oss 150 kroner!
I denne fjerde og siste artikkelen i serien @Oligarker2 skal vi se nærmere på de to herrene Emmanuel Macron og Friedrich Merz. Begge to er bankfolk, og Macron fikk til og med tilnavnet «Mozart of Finance» for sine fingerferdigheter på finanskapitalens klaviatur. Men før vi gjør det vender vi litt tilbake til norsk finanskapital.
Norge – en imperialist i eliteklassen
Leserne vil huske at vi dokumenterte Oljefondets rolle som som det største kapitaleksporterende fondet i verden. Oljefondet har en kapital som er 8 ganger større enn kapitalen til alle de 400 rikeste i Norge. Oljefondet er tre ganger så stort som Norges BNP. Slik sett er Støre, Stoltenberg & co de egentlige superoligarkene i Norge. Det har enorme og vidtrekkende konsekvenser for forståelsen av det politiske Norge.
Kapitaleksport er noe av det som tydeligst skiller imperialistisk kapitalisme fra tradisjonell kapitalisme.
Nå ser vi først på de suverene formuesfondene i verden:
Tallene er i billioner (tusen milliarder) USD og kan variere litt med markedsutvikling, men dette er de mest konsistente dataene. Totalt forvalter de 20 største fondene over 10 billioner USD globalt.
NB: Siden denne oversikten ble lagd har Oljefondet gått opp i ca. 2 billioner USD.
Dette er fondenes størrelse, og som man vil se er Norge nokså suverent på topp.
Men hvordan ser det ut hvis vi tar inn privat kapitaleksport i tillegg?
Selv her havner Norge på pallen.
På denne oversikten ligger Russland på 20. plass. Som imperialist er Norge svært mye større enn Russland. Sosialdemokratene i Rødt og SV sier at de «kjemper mot den russiske imperialismen», men det de gjør er å alliere seg med den største finanskapitalen og de største imperialistene i verden mot en svært mye mindre imperialist.
Krigen i Ukraina har vært big business for Oljefondet. I 2022 tjente fondet 605 millioner ekstra, i 2023: 395 millioner ekstra og i 2024: 175 millioner ekstra.
Tallene er fra offisielle kilder per september 2025 (Regjeringen.no, Norges Bank, Finansdepartementet). For 2024 er det foreløpige estimater (revisjon i desember 2025).
Dette var digresjonen. Nå til dagens hovedtema:
Macron og Merz som løpegutter for finanskapitalen
Både Emmanuel Macron og Friedrich Merz har røtter i finansverdenen som har formet deres karrierer og politiske agendaer. De representerer en klassisk «svingdør»-dynamikk, der erfaring fra investeringsbanker og asset management gir dem tette bånd til global finanskapital – ofte til fordel for deregulering, fusjoner og oppkjøp, og profittmaksimering. Basert på deres biografier og rapporterte nettverk, her er en oversikt over deres bakgrunn og forhold til finanskapitalen.
Vi har fokusert på konkrete roller, inntekter og innflytelse, med vekt på Rothschild for Macron og BlackRock for Merz.
Emmanuel Macron: «Mozart of Finance» og Rothschild-protegé
Macron, som ble president i 2017, startet sin karriere i offentlig forvaltning, men det var hans tid i privat finans (2008–2012) som rakettløftet ham inn i eliten. Han gikk fra å være finansinspektør i det franske finansdepartementet til å bli partner i Rothschild & Cie Banque – en av Europas mest innflytelsesrike investeringsbanker, kjent for oppkjøp og fusjoner og rådgivning til multinasjonale giganter.
Macron ble ansatt i 2008 som investment banker hos Rothschild uten IB-erfaring, men med nettverk fra École nationale d’administration (ENA) og Jacques Attali (tidligere EBRD-sjef). Han gjorde rask karriere og ble partner allerede i 2012. Han ledet ikoniske forretningsavtale, som Nestlés $12 milliarder oppkjøp av Pfizers babymat-divisjon (2012) – en transaksjon som ga ham kallenavnet «Mozart of Finance» og personlig inntekt på ca. €2,9 millioner totalt.
Rothschild, en historisk jødisk bankfamilie med global rekkevidde (eiendom, energi, vin), ga Macron tilgang til eliten: Han forhandlet store kontrakter for Nestlé, Pfizer og kinesiske banker, og bygde kontakter i London og Paris. – Som minister (2014–2016) og president har han fremmet pro-business-politikk: Redusert selskapsskatt fra 33% til 25%, flat skatt på investeringsinntekt (30%), og erstattet formueskatt med eiendomsskatt – tiltak som gagner high finance. Kritikk: Marine Le Pen kalte ham «fienden til folket» som Rothschild-mann, og protester (gule vester) anklaget ham for å være «president for de rike». Hans Versailles-møter med Wall Street-sjefer (2025) understreker fortsatt nærhet til global kapital.
