oss 150 kroner!
Azovs militære integrasjon i vestlige sikkerhethetssystemer.
Av Susann Witt-Stahl. Junge Welt, 21. august 2025.
Azov-militsen blir gradvis integrert i den vesteuropeiske sikkerhetsarkitekturen. Siden den russiske invasjonen og eskaleringen av Ukraina-konflikten i 2022 har det tyske medieetablissementet presentert “emosjonelt gripende” frontlinjerapporter om enkeltskjebner til medlemmer av denne “eliteenheten”, og fremstilt dem som “de hyggelige guttene i nabolaget.” Springers Welt TV har til og med levert sin første hjemme-hos historie om en frivillig fra Mecklenburg-Vorpommern og hans stolte far, en tidligere Gepard-stridsvognoperatør i Bundeswehr.
Integrasjonen av Azov-enheter i de ukrainske væpnede styrkene og deres opprustning – hovedsakelig med tyske våpen – krever fortellinger som fremstiller krigerne som oppriktige patrioter og lojale allierte av vår “forsvarsdyktige demokrati” (wehrhafte Demokratie). [2]
Hvitvasking av fortiden
Azovs propagandaapparat forsøker å levere den passende “historieskrivningen”. I spissen står forlaget Rainshouse i Kyiv, drevet av Oleksii Rains, som ble sjefsideolog etter Azovs “filosof” Mikola “Kruk” Kravtsjenkos død i mars 2022. [3] Rains, som også tjenestegjør i den 3. Separate Stormbrigaden Azov – ryggraden i 3. korps av den ukrainske hæren – intensiverer systematisk innsatsen for å hvitvaske den belastende fortiden: forløperorganisasjoner, ledere, ideologi, symboler, ritualer og handlinger.
I sin bok What Is Azov from Ukraine? Exclusive Inside Look (utgitt på engelsk i slutten av 2023 og tilpasset et vestlig publikum) hevdet han å ville avkrefte “myter” spredt av Russland og andre fiender, og bevise at Azov bare består av nasjonalt innstilte idealister. Oppdraget mislyktes totalt. Han undergravde ikke bare de fleste normaliseringsnarrativene om Azov, men fremhevet – sannsynligvis utilsiktet – nettopp den katastrofale tradisjonen han ville skjule. [4]
I ånden til OUN
Boken følger Azovs historie og viser at den paramilitære kjernen, kalt “de små svarte mennene,” ikke oppsto tilfeldig i Kharkiv i 2014. Byen var hovedsenteret for organisasjonen Patriot of Ukraine, en av de mest innflytelsesrike høyreekstreme strukturene i landet på 2000-tallet, knyttet til det sosial-nasjonale partiet i Ukraina (SNPU). Etter at partiet ble omdøpt til Svoboda i 2004, ble Patriot of Ukraine oppløst, men senere gjenopprettet som den militante grenen av Social-National Assembly. Leder for alle disse organisasjonene var Andrij Biletsky, i dag kommandør for 3. armékorps og uoffisiell leder for hele Azov-bevegelsen.
Rains hevder at Yaroslav Stetsko var Azovs historiske mentor. Stetsko var stedfortreder for Stepan Bandera (OUN-B) og hans etterfølger etter Banderas attentat i 1959. Rains beskriver ham og OUN som “partisaner mot sovjetisk og nazitysk okkupasjon” og hevder at Stetsko “nektet å samarbeide med Hitler” og ble fengslet i Sachsenhausen.
Dette stemmer lite med historiske fakta. Stetsko hilste den tyske invasjonen velkommen og skrev til Hitler 3. juli 1941, der han uttrykte takknemlighet og støtte. OUN-B ønsket en ukrainsk satellittstat under “Det tredje riket” og hadde adoptert en “nasjonalsosialistisk verdensanskuelse”. Stetsko ble sendt til Sachsenhausen ikke som straffet fange, men som “æresfange” med privilegier og muligheter til å drive politikk videre.
Han uttrykte åpent støtte til utryddelse av jøder og ønsket å importere Hitlers metoder til Ukraina. OUN-B deltok aktivt i pogromer og samarbeidet med Wehrmacht og SS-divisjoner.
Rains’ bok ignorerer disse fakta, men samtidig peker hans fremstilling på kontinuiteten fra OUN-B og UPA til dagens Azov.
“Sosialnasjonalisme”
Azovs ideologi bygger, ifølge Rains, på Yaroslav Stetskos skrift Two Revolutions (1951), der han lanserte begrepet “sosialnasjonalisme.” Han så på nasjon og sosialt fellesskap som to sider av samme sak, med en voldsfetisj og fanatisk antikommunisme.
