oss 150 kroner!
Glenn Diesen spør om de sekulære verdiers holdbarhet, men glemmer at de førmoderne religionene allerede har gått ut på dato, skriver Eirik Kjønnøy i en kritisk kommentar til Glenn Diesens artikkel Fornuftens grenser, individualisme og sekulær moral som vi publiserte 15. august.
På denne tida i fjor holdt statsviteren Glenn Diesen et innlegg i Kaliningrad som nylig ble gjengitt i bearbeidet versjon på steigan.no. I innlegget tar Diesen for seg forholdet mellom det førmoderne – som ifølge ham er preget av kultur, tradisjon og religion, og det moderne – som er preget av fornuft, individualisme og sekularisme. Videre omtaler han det før-moderne som et solid fundament, som utgjør sivilisasjonens grunnleggende byggestein, og hevder at instinktene er uoverskridelige.
Kristendommen var ikke solide nok
Diesen gjør rett i å peke på at noe mangler i de vestlig samfunn, men siden det førmoderne neppe er særlig solid og instinktene ikke er uoverskridelige bærer det galt avsted. For det er ikke uten grunn at kristendommen har tapt oppslutning i Vesten. Når Nietzsche skriver om det siste mennesket som erklærer at Gud er død, skriver han også at «vi har drept ham». Gud dør fordi kravet til sannferdighet, som ligger i kristendommen, etter hvert gjør det umulig å tro at Gud har skapt jorden og mennesket i sitt eget bilde. Kristendommens gud var altså ikke solid nok til å overleve utviklingslæren og den øvrige vitenskapelige utviklingen som skjedde på 1800-tallet.
Teknologien undergraver tradisjonenes holdbarhet
Det er med det ikke sagt at man ikke kan få tilbake troen på en eller flere guder, men at en slik tro ikke lengre kan basere seg på tradisjonen på samme måte, som før moderniteten. Man må erkjenne at den kristne teologi har blitt langt vanskeligere å tro på de siste 200 årene. Tradisjonenes autoritet har også blitt vesentlig svekket av en verden, hvor hver andre generasjon får nye produksjonsmidler og nye typer medier, mens historiefaget opplærer elever i tradisjonenes forgjengelighet. Derfor bør man også spørre seg om man i det hele tatt bør lete etter noe fast, når man skal finne noe som kan danne et solid grunnlag.
Instinktene kan overskrides
Å forsøke og bruke de såkalte urinstinktene og hevde at de er uoverskridelige, vil være å lage et nytt dogme som det er vanskelig å tro på. Som Diesen selv er inne på har selvmordsraten økt i Vesten, noe som tyder på at våre overlevelsesinstinkter slettes ikke er skrevet i stein. Det samme gjelder menneskets tendens til å inngå i fellesskap, som han med rette påpeker at i økende grad taper terreng for individualistisk livsstil. Å snakke om uoverskridelige instinkter blir derfor en smule misvisende. I tillegg vil et fokus på uforanderlige instinkter svekke evnene til å forstå hvordan våre irrasjonelle sider påvirkes av reklame og propaganda.
Behovet for fellesskap
En ny moral kan derfor ikke basere seg på «den evige og samlende sannheten og autoriteten», eller andre ting det ikke går an å tro på. Likevel er Diesen inne på sentrale utfordringer i det moderne Vesten, som den nevnte undergravingen av fellesskapet og hvordan dette gjør livet meningsløst. Uten fellesskapet står individet igjen med sine umiddelbare gleder, ingen langvarig mening, mens frykten for straff er det eneste som holder den fra å begå ugjerninger. Dette fører igjen til en moral, som ikke dreier seg om å være god og fremme andre menneskers lykke, men om å handle i tråd med visse skjema og regler. En slik byråkratimoral kan for eksempel gi seg utslag i at en lærer skal utsette elevene for en viss mengde undervisning og faglig fokus. Hvorvidt elevene lærer eller ei, er ifølge moralen ikke lærerens anliggende.
«Å leve videre gjennom sin påvirkning på andre»
En ny moral må derfor greie å skape et inderlig og oppriktig ønske om å hjelpe andre mennesker hos tilhørerne. Den korteste veien dit fra et individualistisk samfunn går gjennom innsiktene om at en lever videre gjennom sin påvirkning på omgivelsene. Ved å gjøre ting som påvirker andre mennesker på en bra måte, som fremmer deres lykke og fremgang og bidrar til menneskehetens overlevelse, vil man ikke bare oppleve umiddelbar glede. Man vil også få en følelse av mening, da man er med på å gjøre verden til et bedre sted for folk. Denne følelse stikker dypere enn gleden av å samle penger eller høste overfladisk anerkjennelse fra folk man ikke kjenner.
Å ta innover seg at man lever videre gjennom sin påvirkning på andre er grunnlaget for en sekulær dyd, som kan motvirke den sneversynte individualismen som rår i det senkapitalistiske Vesten. En dyd som gjør at man ser seg selv som del av omverden, og derfor handler og virker for mer enn sin egen fremgang.
Det fremstår en smule rart når Diesen nevner kultur som et av tre fenomen fra det førmoderne som trengs for å skape balanse i det moderne samfunn. For vitterlig har også moderniteten kultur. Om man forstår «kultur» i retning av «fellesskap» gir det hele imidlertid mening. Men siden fellesskap har eksistert lenge før religion trenger de ingen tradisjonell gud.
Les også:
