oss 150 kroner!
Melkebønder i Telemark har sendt brev til Tine signert av «mesteparten av melkebøndene i Telemark» hvor de sier nei til å gi Bovaer til kuene sine, melder Nationen.
– Vi føler oss lurt og skuffet over at Tine jobber for å innføre et slikt tilsetningsstoff uten reell dialog med oss produsenter, står det i brevet.
Saken om metanhemmere har skapt mye debatt, men det er foreløpig ikke i bruk i den ordinære melkeproduksjonen i Norge. Det er snakk om å bruke en ny type fôr til kyr som skal sørge for at de slipper ut mindre av klimagassen metan, altså at de raper og promper mindre.
I forbindelse med årets landbruksoppgjør ble regjeringen og bondelaget enige om å jobbe for et nytt krav for å motta husdyrtilskudd innen 2027 – om at man må bruke metanreduserende fôr.
Produsentlagsleder May Britt Lode på Jæren lot seg ikke overbevise på Tines «bærekraftsmøte».
– Det er absurd å kødde med naturen og kuas fordøyelse for å redde naturen, når det er bruken av fossilt brensel som er den store utfordringen, sier Lode til Nationen.
Tines kommunikasjonsdirektør Ingrid Wilberg Arnesen sier Tine stadig møter kunder som har strenge dokumentasjonskrav for bærekraft.
– Innen offentlige anskaffelser stilles det tydelige krav til oss som leverandør. Vi har opplevd å miste kontrakter som følge av at vi ikke har kunnet levere på enkelte bærekraftsparametre, sier hun.
Langvarig og voksende motstand mot Bovaer
På steigan.no har vi omtalt metanhemmere i over 25 artikler.
Vi har også omtalt motstanden i Telemark.
Foreløpig er Bovaer godkjent av EU, men foreløpig ikke påbudt.
Gjennom Klimaavtalen 2024–2027 (inngått mellom staten, Bondelaget og Småbrukarlaget) er det et krav om bruk av metanreduserende fôr (som Bovaer) i melkeproduksjon fra 2027. Dette gjelder minimum 80 dager per år for å motta husdyrtilskudd fra staten – det er altså betinget, ikke et absolutt forbud mot å droppe det. Forslaget ble diskutert i Stortinget i juni 2025, men det er ikke et totalt påbud for alle kyr (f.eks. kjøttproduksjon eller beiteperioder er unntatt). Målet er å kutte metanutslipp med 20–30% i melkeproduksjonen angivelig for å nå klimamål.
