oss 150 kroner!
En avstemning i FNs sikkerhetsråd om å gi Palestina permanent FN-medlemskap vil gjøre slutt på Israels nidkjære vrangforestillinger om permanent kontroll over Palestina, skriver Jeffrey Sachs og Sybil Fares. Men USA står i veien.
Av Jeffrey D. Sachs og Sybil Fares
Common Dreams/Consortium News, 27. august 2025
President Donald Trump ønsker en Nobels fredspris, og hans innsats for fred i Ukraina, hvis den lykkes, kan muligens hjelpe ham å gjøre seg fortjent til en – men bare hvis han også avslutter USAs medvirkning til det pågående folkemordet i Gaza.
Under Trump og tidligere president Joe Biden, har USA tjent som Israels partner i massemord, annektering, sult og den økende lidelsen til millioner av palestinere. Folkemordet kan, og vil, stoppe hvis Trump vil det. Så langt har han ikke gjort det.
Israel begår folkemord – alle vet det, selv dets mest standhaftige forsvarere. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem har nylig kommet med en gripende erkjennelse av «Vårt folkemord». I Foreign Affairs innrømmet USAs tidligere ambassadør til Israel Jack Lew, nylig at ekstremistpartier i Netanyahus regjering åpent tar sikte på å sulte palestinere i Gaza.
Lew fremstiller sin artikkel som ros til den tidligere Biden-administrasjonen (og til seg selv), for deres angivelig tapre innsats for å forhindre massesult ved å presse Israel til å tillate minimal innførsel av mat, mens han klandrer Trump for å lette dette presset mot Israel.
Likevel er den faktiske betydningen av artikkelen, at en ivrig sionistisk innsider bekrefter den agendaen for folkemord som opprettholder Netanyahus styre. Lew forteller at i kjølvannet av 7. oktober, lovet israelere ofte at «ikke en dråpe vann, ikke en dråpe melk og ikke en dråpe drivstoff vil gå fra Israel til Gaza», en holdning som fortsatt former den Israelske regjeringens politikk. Den internasjonale domstolen (ICJ) kan bruke Lews artikkel som bekreftelse på Israels hensikt til å begå folkemord.
«USA hjelper og beskytter Israel hver dag i disse forferdelige forbrytelsene mot det palestinske folket».
Folkemordet i Gaza, kombinert med annekteringen på Vestbredden, tar sikte på å oppfylle Likuds visjon om et Stor-Israel som utøver territoriell kontroll mellom havet og Jordan. Dette vil ødelegge enhver mulighet for en palestinsk stat, og enhver mulighet for fred.
Bezalel Smotrich, den ekstremistiske finansministeren og ministeren i forsvarsdepartementet, lovet nylig å «permanent begrave ideen om en palestinsk stat», mens Knesset nylig har oppfordret til annektering av den okkuperte Vestbredden.
Bezalel Smotrich feirer valgseier i mars 2021. (Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0)
USA hjelper og beskytter Israel hver dag i disse forferdelige forbrytelsene mot det palestinske folket. USA gir milliarder av dollar i militær støtte, går til krig sammen med Israel og tilbyr diplomatisk dekning for Israels forbrytelser mot menneskeheten. Det tomme mantraet om at «Israel har rett til å forsvare seg», er USAs unnskyldning for Israels massemord og utsulting av uskyldige sivile.
Generasjoner av historikere, psykologer, sosiologer, filosofer og nysgjerrige sinn vil spørre hvordan etterkommerne og trosfellene til jødene, som ble myrdet av Hitlers folkemordsregime, kom til å bli folkemordere. To faktorer, dypt sammenvevd, kommer i forgrunnen.
For det første ga nazistenes Holocaust troverdighet blant jøder til den sionistiske påstanden om at bare en stat med overveldende militær makt og beredskap til å bruke den, kan beskytte det jødiske folket. For disse militaristene ble et hvert arabisk land som var imot Israels pågående okkupasjon av Palestina, en alvorlig fiende som skulle knuses med krig.
Dette er Netanyahus voldsdoktrine, som først ble presentert i Clean Break-strategien, og som har produsert ustanselig israelsk mobilisering og krig, og et samfunn som nå er grepet av uforsonlig hat, selv mot uskyldige kvinner og barn i Palestina, Libanon og Syria. Netanyahu har dratt USA inn i utallige ødeleggende og fåfengte kriger på grunn av Netanyahus blindhet for realiteten, at bare diplomati, ikke krig, kan oppnå sikkerhet for Israel.
For det andre gjenopplivet denne ustanselige bruken av vold en sovende strømning i bibelsk jødedom, spesielt basert på Josvas bok, som presenterer Guds pakt med Abraham som rettferdiggjørelse for folkemord begått for å erobre det lovede land. Gammel fanatisme av denne typen, og troen på at Gud ville forløse sitt utvalgte folk gjennom vold, ga næring til selvmordsopprør mot Romerriket mellom 66 og 135 e.Kr. Hvorvidt folkemordene i Josvas bok noen gang skjedde (sannsynligvis ikke) er irrelevant. For dagens fanatikere er lisensen til å begå folkemord levende, umiddelbar og bibelsk bestemt.
