oss 150 kroner!
Denne uken har India og Kina tatt et stort steg framover for å skape tillit seg imellom i deres gjensidige bestrebelser på gradvis å fremme normaliseringsprosessen i sitt bilaterale forhold. Dette kan gå enda et skritt i samme retning når Indias statsminister Narendra Modi møter Kinas president Xi Jinping i margen av Shanghai Cooperation Organisation (SCO)-toppmøtet i havnebyen Tianjin i Nordøst-Kina 31. august–1. september.
Det kinesisk-indiske tilnærmingsforholdet vil være en historisk hendelse i verdenspolitikken. Det har potensial til å bli en nøkkelmodell i den fremvoksende verdensorden i det 21. århundre. Fra et indisk perspektiv lover det som nå utspiller seg å bli Modis største politiske arv i en turbulent karriere, idet hans 75-årsdag nærmer seg neste måned.
Wang Yis historiske besøk til New Delhi
Det er ingen tvil om at det todagers besøk til New Delhi denne uken til Kinas utenriksminister Wang Yi – som også er medlem av det kinesiske kommunistpartiets politbyrå og direktør for kontoret til den sentrale kommisjon for utenrikssaker – vil gå inn i historien som en milepæl. Det er en “game-changer” fordi Wang, en av verdens mest erfarne diplomater, har gjort løsning av grensetvister til en misjon for å utnytte den nylige positive dynamikken og tilføre ny energi til normaliseringsprosessen.
Wang hevdet med styrke at Kina og India er forpliktet til “å demonstrere globalt ansvar, opptre som stormakter, være forbilder for utviklingsland i jakten på styrke gjennom enhet, og bidra til å fremme multipolaritet og demokratisering av internasjonale relasjoner”. Nyhetsbyrået Xinhua karakteriserte Wangs uttalelser som et “konsensus”-synspunkt mellom ham og Indias utenriksminister S. Jaishankar.
Begge understreket at forholdet er i ferd med å nå en kritisk masse. Wang sa at forholdet Beijing–New Delhi “viser en positiv tendens tilbake mot samarbeid”, Jaishankar var enig og sa at forholdet “stadig blir bedre og utvikler seg” og at “utveksling og samarbeid mellom de to sidene på alle felt beveger seg mot normalisering”.
Interessant nok oppfordret Jaishankar India og Kina til å “sammen opprettholde stabiliteten i verdensøkonomien” og understreket at “stabile, samarbeidsorienterte og fremtidsrettede bilaterale bånd tjener begge lands interesser”. Han sa at India er villig til å “fordype den politiske gjensidige tilliten med Kina, styrke gjensidig fordelaktig samarbeid innen økonomi og handel, fremme folk-til-folk-utvekslinger, og sammen opprettholde fred og ro i grenseområdene”.
Wangs besøk resulterte også i konkrete gjennombrudd: landene ble enige om å gjenoppta direkteflygninger, legge til rette for handel og investeringer, samarbeide om grenseoverskridende elver, gjenåpne grensehandel via Himalaya-passene, lette visum for turister, næringsliv, media og andre, samt utvide besøkene for indiske pilegrimer til de hellige stedene Kailash-Manasarovar. Kina vil også oppheve forbudet mot eksport av sjeldne jordarter, gjødsel og tungt utstyr for tunneler i fjellområder.
Grensespørsmålet – Modis avgjørende utfordring
Den mest oppsiktsvekkende utviklingen er at de to landene utforsker en “tidlig innhøstning” i markering av grenser og har blitt enige om nye mekanismer for grenseforvaltning som også skal bidra til nedtrapping. Dette er et svært sensitivt spørsmål, siden indisk opinion er formet av selvopptatte narrativer fra krigen i 1962 og forestillingen om å etablere en grense som historisk aldri har eksistert.
Her blir Modis lederskap avgjørende. Han er trolig en av de få lederne i dag med troverdighet, besluttsomhet og visjon nok til å navigere frem en grenseavtale med Kina. Han har prioritert normalisering av forholdet til Kina og er bevisst at et virkelig stabilt forhold avhenger av forutsigbarhet og stabilitet – og at dette gjør en grenseavtale helt nødvendig. På møtet med Wang 19. august understreket Modi viktigheten av å opprettholde fred og ro på grensen, og bekreftet Indias forpliktelse til en “rettferdig, rimelig og gjensidig akseptabel” løsning på grensespørsmålet.
Tradisjonelt har India lagt hovedvekten på forholdet til USA som en buffer mot Kina, men Trumps uforutsigbare politikk og forsøk på å begrense Indias strategiske autonomi har vært en vekker. Samtidig har innenlandske økonomiske utfordringer presset India til å lette restriksjoner mot Kina, ønske kinesiske investeringer velkommen og øke folk-til-folk-utvekslinger for å styrke økonomisk selvtillit.
Felles interesser i en multipolar verden
Wang signaliserte at Beijing er like ivrig som New Delhi etter å forbedre forholdet, i lys av en stadig mer hensynsløs og aggressiv Trump-administrasjon. Begge parter ser at de har felles interesser. Et arbeidsforhold mellom Kina og India forankret i strategisk forståelse vil ha stor betydning for BRICS – noe som allerede uroer Trump, som har truet BRICS for angivelig å ville velte dollaren som verdensvaluta.
Dersom de positive tendensene i forholdet får fotfeste, kan det revitalisere det russisk-indisk-kinesiske (RIC) samarbeidet, som Russland har promotert siden slutten av 1990-tallet, opprinnelig foreslått av den russiske statsmannen Jevgenij Primakov.
Hindringer fremover
Samtidig finnes det en sterk pro-amerikansk lobby i India, med innflytelse i medier, tankesmier, akademia og blant eliten, som ser forholdet til USA som det definerende partnerskapet i det 21. århundre. Dessuten finnes det utbredte fobier rundt Kinas intensjoner. Kinas voksende tilstedeværelse i regionene rundt India blir gjerne tolket utelukkende i et sikkerhetsperspektiv, som igjen øker trusseloppfatningen. Dalai Lama-spørsmålet er også sensitivt, og India trår forsiktig for ikke å fornærme Kina.
En tidligere utenriksminister uttrykte nylig beklagelse over at USA har “mistet” India, midt i ydmykelsene fra Trump. For et land med kolonihistorie er en slik underkastende holdning underlig, men en “komprador-klasse” er en realitet i India.
(En komprador (portugisisk for «kjøper») er en innfødt person som fungerer som en mellommann mellom utenlandske handelsfirmaer og det lokale markedet i Asia, spesielt Kina, for å lette handel med varer og tjenester. Begrepet brukes også om en kompradorborger – en del av et oppadstigende sjikt av velstående handelsfolk i Øst-Asia som nøt godt av denne rollen som formidler for vestlige interesser, og som ble sett på som et borgerlig lag som delvis tjente de fremmede maktenes interesser.)
USAs frustrasjon handler først og fremst om geopolitikk. Peter Navarro, Trumps nære rådgiver, uttalte i Financial Times at USA ikke bør overføre “banebrytende” militærteknologi til et India som “koser seg både med Russland og Kina”.
Et paradigmeskifte kan imidlertid komme dersom Trump faktisk innfører sanksjoner mot India – noe som ikke kan utelukkes. Det vil kunne tvinge frem en dyp revurdering av Indias doktrine om strategisk autonomi, som hittil har vært bygget på ideen om at alle land er like, men at USA var “mer like enn andre”.
Denne artikkelen ble publisert som kronikk i The Cradle.
