BlackRock, fredsprisen og Venezuelas ressurser

0
Et redskap for BlackRock?

Fredsprisvinner María Corina Machado har deltatt på flere av arrangementene til World Economic Forum (WEF). Hennes opptreden på WEF Latin America Summit i Cartagena, Colombia i april 2020 ble hennes internasjonale gjennombrudd. WEF er i dag de facto styrt av Larry Fink, administrerende direktør i verdens største finansinstitusjon, BlackRock. Vi har sett på forbindelsen mellom dem.

Noe av det sentrale i Machados opptredener på WEF har vært kravet om å åpne Venezuela for privatisering og internasjonale investorer. Dette er lissepasninger til Larry Fink og BlackRock.

BlackRock eier betydelige andeler i venezuelanske obligasjoner, som har mistet verdi på grunn av mislighold og sanksjoner. Fink går inn for regimeendring i Venezuela, slik som da han i 2019 kommenterte kuppmaker Juan Guaidó og sa:

«En politisk overgang i Venezuela kunne være en stor mulighet for globale investorer, spesielt i energisektoren». (Intervju i CNBC.)

I samtaler om Latin-Amerika (f.eks. ved WEF) har Fink nevnt Venezuela som eksempel på «nasjonaliseringsrisiko» som hindrer vekst, og støttet «demokratiske overganger» for markedsåpning.

Venezuela har verdens største oljereserver, men de er kontrollert av staten, så en regimeendring med påfølgende privatisering er naturligvis en våt drøm for verdens største investeringsfond. BlackRock er verdens største kapitalforvalter med over 12,5 billioner dollar i aktiva (per 2025).

Venezuelas oljereserver overstiger lett de samlede forekomstene til USA, Mexico og Canada. Siden 2010 har Venezuela hatt verdens største oljeforekomster på rundt 298 millioner fat. Venezuela hoppet til førsteplass etter at undersøkelser anså oljen fra Orinoco-beltet som økonomisk utvinnbar. (Orinocobeltet er en forekomst av oljesand ved Orinoco i Venezuela. Det er antagelig verdens største forekomst av oljesand ved siden av Athabasca Tar Sands i Alberta i Canada. Området strekker seg rundt 600 kilometer fra øst til vest, og dekker et areal på 55.314 km². Kilde: Wikipedia.)

BlackRock kontrollerer WEF

Når vi spør såkalte KI-tjenester om BlackRocks rolle er de nøye med å poengtere at BlackRock er et «passivt fond» som ikke opptrer som en politisk aktør. Intet kunne være mer misvisende. Faktum er at det er få kapitalforvaltere som er så aktivistiske som BlackRock. Det ser vi svært godt gjennom deres rolle i World Economic Forum.

World Economic Forum (WEF) har flere nivåer av partnere, men de mest sentrale er Strategic Partners (ca. 100 globale selskaper) og ut over dem har de Partners (opptil 1000 medlems- eller assosierte selskaper).

Disse selskapene er typisk børsnoterte multinasjonale giganter som bidrar finansielt og strategisk til WEFs agenda. BlackRock, selv en Strategic Partner, er verdens største kapitalforvalter med over 12 billioner dollar i aktiva under forvaltning (AUM). Som investor (via indeksfond som iShares) har BlackRock eierinteresser (vanligvis 5–10% av aksjene) i nesten alle større børsnoterte selskaper globalt – inkludert de fleste WEF-partnere.

Hvis en investor har 5% av aksjene i et selskap har de vanligvis krav på plass i styret. Som verdens største finanskapitalist med eierskap i alle store vestlige banker sitter selskapet med nakketak på alle selskaper de er inne i.

Hovedfunn: Et nesten totalt overlapp

Vi har kjørt noen søk på sammenhengen mellom partnerne og BlackRock.

  • Antall WEF-partnere med BlackRock-eierinteresser: Nær 100% av Strategic Partners (ca. 100 selskaper) og ca. 90–95% av alle Partners (ca. 900–950 selskaper). Dette er basert på BlackRocks 13F-rapporter til SEC (amerikanske myndigheter).
    • Grunnen: WEF-partnere er elite-selskaper som Apple, Microsoft, Google (Alphabet), Amazon, JP Morgan, HSBC, Coca-Cola, BP, Nestlé og Siemens – alle er tunge i BlackRocks portefølje. BlackRock eier ikke «alt», men forvalter aksjer på vegne av investorer og har stemmerett som ofte påvirker selskapenes strategi.
  • Unntak: Ca. 5–10% er ikke-børsnoterte eller private (f.eks. noen familiekontrollerte eller statlige enheter som Mubadala Investment Company eller Majid Al Futtaim Holding). BlackRock har begrenset direkte eierskap her, men kan ha indirekte via fond eller partnerskap.

Eksempler på overlapp (basert på kjente Strategic Partners og BlackRocks toppholdings). Her er en tabell med utvalgte WEF Strategic Partners og BlackRocks typiske eierandel (fra Q1 2025-data via 13F-rapporter). Andelene varierer, men illustrerer mønsteret. Gjennom KI-tjenesten Grok har vi fått fram følgende tabell:

SelskapWEF Partner-nivåBlackRock eierandel (ca.)Kommentar
MicrosoftStrategic7,2%Topp-holding; BlackRock stemmer for ESG-mål.
AppleStrategic6,5%Største single holding i BlackRocks portefølje.
AmazonStrategic5,8%Sterk posisjon i tech-sektoren.
Alphabet (Google)Strategic6,1%Inkluderer både Class A og C-aksjer.
JP Morgan ChaseStrategic6,3%Finansgigant; overlapp med WEFs finansagenda.
Bank of AmericaStrategic7,0%Direkte eierinteresse via indeksfond.
HSBCStrategic5,2%Global bank; BlackRock presser for bærekraft.
Coca-ColaStrategic4,8%Konsumvarer; del av bred portefølje.
BPStrategic5,5%Energi; BlackRock har divestet noe kull, men holder olje.
NestléStrategic3,2%Matvaregigant; lavere andel pga. europeisk base.
SiemensStrategic4,1%Industri; del av infrastruktur-fokus.
ByteDance (TikTok)Strategic<1% (indirekte)Privat; begrenset direkte eierskap.

På bakgrunn av dette er det ingen dristig påstand å si at World Economic Forum ER BlackRock. Det skjer ingenting der som ikke Larry Fink og BlackRock kontrollerer og BlackRock opptrer ikledd en rekke hatter. De setter agendaen, de har sjefen sin som sjef i WEF og de har nøkkelposisjoner i nær sagt alle selskaper som er medlemmer eller partnere i WEF.

Slik er det med den saken.

Dermed blir forholdet mellom «fredsprisvinneren» og WEF/BlackRock naturligvis enda mer interessant.

For å si det sånn: Det er praltisk talt full overlapp mellom Machados agenda for Venezuela og den agendaen WEF og BlackRock har. Kritikere har kalt Machado en marionett for BlackRock. Vi tenderer til å være enige.

Vi har fulgt BlackRocks virksomhet i mange år og har publisert over 100 artikler der BlackRock har vært tema. Blant de nylige er:

Forrige artikkelMorten Walløe Tvedt skal snakke på Mot Dag-konferansen
Neste artikkelNobelkomiteens vanvittige valg
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).