Macron bruker Rothschild-erfaringen til å pushe EU-fusjoner og oppkjøp, og deregulering, men fransk opinion ser ham som Wall Street-vennlig.
Macrons bane illustrerer hvordan fransk elitestyring (ENA) blender offentlig og privat sektor – han betalte €50.000 for å kjøpe seg ut av statlig kontrakt i 2008, et trekk som åpnet døra til profittdrevet finans.
Frankrike utvikler nå en ny finansiell mekanisme som erstatter BlackRocks suspenderte Ukraine Recovery Fund. De fokuserer på å konfiskere/utnytte frosne russiske aktiva (ca. €300 mrd. globalt) for langsiktig støtte. Russland har forsikret om at dette vil få alvorlige globale juridiske konsekvenser.
Friedrich Merz: BlackRock-lobbyist og «kapitalismens forkjemper»
Merz, Tysklands kansler siden mai 2025, forlot politikken i 2009 etter en maktkamp med Angela Merkel, og brukte 12 år på å bygge en multimillionær-karriere i finansrett. Han er en selverklært neoliberal (se boken Mehr Kapitalismus wagen, 2014), og hans rolle hos BlackRock (verdens største asset manager med $10+ billioner under forvaltning) har gjort ham til et symbol på «skyggebankers» innflytelse.
– BlackRock: Merz åpnet dører for selskapet i Tyskland – organiserte møter med politikere (inkl. Merkel) og regulatorer etter Brexit (2016), og pushet for svakere EU-konkurranselov, Capital Markets Union og pensjonsprodukter som gagner BlackRock. – Som BlackRock-mann eide de aksjer i alle 30 DAX-selskaper, inkl. Deutsche Bank og Volkswagen. Han ble kalt «døråpner» for US-kapital, og hjalp med skatteoptimalisering (f.eks. dark pools og shell companies). – Kritikk: Forskere som Werner Rügemer advarte mot ham som «BlackRocks lobbyist» i 2018; Cum-Ex-skandalen (skatteunngåelse) traff BlackRock-kontorer i 2018. Merz’ privatfly og formue (€722 000+ for topp 5% i Tyskland) forsterker bildet av ham som elitens mann.
Som kansler pusjer Merz aksjeinvesteringer for barn («early start accounts») og pensjonsreformer som kanaliserer offentlig penger til markeder dominert av BlackRock – en direkte videreføring av hans Wall Street-erfaring. Han styrker båndene til Macron for EU-samarbeid om AI og forsvar, men kritiseres for å selge ut Tyskland til amerikansk kapital.
Hjemme i Tyskland blir han stadig mer upopulær og nå ligger AfD foran CDU/CSU på målingene.
Rustningsindustrien
BlackRock har satt sitt Ukrainafond på vent, men de tjener likevel godt på krigen. Mens tysk industri er i full krise med nedleggelser og masseoppsigelser, går militærindustrien med Rheinmetall i spissen så det griner.
Selskapet, som tjente på både første og andre verdenskrig, tjener nå fett på Ukrainakrigen.
Aksjen har vært den klare vinneren for investorer. Fra en pris på rundt 90 € i februar 2022, har den steget til over 1900 € på det høyeste i 2024 – en økning på mer enn 2000%. Per september 2025 ligger den rundt 1800–1900 €, med en totalavkastning på over 1000% siden invasjonen. Utbyttet har også økt: Fra 4,30 € per aksje i 2022 til 8,10 € i 2024. Dette har gjort Rheinmetall til en favoritt blant investorer, spesielt i USA og Storbritannia (ca. halvparten av aksjonærene).
Eierskapsstruktur i Rheinmetall
- Institusjonelle investorer: Omtrent 60–65% av aksjene eies av store internasjonale fond og finansinstitusjoner. De største inkluderer:
- BlackRock: Ca. 5–7% (nøyaktig andel varierer, men de er blant toppaksjonærene).
- Norges Bank Investment Management (Norges oljefond): Ca. 3–4%.
- Vanguard Group: Ca. 2–3%.
- Andre fond som DWS Investments og Amundi har mindre andeler.
Så Oljefondet tjener altså grovt også på rustningsindustrien i Tyskland.
Oppsummeringsvis må vi slå fast at bankfolkene Macron og Merz svikter velferden til sine egne folk, men de er åpenbart nyttige redskaper for finanskapitalen. Ukrainakrigen er god butikk for oligarkene i Europa og de er tjent med å holde krigen i gang så lenge som mulig.
Artiklene i denne serien har emneknaggen @Oligarker2.
