
Ifølge rapporter fra den spanske avisa El País, har den spanske regjeringa besluttet å avbryte planene om å kjøpe amerikanskproduserte F-35 kampfly, og i stedet fokusere på europeiske alternativer som Eurofighter Typhoon og det fremtidige kampflysystemet FCAS (Future Combat Air System). Beslutninga ble bekreftet av forsvarsdepartementet 6. august 2025, og det hevdes at vedtaket er drevet av Spanias ønske om å prioritere europeisk forsvarsindustri, da 85% av de økte forsvarsutgiftene på 10,5 milliarder euro i år skal investeres i Europa. Dette gjør kjøp av amerikanske fly uforenlig med strategien.
El País rapporterer at regjeringa hadde satt av 6,25 milliarder euro i 2023-budsjettet for nye kampfly, og at det tidligere var interesse for opptil 50 F-35-fly, inkludert F-35B for marinen og F-35A for luftforsvaret. Planene er nå lagt på is på ubestemt tid, delvis på grunn av politiske spenninger med USA, særlig etter at statsminister Pedro Sánchez avviste NATOs mål om å øke forsvarsutgiftene til 5% av BNP, noe som førte til kritikk fra president Donald Trump i hans forrige periode.
For marinen skaper dette utfordringer, da deres Harrier AV-8B-fly skal fases ut innen 2030, og F-35B var det eneste levedyktige alternativet for kort take-off og vertikal landing (STOVL). Uten F-35B vil marinen miste fastvinget flykapasitet fra hangarskipet Juan Carlos I inntil en ny løsning, som et nytt hangarskip eller fly som franske Rafale M, er på plass. For luftforsvaret er situasjonen mindre presserende, da de kan stole på eksisterende Eurofighter-fly frem til FCAS er klar, tidligst i 2040.
Tidligere i år bekreftet statsminister Pedro Sánchez målet om å øke forsvarsutgiftene mot 2% av BNP i tråd med NATOs retningslinjer, og nektet deretter å øke utgiftene til 5% på et toppmøte i juni. Denne holdningen møtte sterk kritikk fra USAs president Donald Trump, som truet med ekstra tollsatser på spanske varer. Spanias forsvarsdepartement og Lockheed Martin kommenterte ikke umiddelbart rapporten.
Spanias beslutning om å droppe kjøpet av F-35-fly er primært motivert av en strategisk prioritering av europeisk forsvarsindustri. Imidlertid spiller politiske spenninger med USA, inkludert Trumps trussel om tollsatser, en rolle.
Kritikk mot F-35-programmet i Sveits
En meningsmåling fra mars-april 2025 viste at 81% av sveitserne, spesielt i den fransktalende delen av landet, er imot leveringen av F-35-flyene. Opposisjonen, ledet av Stop-F-35-alliansen, samlet inn over 100.000 underskrifter for en folkeavstemning, men regjeringen har nektet å avholde denne, med henvisning til at en forsinkelse ville true sikkerheten og at Lockheed Martins tilbud ville utløpe. Videre har det sveitsiske nasjonalrådets forvaltningskommisjon i juli 2025 satt i gang en granskning av F-35-programmet på grunn av budsjettoverskridelser på over 1,3 milliarder sveitsiske franc, tekniske mangler og reduserte industrielle kompensasjoner.
Sveitsiske parlamentarikere har også uttrykt bekymring for prisstigninger på opptil 20% og svakheter i kontraktsgarantiene, spesielt i lys av politiske spenninger med USA under Donald Trumps ledelse. Noen politikere og kommentatorer har tatt til orde for å kansellere kjøpet, men per august 2025 er det ingen offisiell beslutning om å droppe F-35-anskaffelsen.
India stanser kjøp av våpen fra USA
New Delhi har utsatt planene om å anskaffe nye amerikanske våpen og fly, ifølge tre indiske tjenestemenn med kjennskap til saken. Dette er Indias første konkrete tegn på misnøye etter at tollsatser på eksport av president Donald Trump svekket forbindelsene til det laveste nivået på flere tiår. Det er Reuters som melder dette.
India hadde planlagt å sende forsvarsminister Rajnath Singh til Washington i løpet av de kommende ukene for en kunngjøring om noen av kjøpene, men den turen er avlyst, sa to av personene.
Trump innførte 6. august en ekstra toll på 25% på indiske varer som straff for Delhis kjøp av russisk olje, noe han sa betydde at landet finansierte Russlands invasjon av Ukraina. Det økte den totale tollen på indisk eksport til 50% – blant de høyeste blant alle amerikanske handelspartnere.
India har understreket at beslutninger om oljeimport fra Russland er suverene og basert på nasjonale interesser, spesielt for å sikre rimelige og stabile energipriser for indiske forbrukere. Utenriksdepartementet i New Delhi har uttalt at kritikken fra USA og andre vestlige land er «uberettiget og urimelig», og pekt på at India ikke vil ofre sin suverenitet.
India har påpekt hykleriet i vestlige lands kritikk av landets oljehandel med Russland, når land som EU selv opprettholder betydelig handel med Russland (f.eks. 67,5 milliarder euro i varehandel i 2024 og rekordhøye LNG-import på 16,5 millioner tonn). USA importerer også russiske produkter som uran og palladium. India fremhever at deres handel med Russland er drevet av nødvendighet for energisikkerhet, i motsetning til vestlige lands handel som ikke er like kritisk.
oss 150 kroner!


