Fascismens røtter

I den offentlige debatten brukes ordet «fascisme» i hytt og pine. Det brukes for å sverte motstandere og det rettes ofte mot overflatefenomener, slik som kritikken mot Elon Musk og høyrearmen hans. For ti år siden skrev en svensk historiker at den norske bunaden angivelig er «fascistisk». Men det er ikke vanskelig å finne ut av hva fascismen var og er. Man kan gå til røttene og se på hvordan fascismen ble skapt.

Fascismen som ideologi og program oppsto i Italia, og det er fullt mulig å studere fascismens dokumenter, erklæringer og praksis for å se hva den sto for, og det er ikke riktig å redusere den til ultranasjonalisme. (Ultranasjonalismen var normen og ikke unntaket blant de imperialistiske statene på den tida.)

Ordet fascisme er avledet av fasces, som var et maktsymbol i Romerriket. Det var et knippe av kjepper bundet sammen med ei øks. Kjeppene symboliserte embetsmannens rett til å utøve piskestraff. Øksa symboliserte dødsstraffen.

Dette viser i hvor stor grad autoritet og vold er sentrale for fascismen. Benito Mussolini mente at mens det nittende århundre hadde vært sosialismens og liberalismens århundre, så skulle det tjuende århundre være århundret til den totalitære og voldelige staten.  Samfunnet skulle være militarisert.

Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i fascismen skulle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene skulle forbys.

Den fascistiske staten skulle være altomfattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplin og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en sosial stat, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.

Mussolini ville gjenreise Romerrikets storhet, og det er lett å se i alle symbolene og proklamasjonene. I dette inngikk det også en revansjisme for å gjenerobre områder som Italia hadde tapt i historias gang, som den franske rivieraen inkludert Nice, Korsika, Ticino i Sveits, Dalmatiakysten i Jugoslavia, Malta pluss en del til. I denne forstand var fascismen ultranasjonalistisk, men dette trekket skiller den ikke fra annen imperialisme i samtida. (Husk at på denne tida hersket Storbritannia over store deler av verden, og så på det som sin naturlige rett.)

I familiepolitikken var fascismen sterkt patriarkalsk. Kvinner fikk statlig støtte til å være hjemme og føde barn.

Oppsummert noen hovedpunkter ved fascismen:

• Den autoritære, voldelige og militariserte staten.
• Klassesamarbeid i stedet for klassekamp.
• En korporativ stat med en sammensmelting ovenfra mellom staten og næringslivet.
• En patriarkalsk og altomfattende stat.
• Førerprinsippet, Mussolini så seg i rollen som en romersk keiser, Il Duce, fyrsten.
• Modernisme og futurisme, fascistene så på seg sjøl som en morderniserende kraft.
• En patriarkalsk familie, anti-homofili.
• Revansjistisk, imperialistisk, nasjonalistisk og rasistisk.
• Anti-demokratisk.
• Anti-liberalistisk.
• Anti-sosialistisk.
• Anti-kommunistisk.

Fascismen var et svar på klassekonfliktene i samtida. Det var en mulig løsning på kapitalismens problemer. For å slå ned klassekampen og hindre en sosialistisk revolusjon og samtidig revitalisere den italienske kapitalismen, fant fascismen løsninga i en korporativ, altomfattende og autoritær stat.

Den svenske historikeren Henrik Arnstad sa til Klassekampen at «- Fascismen er en utpreget middelklasseideologi» Dette er så upresist at det blir helt feil. Fascismen var først og fremst til fordel for de store kapitalistene i industrien og de store jordeierne, latifundistene. Det var ingen tilfeldighet at Italias største industrikapitalist Giovanni Agnelli (FIAT) var en sterk tilhenger av fascismen og sørget for å profittere på den.

Det man kan si er at fascismen svarte på småborgerskapets redsel for krisa og for arbeiderbevegelsen, og at det derfor utgjorde et massegrunnlag for fascismen. Men fascismen var en ideologi for storkapitalens uinnskrenkede og voldelige diktatur.

I sitt opprinnelige manifest tok fascistene også opp progressive saker, som stemmerett for kvinner, minstelønn, førtitimers uke og lavere pensjonsalder. Til å begynne med fantes det også ei gruppe med fascistiske feminister, men de ble fort marginalisert. Fascismen var opprinnelig ikke spesielt anti-semittisk. Fem framtredende jøder var blant partiets første medlemmer, og grupper av jøder var også med på den fascistiske marsjen mot Roma i 1922. Fascisten Italo Balbo, som ble generalguvernør over det erobrede Libya, var prinsipiell motstander av de anti-jødiske lovene som ble innført med Mussolinis allianse med Hitler. Fra siste halvdel av trettiåra var den italienske fascismen utvetydig anti-semittisk.

Da Italia erobret Libya ble svært mange muslimer drept, men siden etablerte fascistene et godt forhold til islam. Staten bygde moskeer og da Mussolini besøkte Libya i 1937, erklærte han seg som Islams beskytter og lot seg overrekke et sverd («islams sverd») som skulle symbolisere dette. Muslimer ble oppmuntret til å slutte seg til fascistpartiet. Italia rekrutterte 30.000 muslimer som sloss på aksemaktenes side i Nord-Afrika.

Det at fascismen var en ideologi for storkapitalens uinnskrenkede og voldelige diktatur der statlig og privat kapital gikk sammen i et korporativt system gir oss en nøkkel til å forstå fascismens rolle i dag. Dagens korporative og totalitære skiller seg fra den opprinnelige fascismen på en del underordnede punkter, slik som for eksempel familiepolitikken og førerprinsippet. Men kapitalismen er i det som må kunne kalles en eksistensiell krise og for å undertrykke klassekampen og beholde kontrollen griper den til mer og mer totalitær metoder og den private finanskapitalen sikrer seg kontroll over all samfunnsmessig kapital. I den forstand er den totalitære kapitalismen vi ser i dag et ektefødt barn av og en videreføring av fascismen.