oss 150 kroner!
Norske hovedstrømsmedier går i takt med helsemyndighetene og kjører i høst en koordinert vaksinekampanje rettet mot eldre, risikogrupper, gravide, barn og helsepersonell. Mediene kaller det folkehelse. Men bak budskapet finnes både økonomiske insentiver, narrativkontroll og en skremmende mangel på kritiske spørsmål.
Et narrativ som aldri endres
Hver høst ruller det samme mønsteret ut i norske medier:
– Fokus på dødstall og innleggelser
– Fryktretorikk om hva som “kan skje” uten vaksinering
– Ingen problematisering av effektstørrelser
– Ingen diskusjon om individuell risiko
Budskapet er alltid det samme: «Ta vaksinen».
Dette er ikke journalistikk i klassisk forstand. Dette er koordinert kampanjekommunikasjon.
Betalt for å forsterke frykt
Det er ikke ukjent at norske medier mottar penger gjennom statlige informasjonskampanjer. Under pandemien ble det bevilget store summer fra Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet for å spre vaksinebudskapet. (Estimater tyder på at regjeringen brukte 1,2 milliarder kroner på mediekampanjer. Red.)
I tillegg kommer EU- og WHO-finansierte informasjonsprosjekter, og ordinære annonseavtaler.
Når mediene både tjener på budskapet og samtidig formidler det som “nøytral folkehelseinformasjon”, er tilliten til redaksjonell uavhengighet en illusjon.
Det er økonomi – ikke bare helse – som driver volumet.
Historien viser hvorfor press må granskes
Pandemrix-skandalen.
Pandemrix ble anbefalt som trygg i 2009. Året etter ble en kraftig økning i narkolepsi hos barn og unge dokumentert i Norge og Norden[1]. Kritiske spørsmål kom først da skaden var skjedd.
Covid-19 og mRNA-vaksinene.
Under pandemien fikk mediene millionstøtte for å forsterke vaksinebudskapet. Samtidig ble bivirkninger og kritikk marginalisert.
European Medicines Agency bekreftet senere økt risiko for myokarditt hos unge menn[2], og The British Medical Journal dokumenterte dødsfall hos svært skrøpelige eldre[3].
Henry Ford-saken
Et internt dokument fra Henry Ford Health lekket i 2025 og antydet markante forskjeller i helsemål mellom vaksinerte og uvaksinerte barn.
Rapporten ble aldri sendt til fagfellevurdering og aldri debattert offentlig.
Mediene? Totalt tause.
Farmasøytisk økonomi i bakgrunnen
Bak vaksinekampanjene ligger enorme summer.
Pfizer tjente over 37 milliarder dollar på covid-19-vaksinen i 2021. Moderna, Inc. over 18 milliarder[4].
Flere profilerte personer i vaksinepolitikken har hatt direkte økonomiske bindinger til industrien:
Paul Offit – patentinntekter fra RotaTeq[5]
Anthony Fauci og Francis Collins – royalties[6]
Moncef Slaoui – aksjer i Moderna, Inc. mens han ledet USAs vaksineprogram[7].
Når mediene mottar statlige midler for å forsterke samme budskap som industrien tjener milliarder på, snakker vi ikke lenger om uavhengig folkehelse — men om en økonomisk kommunikasjonskjede.
Forskning som ikke passer inn, blir oversett
Reanalyse i Vaccine viste økning i alvorlige bivirkninger i vaksinegruppene[8].
Sørkoreansk registerstudie i Biomarker Research (2025) fant økt kreftinsidens blant vaksinerte[9].
Cochrane Library viser begrenset effekt av influensavaksine hos svært gamle[10].
Ingen av disse sakene har vært bredt omtalt i norsk presse.
Press og frykt er gode salgsverktøy
Frykt selger vaksiner. Frykt legitimerer kampanjer. Kampanjer genererer penger.
Resultatet er:
En befolkning som får informasjon med bare én vinkel.
Et helsevesen bygget på narrativer.
Et medielandskap som ikke lenger er vaktbikkje, men forsterker.
Vaksinevalg må være fritt
Eldre og risikogrupper fortjener:
- full informasjon — inkludert ubehagelige funn,
- individuell medisinsk vurdering
- og frihet til å si nei uten sosialt press.
Reelt informert samtykke er uforenlig med betalte kampanjer og fryktretorikk.
Konklusjon
Norsk presse er ikke nøytral i vaksinedebatten. Den er en del av den økonomiske kommunikasjonskjeden som opprettholder narrativet: “Ta vaksinen.”
Det betyr ikke at vaksiner i seg selv er onde.
Men det betyr at vi må stille spørsmål når medier, myndigheter og industri står på samme scene — uten kritiske motstemmer.
Tillit bygges ikke av kampanjer.
Den bygges av åpenhet, ærlighet og retten til å velge selv.
Kilder
[1] BMJ 2013;346:f794 – Pandemrix og narkolepsi.
[2] European Medicines Agency, sikkerhetsoppdateringer 2021.
[3] The British Medical Journal, 2021.
[4] Pfizer og Moderna årsrapporter 2021.
[5] Wired (2009) – Paul Offit og RotaTeq.
[6] FactCheck.org (2023) – Fauci og Collins royalties.
[7] Washington Post (2020) – Moncef Slaoui og Moderna.
[8] Fraiman J et al., Vaccine (2022).
[9] Biomarker Research (2025).
[10] Cochrane Library – Influensavaksine hos eldre.
