oss 150 kroner!
«Så lenge barbariet pågår, må ikke Israel få adgang til noen internasjonal arena til å hvitvaske sitt omdømme», sa den spanske statsministeren nylig. Europeiske kritikere av Israel burde se seg i speilet før de kommer med store ord. Det som nå skjer i Gaza er på ingen måte unikt, den eneste forskjellen er at det nå skjer for hele verdens øyne. Vilkårlige drap og tvungen sult har lenge vært Europas velprøvde fremgangsmåte: Drep alt du kan, påkall Gud, sivilisasjonen eller demokratiet for å rettferdiggjøre deg.
Allerede før Israel ble opprettet, formulerte den britiske statsministeren Disraeli den gode herskers metode: Ta kontroll over og behold territorier med store naturressurser, bygg marinebaser over hele verden for å kontrollere hav og handelsruter — og «blokker og sult enhver nasjon til underkastelse» hvis de motsetter seg. I løpet av de 120 årene India var britisk koloni, opplevde landet gjentatt hungersnød med titalls millioner døde. Som George Orwell skrev allerede i 1939: «Det er ganske vanlig at bena til en indisk arbeider er tynnere enn armen til en gjennomsnittlig engelskmann. Det skyldes ren sult. Dette er systemet vi alle lever av».
Da kolonitiden tok slutt på 1970-tallet, ble Disraelis fremgangsmåte til dels revidert: Nå skulle verden underlegges gjennom sanksjoner. Ifølge The Lancet Global Health har vestlige sanksjoner i perioden 1971-2021 forårsaket over en halv million dødsfall per år – til sammen over 28 millioner liv. Legger man til bombefelttogene mot tidligere kolonier, blir det snakk om nærmere 50 millioner døde. I det lyset fremstår den tyske kanslerens uttalelse på TV – «Israel gjør dette drittarbeidet på vegne av oss alle» – langt mer treffende enn den spanske statsministerens ord, og kanskje til og med som det ærligste øyeblikket i europeisk politikk.
