Sionistiske spioner finner opp KI-teknologi til seksuell utpressing

0
IDFs cyberkadetter lærer cyberkrigføringens mørke kunster, juni 2013.

19. juli kunngjorde Ynet at det nylig oppstartede israelske KI-selskapet Decart, «har avduket en banebrytende teknologi innen sanntids transformasjon av video, som setter en ny standard innen det raskt utviklende feltet generative medier», etter «måneder med forventning og omfattende finansiering». Kalt Mirage*, «tillater den kontinuerlig transformasjon av direkte eller forhåndsinnspilt videoinnhold, uten avbrudd, og opprettholder høy kvalitet og imponerende stabilitet hele veien». Åpenbare mistanker oppstår om at teknologiens sanne formål er å lage overbevisende, fabrikkert og kompromitterende materiale mot mål, uten risiko for at sionistisk etterretning blir offentlig avslørt.

Av Kit Klarenberg

Global Delinquents,  29. juli 2025

*(Luftspeiling, hildring, fata morgana – optisk fenomen pga. meteorologiske forhold på havet, polare strøk, varme veier eller ørken. Litteratur og mytologi: Fata Morgana kommer i fra italienske diktere som sammenlignet luftspeilinger ved Messinastredet og feen Morganas undersjøiske krystallpalass. På engelsk: trollkvinnen Morgan Le Fay, søster til kong Arthur. Kilde: snl.no. O.a.) 

En slik tolkning er ikke med en gang åpenbar ut fra Ynets beskrivelse av Mirage. Mediet sier at teknologien «forvandler selve definisjonen av video – fra et statisk, forhåndsinnspilt format til et levende, fleksibelt og interaktivt medium». Dette åpner angivelig for «nye forretningsmodeller for innholdsskapere, merkevarer og plattformer». For eksempel kan «kringkastere og annonsører», «skape flere versjoner av et enkelt innhold under en direktesending … [skreddersydde] innhold i sanntid til forskjellige segmenter i målgruppen».

Likevel, begravd i Ynet-rapporten er referanse til hvordan Decart ble smidd i 2023, av Dean Leitersdorf og Moshe Shalev, mens de tjenestegjorde i de sionistiske okkupasjonsstyrkenes fryktinngytende enhet 8200. Den skyggefulle spioncellen utfører hemmelige operasjoner, innsamling av signaletterretning, kodekryptering, kontraetterretning, cyberkrigføring og overvåking. Mange av veteranene har etablert store teknologiselskaper, som ofte opererer i Silicon Valley. Decart skapte tidlig enorm interesse blant investorer, og samlet inn 53 millioner dollar bare to måneder etter offisiell lansering, og sikret en verdisetting av selskapet på 500 millioner dollar.

Blant disse investorene er Zeev Ventures, grunnlagt av israelsk-amerikanske Oren Zeev. Andre investeringer dette selskapet har gjort, inkluderer det israelske firmaet Riverside, en tjeneste for lyd- og videoopptak. Staben er full av ZOF*-veteraner. Dessuten har Decart imponert Technion – Israels teknologiske institutt. De to har annonsert et felles forskningssenter for kunstig intelligens, «for å styrke akademisk forskning, kunnskapsutvikling og teknologisk innovasjon». I regi av instituttet vil dets eliteprogram, honours-program, bli omdøpt til «Technion-Decart Honors Program».

*(Kit Klarenberg bruker ikke betegnelsen IDF – Israeli Defence Force, den israelske forsvarsstyrken, men: Zionist Ocupation Force, den sionistiske okkupasjonsstyrken. O.a.)

Technion har en omfattende og beklagelig historie med direkte medvirkning til den sionistiske enhetens utslettelse av det palestinske folket. Instituttet opprettholder formelle partnerskap med flere israelske våpenprodusenter og sikkerhets- og etterretningsfirmaer, inkludert det beryktede Elbit Systems. Dens forskjellige fakulteter har bidratt til å innovere en rekke monstrøse ressurser, for eksempel fjernkontrollfunksjoner for Caterpillar D9 pansret bulldoser, brukt av Tel Aviv til å rive palestinske hjem. Fordeler som akademiske studiepoeng og stipend tildeles spesifikt til instituttets studenter, basert på deres ZOF-tjeneste.