I praksis var dette en ukrainsk variant av fascisme, med klare paralleller til nasjonalsosialismen. Den åpne antisemittismen ble tonet ned etter 1945 da OUN-B samarbeidet med vestlige etterretningstjenester, men elementene av rasisme og vold ble bevart.
I moderne tid ble dette videreført av Patriot of Ukraine og Andrij Biletsky, som i 2008 lanserte et program for “rasemessig rensing” av Ukraina. Selv om Azov i dag unngår like åpne formuleringer, forblir de bundet til tradisjonen gjennom symbolske ritualer, tekster og ideologiske helter.
Symboler, ritualer og SS-arv
Azov viderefører symboler som “Wolfsangel” og “Svarte sol,” begge hentet fra SS. Disse brukes i emblemer, på flagg og i innvielsesritualer der offiserer får kampøkser under seremonier rundt bål. En egen enhet, Khorunzha, organiserer disse ritualene.
Som SS fremhever Azov krigerrollen som en livsoppgave, ikke bare tjeneste. “Soldat” er ikke en passende betegnelse – bare “kriger” gir evig liv. Den ideologiske treningen ivaretas av neo-nazistiske grupper som Centuria.
Navnet på kjernen, Black Corps, ble hentet fra SS’ egen avis. Mottoer som “Min ære heter troskap” lever videre i underenheter.
Vestens “våpenbrødre”
Denne kontinuiteten skaper et dilemma for Vesten. Likevel har Azov blitt en uunnværlig del av NATOs strategi.
The Times skrev 13. august 2025 at Biletsky og Azov åpner frontavsnitt for vestlige våpenprodusenter og gir dem kampdata. Han etterstreber en “permanent militarisert stat” etter israelsk modell.
Vestlige land leverer tungt utstyr til Azov, og aviser omtaler dem som “våpenbrødre” i kampen mot Russland.
Tysklands rolle
Tysk forsvar har hatt gjentatte møter med Azov-kommandører. Bilder viser høytstående offiserer sammen med Azov-medlemmer, og Azov-medisinske enheter har blitt hedret av Bundeswehr.
Samtidig prøver den tyske regjeringen å tone ned kritikken. Offentlige analyser hevder Azov ble “avradikalisert” etter 2014, men Azovs egen ideolog opprettholder forbindelsen til fascistiske tradisjoner.
Ideologi og fremtid
Oleksii Rains formulerer en “pyramide av nasjonalisme”: familie – nasjon – stat. Han definerer nasjonen som et “blod-ånd-fellesskap av døde, levende og ufødte.” Han kritiserer eden “Jeg tjener folket i Ukraina” – krigen føres ikke for “folket,” men for en bestemt nasjon.
Han annonserte nylig oppsetting av symboler for “nasjonens idé” (Wolfsangel) og SS-divisjonen Galicia på ulike steder som ideologiske altere.
Slik forsøker Azov å koble tradisjonen fra nasjonalsosialismen til NATO og Vesten. Resultatet: fascismens spøkelser kompromitterer igjen tysk og vestlig politikk på Østfronten – denne gangen under slagordet “Aldri mer!”
Noter
[1] Lenke til originalartikkel i Junge Welt:
“Ukraine über alles!” Das ‘Asow’-Militär …
[2] Om begrepet wehrhafte Demokratie, se:
Bundeszentrale für politische Bildung
[3] Forlagskatalog for Rainshouse: https://rainshouse.com
[4] Tre bøker av Oleksii Rains er oversatt til engelsk …
[5] Om symbolet Wolfsangel: se historikk i notene.
Tillegg: Azov opptrer regelmessig sammen med vestlige militære
Ukraine’s Azov Brigade Medic Named Europe’s Best Combat Medic of 2025
Volodymyr Ryzhenko, kallesignal «Sprite», en sanitetssoldat i den 12. spesialbrigaden «Azov» i den ukrainske nasjonalgarden, er kåret til Europas beste sanitetssoldat av året.
Kunngjøringen ble gjort av Azov 1. korps 1. august etter Combat Medical Care Conference 2025 – det største militærmedisinforumet i Europa – som ble holdt i Tyskland. Arrangementet, som ble arrangert i samarbeid med de tyske væpnede styrkene (Bundeswehr), samlet over 1400 eksperter fra 44 land.
Flere detaljer rundt opptakten til at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj forsøkte å underlegge seg landets antikorrupsjonsbyråer blir nå avdekket i en artikkel i Financial Times. Den viser at personer svært nær Zelenskyj var under mistanke, og at presidenten lovet å beskytte dem.
Former Azov Brigade commander warns Zelensky of dire frontline situation near Pokrovsk
