oss 150 kroner!
Qatar hadde en amerikansk base, men landet ble likevel bombet av Israel. Nå sikrer lokale makter balanse.
Av Sumantra Maitra
The American Conservative, 23. september 2025
Et jordskjelv av en avtale ble nettopp inngått i Midtøsten. Saudi-Arabia skaffet seg praktisk talt over natten beskyttelse under den pakistanske atomparaplyen, med signeringen av en «strategisk forsvarspakt» med Pakistan. Avtalen gir også Pakistan et pusterom i det som bare kan kalles en mirakuløs måned for pakistansk diplomati. I det som helt klart er et signal til Israel og USA, viste kongedømmet også muskler ved å varsle USA etter at avtalen ble signert.
Det faktum at saudierne vil ha den første «islamske bomben» til rådighet er ikke noe nytt. Bob Woodwards bok War (2024) bemerket hvordan kronprins Mohammed bin Salman en gang sa til Lindsey Graham: «Jeg trenger ikke uran for å lage en bombe, jeg vil bare kjøpe en fra Pakistan». Det har alltid vært et enkelt spill for både Tyrkia og saudierne å strekke seg etter Pakistans hardbarkede atomvåpen som støtte. Det som er nytt, er at de så langt stolte på den amerikanske paraplyen, stilltiende i Saudi-Arabias tilfelle og gjennom NATO og kjernefysisk vertskap i Tyrkias.
Men Israels bombing av Qatar endret denne dynamikken. Qatar hadde en amerikansk base, men USA kunne ikke stoppe Qatar fra å bli bombet av et rabiat amerikansk protektorat, som allerede er fastlåst i konflikter med fem naboer, Syria, Libanon, Iran, Jemen og Gaza og Vestbredden. Nå er Gulf-monarkiet på listen.
Det faktum at en amerikansk base ikke kan gi avskrekking, presset automatisk Tyrkia til å søke tilnærming til Egypt og saudierne til å søke pakistanske atomvåpen. Joint Strategic Defense Agreement er interessant. Den er et hint om at de pakistanske strategiske styrkene vil bli brukt til enhver beredskap og styrke felles avskrekking. Den behandler også automatisk et angrep på den ene som et angrep på den andre. I motsetning til NATO gir den ikke rom for konsultasjoner mellom hovedmennene og etterlater ingen tvetydighet. I tilfelle det var noen problemer om forståelse, klargjorde de påfølgende pakistanske kommentarene at pakten er en omfattende avtale som omfatter alle militære midler.
Ingen forventet at dette skulle skje. Det er allment kjent at de saudiske kongelige finansierte Pakistans atomprogram, men å gjøre det eksplisitt er det sikreste tegn på at araberne ser forbi amerikanerne, ettersom amerikanerne har koblet seg til en av de mest aggressive statene i Midtøsten, tilsynelatende i all evighet, uavhengig av den amerikanske opinionen.
Kenneth Waltz, neorealismens fremste talsmann, forklarte den regionale dynamikken i 2012:
«Israels regionale atommonopol, som har vist seg bemerkelsesverdig holdbart de siste fire tiårene, har lenge drevet frem ustabilitet i Midtøsten. I ingen annen region i verden eksisterer en enslig, ukontrollert atomstat. Det er Israels atomvåpenarsenal, ikke Irans ønske om et, som har bidratt mest til den nåværende krisen. Makt ber tross alt om å bli balansert».
Waltz hadde Iran i tankene, selvfølgelig. Han la til:
«Men selve handlingene som har tillatt Israel å opprettholde sitt kjernefysiske forsprang på kort sikt, har forlenget en ubalanse som er uholdbar på lang sikt. Israels beviste evne til å angripe mulige atomrivaler ustraffet, har uunngåelig gjort fiendene ivrige etter å utvikle midler for å forhindre Israel fra å gjøre det igjen».
(Kenneth Neal Waltz var en amerikansk statsviter. Han regnes som en av de mest sentrale teoretikerne på feltet internasjonal politikk innen statsvitenskapen. Waltz regnes blant grunnleggerne av nyrealismen. Wikipedia.)
Den nye avtalen bringer en helt ny vinkling på regional balansering. Det er verdt å merke seg at Pakistans atomvåpen-kapable Shaheen rakett, kan nå Tel Aviv på omtrent 12 minutter. Iran har ingenting lignende. Den avskrekkende faktoren ved denne ordningen er derfor vanskelig å undervurdere.
I motsetning til hva mange tror, har dette sannsynligvis ingenting med India å gjøre. Selv om Indias nylige «hvert terrorangrep er en krig»-doktrine må gjennomgå en viss endring som svar på avtalen, er det også mulig at pakistanske styrker snart vil være i konflikt med houthiene i Jemen.
Men i skrivende stund ser det ut til at Egypt har beveget seg forbi sitt forbehold om tyrkisk støtte til Det muslimske brorskapet, siden 2013. Tyrkia og Egypt vil nå i fellesskap holde marine- og luftøvelser i det østlige Middelhavet, de første på over et tiår. Akkurat som Saudi-Arabia forsegler en strategisk forsvarspakt med Pakistan, utdyper Kairo og Ankara samarbeidet, og legger grunnlaget for en regional marine- og strategisk allianse mellom Egypt og Tyrkia.
Det nye Midtøsten vil se svært annerledes ut hvis og når disse ordningene er fullt operasjonaliserte. Det er USA som nå risikerer å stå isolert.
Denne artikkelen er hentet fra The American Conservative:
Saudi Gets a Nuclear Army
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Om forfatteren
Dr. Sumantra Maitra er direktør for forskning og oppsøkende virksomhet ved American Ideas Institute, og seniorskribent ved The American Conservative. Han er også valgt til Associate Fellow ved Royal Historical Society, London. Du kan følge ham på Twitter @MrMaitra.