Det er verdt å merke seg at mange uteksaminerte fra Technion – blant dem personer som tidligere tjenestegjorde i Unit 8200 – har gått videre til å jobbe for Toka, som har patentert teknologi som er i stand til å lokalisere sikkerhetskameraer og webkameraer, hacke seg inn i dem og deretter endre live-feedene deres sporløst. Toka ble grunnlagt av den tidligere israelske statsministeren Ehud Barak – en nær medarbeider av Jeffrey Epstein. Gitt de rikelige indikasjonene på at Epstein samlet seksuelt utpressingsmateriale om mektige figurer for etterretningsbyråer, får medgründer i Mirage Dean Leitersdorfs kommentarer til Ynet, en skremmende karakter:

«Mirage markerer begynnelsen på en ny æra innen video. Innhold er ikke lenger fast eller lukket – det er levende, mulig å tilpasse og skapt i sanntid, i samarbeid med brukeren. Hvem som helst kan bli en skaper og gi visuell form til fantasien sin. Dette åpner for uendelige muligheter for skapelse, kommunikasjon og et nytt forhold mellom mennesker og teknologi».

Videoplattformer

En Ynet-rapport fra januar kaster ytterligere lys over betydningen av Unit 8200 for Decarts grunnleggelse, og dens sjefers etterretningsbakgrunn. Leitersdorf blir beskrevet som selskapets «sentrale figur», som «vokste opp fordypet i en verden av høyteknologi og forretninger», kommer fra «Israels aristokrati av gamle penger». Hans nære slektninger er alle store aktører i enhetens finans- og «forsvarssektor». Dessuten fullførte Leitersdorf sin bachelor-, master- og doktorgrad ved Technion, på bare fem og et halvt år, alt mens han tjenestegjorde i ZOF. Han forklarte:

«Jeg jobbet fra 9 til 7 i enhet 8200, og så klemte jeg inn noen timer med studier før jeg la meg».

Moshe Shalev, en veteran med 14-år i Unit 8200, fortalte Ynet at mot slutten av sin ZOF-tjeneste «ønsket han å utforske forskningsverdenen», og krysset veier med Leitersdorf. Da de begynte å chatte, innså Shalev at han hadde «funnet noen som kunne fortelle meg hva som var mulig og hva som ikke var det», og «kjente alle teknologiene til 8200». Han beskrev opplevelsen som «overveldende», og de begynte å møtes regelmessig og diskuterte hvordan de kunne bruke sine erfaringer fra å jobbe i enheten, til den kommersielle sfæren.

Moshe Shalev og Dean Leitersdorf

Så det var på slutten av 2024 at Decart ga ut en «søt demo» kalt Oasis, som demonstrerte selskapets KI-evner. Appen lar brukere utforske et stadig skiftende virtuelt miljø, som påvirkes i sanntid, basert på deres tastetrykk og musebevegelser, utelukkende via kunstig intelligens. Leitersdorf hevder: «Vi tenkte at noen få mennesker kunne leke med det … [men] vi ble lamslått over hvor raskt det eksploderte». Oasis gikk viralt på tvers av flere plattformer, og oversteg én million brukere på bare tre dager.

Mens Mirage ikke ble nevnt i Ynet-rapporten fra januar, skrøt Leitersdorf om Decarts ambisjoner om å lage en pakke med produkter som ville tiltrekke seg opptil en milliard brukere, som «ikke løser et eneste problem, men løser tusenvis av problemer». Likevel var «evnen til å gjøre fantasi til video» stor i selskapets uttalte visjon, og «for det formål» etablerer firmaet som «et av de mest avanserte KI-laboratoriene i verden, og rekrutterer de beste hodene israelsk teknologi har å tilby»:

«Decart har et dristig og ambisiøst mål: å gjenoppfinne KI fra grunnen av og bli den teknologiske ryggraden for alle i verden som ønsker å bruke den».

I juli foreslo Ynet at Decarts programvare for videoredigering i sanntid ville være av enorm nytte på «sosiale plattformer», slik at kundene kan bruke Mirage «til å endre utseende i sanntid, lage klipp eller strømme direkte, med tilpassede visuelle effekter – alt uten å stole på profesjonelle redigeringsverktøy». Teknologien ble sagt å støtte generering av bilder «med 20 bilder per sekund, med oppløsning i direktesendingskvalitet», og «fremtidige oppdateringer forventes å støtte Full HD og til og med 4K, standarden for de fleste videoplattformer og TV-er».

Etterretningsbyråenes åpenbare interesse for slik teknologi ble ikke nevnt. Dette til tross for at Mirage tydeligvis ble skapt direkte fra grunnleggernes erfaring med å slite i Unit 8200. Det enorme hovedstrøms-hysteriet fremkalt av verktøyet, lansert av hittil ukjente figurer, og enorme pengesummer pumpet inn i det nystartede selskapet, umiddelbart etter at det dukket opp, kan også være opplysende. For hver dollar CIA investerer i et oppstartet selskap, gjort av CIAs lite kjente fløy innen venturekapital, In-Q-Tel, injiserer privat sektor 18 dollar.

