oss 150 kroner!
Økt sjølforsyning virker fjerner enn noen gang.
Budsjettet fra regjeringspartiet er langt fram og det er helt tydelig at vi har ei regjering som på ingen måte legger til rette for økt sjølforsyning, vi kommer fortsatt til å se nedleggelser av bruk og rasering av norsk matproduksjon framover.
Bygdevisa av Jack Berntsen er like aktuell i dag:
Kor er hammaren Edvard du treng han vel no
Når døra skal spikrast igjen
For i utbygda Edvard skal ingen mann bo
Du skal reise til byen min venn
Utfordringa nå er at det verken står noen fabrikkjobb eller leilighet og venter i byen.
Men pytt pytt, 700.000 personer i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024, viser ferske tall fra Nav. Noen bønder fra eller til spiller sikkert ingen rolle for våre AP-politikere.
Regjeringa legger opp til 3,7 prosent vekst til landbruk og mat, i sitt statsbudsjett, dette er langt under den samlede veksten på 8,7 prosent på budsjettet siden i fjor.
Dette finner en dersom en måler samlede utgifter mot tilsvarende tall fra i fjor og holder petroleumsvirksomheten utenfor, dersom den er med er veksten 8,8 prosent
En vekst på 3,7 prosent er godt under anslaget for årets lønnsvekst, som nylig blei oppjustert til 4,9 prosent i år av SSB.
Den delen av statsbudsjettet som går til landbruk og mat ligger med dagens forslag an til å gå ned fra rundt 1,7 prosent i år til 1,6 prosent neste år.
Næringa har foreløpig gått ut mot to av regjeringas forslag, men det vil nok kommer flere.
Regjeringa foreslår å kutte bevilgningen til tilskudd til rovvilttiltak med totalt 20 mill. kroner, fra 71,7 mill. kroner i 2025 til 51. mill. kroner i 2026.
Dette forslaget vil få dramatiske konsekvenser for beitenæringa. Dyr skal tydeligvis ikke ut på beite i store deler av landet vårt, men det er jo klart at når de etter hvert skal fores med det metanhemmende kjemikaliet Bovaer kan de vel ikke rusle fritt ut i utmarka flere måneder i året. Da får ikke bøndene gitt dem metanhemmere – og det er jo viktigere enn at dyra skal ha gode liv og beite i utmarka.
Sjøl om klimaeffekten av bruken av metanhemmere ble justert ned, og forbrukermotstanden øker er det tydelig at dette tiltaket er viktig for noen, spesielt for dem som tjener på salget av dette.
Men vi veit jo godt at disse «grønne tiltakene» verken handler om bærekraft eller dyrehelse, men kun om å gjøre bøndene mer avhengig av agroindustrien. Så dette er tydeligvis i tråd med denne politikken.
Færre dyr i utmarka passer jo også godt med alle utbyggingsplaner av naturen være seg sol- eller vindkraft og hyttebygging. Slike konflikter tar jo opp mye tid i distriktene.
Vi har ikke råd til å ikke bruke utmarka som beiteressurs i dette landet dersom vi skal øke sjølforsyninga og tap av beitedyr til rovvilt er belastende for den enkelte bonde, og koster samfunnet dyrt. I tillegg er beiting bra for naturen og artsmangfoldet, men slike hensyn teller ikke med i myndighetenes/EUs «grønne beregninger» tydeligvis.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/statsbudsjettet-store-kutt-for-rovvilt
Regjeringas planer om økt avgift på mineralgjødsel for bønder fra 2027, dette vil sjølsagt slå beina under økt norsk matkornproduksjon.
Klimaavgiften på gjødsel kommer fram i regjeringens klimastatus og -plan, også kjent som Grønn bok. Denne Grønne boka er sjølsagt en plan for hvordan vi skal nå klimamålene i Parisavtalen.
Mange steder brukes organisk gjødsel og der det drives blanda drift har bønder tilgang på dette, men flere steder drives det nå ensidig drift og da blir tilgang på organisk gjødsel noe som krever lang og dyr frakt, da er mineralgjødsel løsningen. At nå regjeringa foreslår å legge ei klimaavgift på mineralgjødsel vi sjølsagt gjøre produksjonskostnadene til bonden høyere og ennå mindre lønnsom.
https://www.nationen.no/hva-mener-sandtroen-om-avgift-pa-matproduksjon/o/5-148-807926
Det er tydeligvis viktigere for vår regjering å følge EUs og Parisavtalens mål og diktat enn å holde sine egne løfter – noe økt sjølforsyning i Norge kan vi se langt etter slik det ligger an nå.
