Dronehysteriet i Danmark og Norge – et nytt falsk flagg for NATO?

0
Dronefrykt er det nye nå.

I løpet av få døgn har vi sett en rekke påståtte droneobservasjoner over nordiske flyplasser. Først ble Oslo Lufthavn stengt etter meldinger om droner. Kort tid etter fulgte København, og nå meldes det om droner ved hele fire danske flyplasser – inkludert Aalborg, som også er en militær base.[^1] Statsminister Mette Frederiksen kaller det «et alvorlig angrep på dansk infrastruktur».

Arnt Remy Åvik.

Men hva er det egentlig vi ser?

Ingen droner tatt ned – ingen operatører pågrepet

Dansk politi innrømmer at de verken har klart å ta ned dronene eller funnet noen ansvarlige, selv om dronene ifølge dem hadde lys på og fløy over store områder i timevis.[^2] Hvordan er dette mulig i et land med både politi, forsvar og NATO-kapasiteter på plass? Er det inkompetanse – eller iscenesettelse?

Mistenkelig mønster

At dette skjer samtidig ved flere flyplasser, tett knyttet til militære områder, bør få varsellampene til å blinke. Vi har sett dette før: skape et bilde av en «usynlig fiende» som opererer i skyggene, for deretter å kunne rettferdiggjøre økt militær aktivitet og strengere lover.

Det hele minner om hvordan «masseødeleggelsesvåpen» ble brukt som påskudd for Irak-krigen,[^3] eller hvordan diffuse cyberangrep ofte tilskrives Russland uten bevis.[^4]

NATO-dimensjonen

Danmark, Norge og de baltiske statene er sentrale i NATOs strategi for å kontrollere Østersjøen. Etter at Finland og Sverige ble medlemmer, er regionen en høyspent militær sone. Narrativet om mystiske droner passer som hånd i hanske inn i denne opptrappingen:

Mer overvåkning og unntakslovgivning.

Økt militær tilstedeværelse ved flyplasser og havner.

Opinionen forberedes på «angrep» som skal rettferdiggjøre nye milliardbudsjetter til våpenindustrien.

Hvem tjener på frykten?

Ingen droner er vist frem, ingen operatører er tatt, ingen håndfaste bevis er lagt på bordet. Likevel brukes hendelsene allerede til å male bildet av et Vesten under skjult angrep. Det er et klassisk kjennetegn på falsk flagg-operasjoner: hendelser der selve formålet ikke er realiteten i trusselen, men den psykologiske effekten på befolkningen.

Konklusjon

Dronehistoriene i Danmark og Norge er for tynne til å tas for god fisk. De bør forstås som en del av en større fortelling: NATO trenger en «ny trussel» i nord. Når befolkningen skremmes til å tro på en usynlig fiende, blir det lettere å akseptere flere soldater, mer overvåkning og en stadig tettere binding til USAs militærstrategi.

Spørsmålet vi bør stille er ikke hvem som fløy dronene, men hvem som tjener mest på at vi tror de fløy.


[^1]: VG, «Dansk politi: Droner ved fire flyplasser» (25.09.2025).

[^2]: DR, «Politiet: Lyktes ikke å ta ned dronene» (25.09.2025).

[^3]: Butler, R. (2004). The Blix Diaries. New York: Pantheon.

[^4]: Consortium News, «Mueller Report Exposes Russiagate Hoax» (2019).

Forrige artikkelVesten presser Polen inn i konflikt med Russland
Neste artikkelDrøye 63 millioner dollar forsvant på Faremos vakt i FN