«Netanyahu har dratt USA inn i utallige ødeleggende og fåfengte kriger på grunn av Netanyahus blindhet for realiteten at bare diplomati, ikke krig, kan oppnå sikkerhet for Israel».
Rabbinerne som formet den babylonske Talmud, var klar over faren ved selvdestruktiv fanatisme og forbød jøder fra å forsøke å vende tilbake til det lovede land i store antall (Ketubot 111a). De lærte at jøder skulle bo i sine egne samfunn og oppfylle Guds bud der de er, istedenfor å søke å gjenerobre et land de hadde vært forvist fra etter tiår med selvmordsopprør.
Uansett de grunnleggende årsakene til Israels morderiske vending, er Israels overlevelse blant nasjoner i fare i dag, ettersom det har blitt en pariastat. For første gang i historien har Israels vestlige allierte avvist Israels voldelige oppførsel.
Frankrike, Storbritannia, Australia og Canada har hver for seg lovet å formelt anerkjenne staten Palestina på FNs kommende generalforsamling i september. Disse landene vil endelig slutte seg til viljen til det overveldende globale flertallet i å anerkjenne at tostatsløsningen, nedfelt i internasjonal lov, er den sanne garantisten for fred.
Flertallet av det amerikanske folket oppfatter med rette avsky for Israels brutalitet og vender også sin støtte massivt for den palestinske saken. I en meningsmåling utført av Reuters publisert 20. august, mener 58 prosent av amerikanerne nå at FN bør anerkjenne staten Palestina, mot bare 32 prosent som er imot det.
Amerikanske politikere vil helt sikkert merke seg endringen, med påfølgende risiko for Israels, med mindre tostatsløsningen raskt blir implementert. (Logiske argumenter kan også gis for en fredelig én-stat, bi-nasjonal løsning, men dette alternativet har i hovedsak ingen støtte blant FNs medlemsland og intet grunnlag i folkeretten angående Israel-Palestina-konflikten, som har utviklet seg over mer enn syv tiår.)
Denne israelske regjeringen vil ikke endre kurs på egen hånd. Bare Trump-administrasjonen kan få slutt på folkemordet gjennom en omfattende avtale som verdens nasjoner kan bli enige om i FNs sikkerhetsråd og FNs generalforsamling. Løsningen er å stoppe folkemordet, slutte fred og redde Israels anseelse i verden, ved å opprette en palestinsk stat ved siden av Israel, på grensene fra 4. juni 1967.
«Trump må tvinge Israel til å se virkeligheten: at Israel ikke kan fortsette å herske over det palestinske folket, myrde dem, sulte dem og etnisk rense dem».
I flere tiår har hele den arabiske og islamske verden støttet tostatsløsningen og tatt til orde for å normalisere forholdet til Israel og garantere sikkerhet for hele regionen. Denne løsningen er i full overensstemmelse med folkeretten, og ble igjen klart forfektet av FNs generalforsamling i New York-erklæringen forrige måned, ved avslutningen av FNs internasjonale høynivåkonferanse om fredelig løsning på Palestina-spørsmålet og implementeringen av tostatsløsningen (29. juli 2025).
Trump har forstått at for å redde Ukraina må han tvinge landet til å se virkeligheten: at NATO ikke kan ekspandere til Ukraina, da det direkte ville true Russlands egen sikkerhet. På samme måte må Trump tvinge Israel til å se virkeligheten: at Israel ikke kan fortsette å herske over det palestinske folket, myrde dem, sulte dem og etnisk rense dem. Tostatsløsningen redder dermed både Palestina og Israel.
En umiddelbar avstemning i FNs sikkerhetsråd om å gi Palestina permanent medlemskap i FN, neste måned, vil sette en stopper for Israels nidkjære vrangforestillinger om permanent kontroll over Palestina, så vel som landets hensynsløse territorielle ambisjoner i Libanon og Syria.
Fokuset for krisen vil da skifte til umiddelbare og praktiske spørsmål: hvordan avvæpne ikke-statlige aktører innenfor rammen av den nye staten og regional fred, hvordan muliggjøre gjensidig sikkerhet for Israel og Palestina, hvordan styrke palestinerne til å styre effektivt, hvordan finansiere gjenoppbyggingen, og hvordan gi akutt humanitær hjelp til en sultende befolkning.
Trump kan få dette til å skje i FN, i september. USA, og bare USA, har lagt ned veto mot Palestinas permanente medlemskap i FN. De andre medlemmene av FNs sikkerhetsråd har allerede signalisert sin støtte.
Fred i Midtøsten er mulig nå – og det er ingen tid å miste.
Denne artikkelen er fra Common Dreams, gjengitt på Consortium News:
Jeffrey Sachs: Ending the Genocide Now
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommissær for FNs bredbåndskommisjon for utvikling.
Sybil Fares er spesialist og rådgiver innen Midtøsten-politikk og bærekraftig utvikling ved SDSN.
