i utbytte siden 2022. Store investorer inkluderer pensjonsfond, banker og formuende individer – ikke spesifikke «krigsmilliardærer» som i USA (f.eks. via Lockheed Martin). Kritikere peker på at skattebetalere subsidierer dette gjennom MoD-kontrakter, mens profitten privatiseres.

Eksport og kontroverser

UK har eksportert våpen for minst £474–500 millioner til Israel siden 2015, inkl. F-35-deler brukt i Gaza. Selv etter delvis embargo i 2024 økte godkjent eksport til $169 millioner på tre måneder.

Kritikere (som AOAV, CAAT og Declassified UK) kaller det med rette «profitt på krig» og «krigsprofitering», da økt militarisering driver profitt mens det forlenger konflikter.

Konklusjon: BAE Systems og dets aksjonærer tjener klart mest – milliarder i ekstra profitt siden 2022. Dette reflekterer en global trend der forsvarsindustrien blomstrer på bekostning av humanitære kriser, mens regjeringen prioriterer «økonomisk vekst» gjennom forsvar.

Største aksjonærer i BAE Systems (basert på nyeste tilgjengelige data fra 2024–2025):

  • Capital Research and Management Company (amerikansk, del av Capital Group): Største eier med 14–17 % av aksjene.
  • BlackRock, Inc. (amerikansk): Ca. 8–10 %.
  • Invesco Ltd.: Ca. 5 %.
  • Barclays: Ca. 4 %.

Største eiere i Babcock International:

  • Capital Research and Management Company (amerikansk, del av Capital Group): Ca. 6,03 %.
  • Artisan Partners Limited Partnership: Ca. 4,64 %.
  • BlackRock, Inc.: Ca. 4,09 %.

Største eiere av Rolls-Royce:

  • BlackRock, Inc. (amerikansk): Ca. 7,62 %.
  • Capital Research and Management Company (amerikansk, del av Capital Group): Ca. 7,60 %.
  • The Vanguard Group, Inc. (amerikansk): Ca. 5,01 %.
  • WCM Investment Management, LLC: Ca. 3,54 %.
  • FMR LLC (Fidelity): Ca. 3,31 %.
  • Norges Bank Investment Management (Oljefondet): Ca. 2,06 %.
Forrige artikkelStorbritannia trenger krig: Hvorfor London ikke har råd til fred i Ukraina
Neste artikkelNorge må kreve Ahmed al-Sharaa stilt til ansvar
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).