‘Sexhandel’

Etterretningstjenester over hele verden er beryktet for å bruke seksuell utpressing for å tvinge mål til å gjøre som de vil. Dessuten har byråer, inkludert CIA, omfattende historier med å forfalske sexvideoer og kompromitterende bilder av «fiendtlige» ledere for å diskreditere dem. Både vitner og ofre har hevdet at Jeffrey Epsteins mange overdådige boliger – kjøpt med usikker rikdom – var utstyrt med skjulte kameraer og mikrofoner, brukt til å registrere seksuelle overgrep og voldtekter utført av utallige politikere og høyprofilerte personer han regnet som nære venner.

Etter arrestasjonen av Epstein i juli 2019, for sexhandel med mindreårige, sto veteranreporteren Eric Margolis frem for å fortelle om sin deltakelse på en storslått lunsj, samlet i den skyggefulle finansmannens palassaktige herskapshus i New York, på slutten av 1990-tallet, der alle deltakerne «sang lovprisning til Israel». Umiddelbart etter ankomst inviterte en hovmester Margolis til å nyte «en intim massasje» gitt av en «pen ung jente». Tilbudet «virket så malplassert og rart for meg at jeg raskt avslo», rapporterte Margolis:

«Viktigere enn uanstendighet, som en gammel observatør av etterretningssaker, stinket dette tilbudet for meg av den gamle honningfellen, en taktikk for å fange og utpresse folk … Et diskré rom med massasjebenk, glidemidler og uten tvil kameraer, sto klart utenfor hovedlobbyen».

Margolis fortalte deretter hovedstrømsmediene at han ikke «trodde et øyeblikk» at Epstein begikk selvmord, og at det var «mer sannsynlig at han ble drept», da «han var en mann som visste for mye»«det gamle piratutsagnet med at ‘døde menn forteller ingen historier’ gjaldt absolutt Epstein». I dag vedvarer kontroversen rundt Epsteins død. Meningsmålinger indikerer at bare 16% av USAs borgere tror han tok sitt eget liv i fengsel, og nesten 90%  støtter avsløring av all informasjon relatert til rettsforfølgelsen av Epstein.

Donald Trumps brudd på løfte om å avsløre hemmeligstemplede dokumenter relatert til Epsteins forbrytelser, har ført til massiv offentlig motreaksjon, selv blant presidentens mest ivrige støttespillere. I mellomtiden er amerikanske lovgivere engasjert i et tverrpolitisk press, for å tvinge Washington til å frigi alle føderalt innsamlede bevis som identifiserer de «involvert i sexhandelen som Epstein ledet». Til tross for at han opererte ustraffet i flere tiår, og ble beskyttet mot juridiske konsekvenser siden han «tilhørte etterretningen», ble Epstein til slutt tatt, noe som økte risikoen for at hans mål og betalere ble offentlig avslørt.

Den sanntids, KI-drevne videoskapings- og redigeringsteknologien finpusset av Toka og Decart, fjerner de plagsomme menneskelige elementene som ligger i gammeldagse etterretningsbyråers «honningfeller». Vi blir derfor overlatt til å tenke på om disse firmaene blir entusiastisk promotert, fordi de «løser problemet» med seksuell utpressing som krever at virkelige individer overvåker slike operasjoner, og at målene tar agnet. «Mulighetene» til slike teknologier for å forvandle brukernes «fantasi» til realistisk videoinnhold, er tross alt «uendelige».


Denne artikkelen er hentet fra Kit Klarenbergs Global Delinquents:

Zionist Spies Innovate AI Sexual Blackmail Tech

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Kit Klarenberg:

Alle mine undersøkelser kan leses gratis, takket være den enorme generøsiteten til leserne mine. Uavhengig journalistikk krever likevel investeringer, så hvis du verdsetter denne artikkelen eller andre, bør du vurdere å dele, eller til og med bli en betalt abonnent. Din støtte blir alltid mottatt med takknemlighet, og vil aldri bli glemt. For å kjøpe meg en kaffe eller to, vennligst klikk på denne lenken.

Forrige artikkelØkonomisk og militær allianse mellom Ukraina og Israel
Neste artikkelHydro og Lyse vil investere 8 milliarder for å produsere mindre kraft
Kit Klarenberg
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som gransker etterretningstjenestenes rolle i utformingen av politikk og oppfatninger.