oss 150 kroner!
EU har hatt sitt første møte med Kina siden 2018. Det er lang tid i verdenspolitikken og EU hadde nå en glimrende mulighet til å forbedre sitt forhold til verdens største økonomi og gjøre det basert på sine egne interesser. Referatet fra møtet i South China Morning Post viser at EU-delegasjonen misbrukte muligheten i stor stil og presterte å forverre forholdet heller enn å forbedre det.
Møtet må sies å ha vært katastrofalt.
EU-delegasjonen brukte møtet i Brussel til å kritisere Kina for å støtte Russland i Ukrainakrigen, kritisere Kinas holdning til Taiwan-spørsmålet og å kritisere Kinas holdning til menneskerettighetene. Hvis målet var å forsure forholdet mellom Brussel og Beijing kunne ikke agendaen vært bedre valgt. Men hvis målet var å styrke EUs posisjon i Kina, øke markedsmulighetene for europeiske bedrifter og styrke EUs posisjon internasjonalt kunne ikke opplegget ha vært dårligere.
I og med at Trump-administrasjonen angriper Europa åpenlyst politisk og økonomisk, kunne dette ha vært det perfekte tidspunktet for EU til å føre en uavhengig utenrikspolitikk. Man kunne ha skaffet seg venner i Beijing i en periode da EUs gamle allierte gir dem stryk.
Men i stedet forsterker EU-politikerne atlantismen, noe som bare forverrer deres underordning under det amerikanske imperiet.
I stedet for å forbedre forholdet til Kina, som er verdens største økonomi og en av EUs viktigste handelspartnere, angriper europeiske politikere Kina.
Man kan ikke annet enn å bli forbløffet over en delegasjon av voksne folk som bør være trente diplomater velger å belære kineserne framfor å samarbeide med dem. Denne koloniale arrogansen hadde en gang et materielt fundament, i og med at Vesten var økonomisk og teknologisk overlegne. Men nå er forholdet totalt snudd på hodet. Det er Kina som er økonomisk og teknologisk overlegne, mens EU er på vei ned i ubetydelighetens og glemselens rike.
Vi har tidligere vist at Kina utkonkurrerer USA økonomisk og teknologisk:
Basert på data fra IMF og andre internasjonale kilder, har EUs andel av verdens BNP (målt i kjøpekraftsparitet, PPP) sunket betydelig siden 2000, mens Kinas andel har eksplodert. I 2000 utgjorde EU rundt 15-16% av verdens BNP (PPP), mens Kina lå på ca. 6%. For 2025 (estimater) er EUs andel nede i ca. 14,5%, mens Kinas andel er ventet å ligge på rundt 19%.
Kilde: IMF World Economic Outlook, Eurostat, og Statista (basert på 2024-estimater for 2025).
For industriproduksjon (målt som verdi tilsatt i produksjon), har EUs andel falt fra ca. 25% i 2000 til rundt 15% i 2025. Kinas andel har derimot steget dramatisk fra 6% til ca. 40%, drevet av industrialisering og globale verdikjeder.
Kilde: UNIDO (FNs industribyå), World Bank, og VoxEU/CEPR-analyser (estimater for 2025).
Kina dominerer i patenter og vitenskapelige publikasjoner i kritiske tech (leder i 57 av 64 områder globalt). På 7 av de 64 områdene er USA sterkest. EU er ikke sterkest på noen av dem.
EU er totalt rundspilt av Kina økonomisk og industrielt den første fjerdedelen av dette århundret. Men EU-diplomatene later til å ikke ha skjønt det.
