oss 150 kroner!
I en reklamesnutt på TV-skjermen i disse dager er budskapet i en kampanje fra redaktørstyrte media: «Det er lett å bli lurt – og lurt å være litt kritisk!»
Dette rådet gjelder også den allment aksepterte sannheten om at det som skjedde på Krim i 2014, var at Russland gjennomførte en ulovlig annektering av Krimhalvøya. Putin sendte inn soldater uten nasjonale kjennetegn, og gjennomførte en folkeavstemning under militær okkupasjon. Til og med FN-sambandet skriver på sin hjemmeside, oppdatert 8. september i år, at Russland tok Krim i 2014, og at Ukraina-krigen startet på Krim i 2014.
Bedriver vi litt kildekritikk og leser alternative kilder, blant annet fra autorative kilder på Krim selv, får vi vite at Krim ikke var en integrert del av Ukraina fra 1992 til 2014, men en republikk i union med Ukraina som «Den autonome republikk Krim», (noe tilsvarende Norges union med Sverige fra 1814 til 1905). Dette kom ikke tydelig frem da daværende generalsekretær i Nato Jens Stoltenberg 3. april 2019 sa til en klappende Kongress i USA: «Det er første gang i Europa at et land har tatt en del av et annet land med makt siden andre verdenskrig. Vi ser et mønster i Russlands fremtreden».
I alternative kilder kan vi også lese at like før Sovjetunionen ble oppløst i 1991, var Krim et av to land i Sovjetunionen som i to folkeavstemninger ville beholde Sovjetunionen. I ettertid kan mange mene at Russland handlet feil i 1991 ved å nekte å oppta Krim i Den russiske føderasjon. Moskva ville den gang at Krim, uten egen tilstrekkelig vann- og strømforsyning, skulle bli værende i Ukraina. Men politikere på Krim insisterte på at Krim skulle ha sin egen Grunnlov. Den ble forhandlet frem med Kiev-regimet i Ukraina og underskrevet av begge parter i 1992. Ifølge «Den Autonome Republikk Krims Grunnlov» fikk Krim rett til egen statsminister, eget Parlament, egen Høyesterett og egen utenrikspolitikk. Til forargelse for Krim, fratok Parlamentet i Kiev senere ensidig Krims grunnlovfestede rett til egen utenrikspolitikk og påbød så ukrainsk som eneste offisielle språk på Krim der ca. 60 prosent av befolkningen var russisk-språklige.
Flertallet av parlamentspolitikerne på Krim tok avstand fra Maidan-opprøret i Kiev som pågikk fra november 2013 til februar 2014. Derfor utstedte det nye regimet i Kiev arrestordre på ledende politikere og medlemmer av Kievs Høyesterett. Parlamentet på Krim ba Putin om militær støtte. Før svaret kom fra Moskva, mobiliserte en pensjonert vise-admiral ved den russiske militærbasen i Sevastopol, Oleg Belaventsev, som var på ferie på Krim, russiske soldater på militærbasen i Sevastopol. Det var i solidaritet med Krims befolknings motstand mot Kiev-regimet at «de grønnkledde» fjernet sine russiske kjennetegn på uniformene. Disse «grønnkledde» russiske soldatene ble ikke «sendt inn» til Krim, som mange hevder. De var der allerede, og i forståelse med Parlamentet på Krim beskyttet de befolkningen og Parlamentsbygningen før de inviterte soldatene fra Russland kom. De bidro til at ingen ble drept.
Vladimir Konstantinov, daværende leder i Krims Parlament, har skrevet en bok om begivenhetene, illustrert med mange fotos. Det var han, som sammen med Oleg Belayentsev reiste til Putin i Moskva for å be om militær hjelp og om at Krim skulle bli innlemmet i Den russiske føderasjon. De fikk ja på spørsmålet om militær hjelp, men på det andre spørsmålet var svaret at det først måtte avholdes en folkeavstemning på Krim for eller mot å bli et land i Den russiske føderasjon. Folkeavstemningen fant sted 16. mars 2014, og det publiserte resultatet var at 96,57 prosent stemte for en gjenforening med Russland. To dager senere, 18. mars 2014, inngikk Republikken Krim en avtale med Russland om å bli del av Den russiske føderasjon.
OSSE og vestlige land nektet å sende valgobservatører, men ifølge Krim var det 151 valgobservatører fra 23 andre land og 623 journaliser som rapporterte fra folkeavstemningen. I henhold til en spørreundersøkelse foretatt på Krim av det amerikanske meningsmålingsfirmaet Gallup fem uker senere, 21-27 april 2014, mente 82,8 prosent av innbyggerne at resultatet av folkeavstemmingen samstemte med folkets mening. Noen uker senere, 12. mai 2014, konkluderte det amerikanske Pew Research Center sin spørreundersøkelse med at 91 prosent av innbyggerne på Krim mente at folkeavstemningen var fri og rettferdig. Det var bare 4 prosent som ikke godtok folkeavstemningen og trodde på Ukrainas versjon. I februar 2015 viste en tredje spørreundersøkelse fra det tyske GfK at 82 prosent av respondentene fremdeles var fornøyde med at Krim var en del av Den russiske føderasjon, 11 prosent svarte «stort sett fornøyd», 2 prosent svarte «Nei» og 2 prosent svarte «Vet ikke».
De to amerikanske firmaene har i ettertid stilt spørsmål ved holdbarheten av de overveldende positive svarene. Men at majoriteten ønsket en gjenforening med Russland, står til troende. Den vanlige historien er likevel at Russland annekterte Krim, og ifølge Quora er det bare 11 land i FN som anerkjenner Krim som en republikk i Den russiske føderasjon.. Betydningen av ordet «annexation» er ifølge Cambridge Dictionary “possession taken of a piece of land or a country, usually by force or without permission”.
Den grusomme krigen i Ukraina, som startet med Russlands rettsstridige invasjon i Ukraina 24. februar 2022, er en annen historie. Deler av bakgrunnen for denne tragiske historien er godt belyst på norsk av blant annet professor emeritus i historie Oddbjørn Magne Melle.
Kirsten Engelstad, tidligere riksbibliotekar.
Kirsten Engelstad er utdannet lektor, ansatt ved Riksbibliotektjenesten som universitetsbibliotekar i 1976, fungerende riksbibliotekar 1994–99, riksbibliotekar 1999–2003. Hun har arbeidet som forlegger fra 2003 (Engelstad forlag), og skjønnlitterær forfatter («Mitt liv med Napoleon» (2017) og «Han husker henne ikke» (2021).
Engelstad ble utnevnt til ridder av 3. klasse av den italienske republikks «Stella della Solidarietà Italiana» i 2007. Denne ordenen tildeles personer som har bidratt til å fremme Italias omdømme.
Store norske leksikon.
