oss 150 kroner!
Norsk matproduksjon burde være høyt prioritert blant våre politikere, dette er noe folk er opptatt av og burde ikke være en sak bønder sto i front og kjempet for. Når skal politikere forstå dette?
En fersk befolkningsundersøkelse fra SIFO viser at halvparten av nordmenn mener det bevilges for lite penger til landbruket, og at matproduksjon må vurderes som en strategisk ressurs – på linje med nasjonalt forsvar.
Vi ble overrasket over hvor sterkt dette engasjerer. Mat og landbruk er ikke bare hverdagslige temaer – folk ser det som et spørsmål om nasjonal sikkerhet, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO, OsloMet.
Viktige funn fra undersøkelsen:
- 50 prosent mener at det offentlige bruker for lite penger på mat og landbruk.
- 72 prosent er meget eller ganske bekymret for Norges evne til å produsere nok mat i fremtiden.
- 85 prosent mener bonden er avgjørende for matberedskapen.
- 57 prosent ønsker betydelig økt støtte til bøndene.
- 61 prosent er meget eller ganske bekymret for tempoet i nedleggelsen av gårdsbruk.
- 62 prosent uroer seg for at antallet norske gårdsbruk vil fortsette å synke.
- 53 prosent er meget eller ganske bekymret mangelfull rekruttering til mat- og landbruksfag.
- 74 prosent er bekymret for tap av levende bygder og arbeidsplasser.
- Kun én av fem har tro på en lys fremtid for norske bønder og matproduksjon.
- Fire av ti mener Norge bør øke produksjonen av kjøtt, melk og meieriprodukter for å styrke leveringssikkerhet, selvforsyning og beredskap.
- Syv av ti sier det samme om korn(-varer) og grønnsaker.
Her kan du lese undersøkelsen: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3213959
Det har vært mye snakk om økninga i matvareprisene i det siste, og i ei tid hvor folk flest har dårlig råd og opplever dyrtid er det sjølsagt lett å sette søkelys på denne økninga; men strøm, boligpriser, høye renter og kjøpepress ellers må vi også ta med. Jeg skulle ønske vi fikk litt mer søkelys på alle disse andre utgiftene også.
I min barndom var det vanlig å bruke rundt 40% av lønna på mat, ferier var ofte telttur i Norge eller på besøk hos slektninger på landet, og telefon var noe som hang fast i veggen, vi hadde en felles ute i oppgangen. I dag skal alle ha hver sin og det fra ganske ung alder, og billige er de ikke. Mange av klærne vi hadde var arvet og ikke var det så fryktelig mange av dem heller.
Det er faktisk slik at mye av de utgiftene en familie i dag har er utgifter vi godt kunne klart oss uten, utgifter til ting «vi bare må ha» fordi noen har brukt tusenvis på reklame for å innbille oss at vi må ha det for å være lykkelige. En pakketur til Syden i ferien for en familie kommer fort opp i 50 000 og dersom vi tror vi må gjøre det for å ha ferie, er det noe riktig galt.
Men tilbake til maten:
En melkebonde får ca. 6 kroner literen for melken og den koster rundt 25 kroner i butikken.
En bonde får ca. 59 kroner per kg storfekjøtt og biffen koster 599,- og kjøttdeigen 200,- kroner i butikken.
En kornbonde får 2 kroner for kornet som må til for å bake et brød og brødet koster rundt 45 kroner i butikken.
Bonden får 7 kroner kiloen for potetene sine og i butikkene må vi betale alt fra 20 – 40 kroner.
Det vi veit er at prisen for maten settes helt uavhengig av produksjonsprisen, og dagligvarekjedene som stort sett eier hele verdikjeden gir ikke innsyn i hva de enkelte ledd av denne kjeden tar ut av fortjeneste. Men det vi veit er at disse svært få dagligvarekjedene tjener grovt.
Betalinga bøndene får for maten de produserer settes i hovedsak ved jordbruksoppgjøret, og bøndene får hele tida krav som de må forholde seg til, som koster.
I tillegg stiger kostnadene for bønder og i de tre siste månedene har kostnadsveksten i jordbruket vært omtrent tre ganger større enn i samfunnet ellers.
Prisen på kunstgjødsel har økt med rundt 20 prosent, diesel har gått opp over 10 prosent og strøm med omtrent seks prosent.
På de siste tolv måneder har prisen på kunstgjødsel økt med over 28 prosent, strøm med over 11 prosent.
Skal vi få til ei økt sjølforsyning trenger vi en offensiv matpolitikk og en skulle tru at dette var noe en kunne få enighet om, når en så stor andel av nordmenn mener at dette er viktig.
Det blei en enstemmig enighet i Stortinget i vår om å styrke forsvaret med 110 milliarder. Samtidig godtok ikke sittende Regjering faglagenes krav om en økning med 1 milliard i landbruksoppgjøret for å sørge for opprettholdelse av landets matproduksjon. Og det var summen for opprettholdelse av 40% sjølforsyning!
Med det resultatet er det ønsketenkning å tru at sjølforsyninga i landet vårt skal gå opp, og det legges fortsatt ned bruk hver eneste dag.
En trygg og offensiv matpolitikk med mål om økt sjølforsyning og jordbruk over hele landet for å styrke beredskapen må være på plass. Dette burde vært et tydelig krav vi, og da mener jeg alle som trenger mat hver dag, stiller til de politikere som skal representere oss i neste stortingsperiode.
Har ikke Norge råd til å ha et godt landbruk?
Jonas Gahr Støre lovte nylig å gi 85 milliarder kroner til krigen i Ukraina neste år.
Eksempel på hvordan 85 milliarder kunne ha vært brukt i Norge:
- Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
- Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
- Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
- Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400–17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
- Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.
