oss 150 kroner!
Karin Boyes berømte dikt er for meg et bilde på hvordan mange ser på politikken til Fred og Rettferdighet, med angst for det fremmede, for forandringer. Men noen av forandringene kommer uansett. Derfor er det viktig å forberede Norge på disse heller enn å stritte imot.
FOR går foran ved:
1) å ønske velkommen den nye multipolare verdensordenen, der «det globale sør» vil få den innflytelsen det store og økende folketallet i den delen av verden fortjener. BRICS, med Kina i spissen, peker seg ut som en lovende organisasjon i så måte.
Stadig flere land søker seg til BRICS, som har ca. 50 land med seg når man inkluderer medlemsland, partnerland og søkerland, og det har blitt antydet at BRICS-landene kollektivt vil melde seg ut av FN hvis FN ikke blir mer representativ.
Tre av fem land i FNs Sikkerhetsråd er NATO-land, land som tidligere koloniserte storparten av de landene som har blitt sjølstendige FN-medlemmer siden NATO ble opprettet i 1949. India, landet med verdens største befolkning, 1,4 milliarder mennesker, er ikke med i rådet, mens Frankrike og Storbritannia, med en befolkning som til sammen er ca. 9% av Indias befolkning, er med. Afrika er heller ikke representert i Sikkerhetsrådet, tross en befolkning som forventes å nå omkring 2,5 milliarder mennesker innen 2050.
Kina ble en supermakt uten å føre kriger (ikke siden en kortvarig krig med Vietnam i 1979), noe som naturligvis er et eksempel til etterfølgelse. Derfor er det også grunner til å tro at den nye verdensordenen vil bli fredeligere. Fred og Rettferdighet går altså inn for denne fordi den både vil bli mer rettferdig og, sannsynligvis, mer fredelig.
2) FOR går foran ved å være det eneste norske partiet som går inn for en enstatsløsning på konflikten mellom Israel og Palestina. En stat der alle innbyggerne i det samlede territoriet til Palestina og Israel får like rettigheter.
Som en forberedelse til dette går FOR også foran ved å kreve full boikott av Israel og at Norges anerkjennelse av Israel trekkes tilbake. Foran, men ikke først. Forfatteren Jostein Gaarder krevde det allerede i 2006. Israel har forøvrig aldri oppnådd full anerkjennelse som stat (163 av de 193 medlemslandene i FN).
3) FOR går foran ved å kreve stans i våpenstrømmen til Ukraina. Dette kravet er imidlertid ikke mer «foran» enn det som var Stortingets politikk i over 60 år, fra 1959 til 2022: Norge skal ikke levere våpen til land i krig.
Ifølge en ny undersøkelse fra NUPI er 19% av befolkningen negative eller svært negative til Norges militære støtte til Ukraina. Samme måling viser at 49% er på linje med regjeringen og Stortinget ved å være positive eller svært positive til samme. Det betyr at den halvparten av Norges befolkning som enten er imot våpenstøtten eller som ikke har noen klar oppfatning om spørsmålet, ikke er representert på Stortinget. https://www.nupi.no/nyheter/nordmenn-markant-mer-skeptiske-til-samarbeid-med-usa
70% av ukrainerne vil ha FRED NÅ, alle partiene på Stortinget vil at ukrainerne skal krige videre. For på Stortinget kan de krige med andres liv og andres penger som innsats og dessuten bli belønnet for det.
4) Kravet om å ta Norge ut av NATO er riktignok ikke nytt. Men de partiene (SV og Rødt) som tidligere var klare NATO-motstandere er, etter forsvarsforliket og vedtaket om å støtte opp om USA/NATOs våpenforsendelser til Ukraina, knapt til å skille fra de andre partiene.
Mange er bekymret for «utenforskapet», men faktum er at 161 av verdens land er utenfor NATO. Sveits og Østerrike er blant dem. Sverige og Finland var det inntil de ble med i NATO i hhv 2023 og 2024. Og hvor pålitelig er NATO, når man vet at NATO er avhengig av USA? Dette spørsmålet har lenge blitt ignorert. Med Trump som president er det ikke lenger mulig.
USA var ikke noen pålitelig alliert tidligere heller. For USA sviktet sine allierte i Vietnam, Panama, Irak og Afghanistan, for å nevne noen. Da USA uten varsel trakk seg ut fra Afghanistan i 2021 sviktet de også Norge, som var en av USAs allierte under den 20 år lange okkupasjonen av Afghanistan.
Noen vil si at USA også har sviktet Ukraina, som USA lovte all hjelp og støtte Ukraina trengte for få år siden. Og siden vi må gå ut fra at USA sprengte Nord Stream sviktet de også sine allierte i Tyskland, som både var delaktige i bygningen av de fire gassledningene og som nøt godt av billig russisk gass inntil ledningene ble sprengt.
Er NATO mulig uten USA, som også har hatt den militære ledelsen av NATO siden 1951? Jeg ser for meg mye krangling mellom NATO-landene hvis spørsmålet om hvem som skal overta ledelsen skulle oppstå.
NATOs framtid er i det hele tatt usikker. Samholdet blant de europeiske NATO-landene er heller ikke veldig godt og motstanden mot NATO stiger igjen i Norge. Det eneste som er sikkert er at man aldri kan være 100% sikker på nær sagt noe som helst. Med denne usikkerheten bør man i det minste prøve å ha et godt forhold til nabolandene, og andre.
Under Vinterkrigen 1939/1940, mellom Russland og Finland, gjorde regjeringen Nygaardsvold alt den kunne for at Russland skulle se på Norge som et nøytralt land. Siden 2014, og starten på krigen om Ukraina, har norske regjeringer og storting gjort stadig mer for å terge og provosere den russiske bjørnen.
Russland har allerede sagt at de ser på Norge som et uvennlig/fiendtlig land. Dette vil Fred og Rettferdighet (FOR) prøve å gjøre noe med. Men norske regjeringer/storting har ikke gjort det lett for oss, da de snarere har hatt som prinsipp å handle stikk i strid med det som er bra for Russland. Særlig siden 2022.
«Presset mot Russland må øke», skrev Norges statsminister Jonas Gahr Støre på X 18. august. Dette presset består blant annet av våpen som dreper russere. «Ansvarlige» norske myndigheter fører altså en politikk som setter Norge i fare. Vi kan derfor bare håpe at Russland har barmhjertighet med vanlige nordmenn når denne krigen tar slutt. Mer barmhjertighet enn norske regjeringer og storting hadde overfor libyerne og syrerne. Og ukrainerne, som de bruker som kanonføde mot Russland.
Målet om gratis kollektivtrafikk, tannhelse og skolemat er heller ikke nytt. Men FOR har en unik måte å finansiere dette på, ved å kutte i de enorme ekstrabevilgningene til det korrupte Kiev-regimet og til et «forsvar» som er innrettet på noe annet enn å forsvare Norge. Som da Norge bomba Libya og som da Norge nylig sendte krigsskip til Japan (mot Kina).
Forandringene kommer enten vi vil eller ei og de blir verre jo mer vi stritter i mot. Det er som kjent ingen skam å snu. Men: «ja visst gör det ont när knoppar brister».
Godt valg.
Lars Birkelund – førstekandidat for Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet.
