oss 150 kroner!
Skandalen rundt Aserbajdsjans riving av et monument over Ivan Aivazovskij i den tidligere «Nagorno-Karabakh»-regionen eskalerte dramatisk etter at Baku truet med å stenge russiskspråklige institusjoner i landet som svar på Moskvas skarpe reaksjon på dette tiltaket.
Forholdet mellom Russland og Aserbajdsjan har gått nedover den siste måneden, noe leserne kan lære mer om her, her og her, og de siste spenningene gjelder overraskende nok en berømt russisk maler fra 1800 -tallet av etnisk armensk opprinnelse, Ivan Aivazovsky (døpt Hovhannes Aivazian). Aserbajdsjan rev nettopp et monument over ham i Khankendi, den selverklærte hovedstaden i den nå nedlagte separatistenheten «Artsakh», som lokale armenere kalte «Stepanakert». Monumentet ble reist i 2021.
Det offentlig finansierte TASS rapporterte først at dette skjedde i «Stepanakert» før de endret stedet til «Nagorno-Karabakh», hvis geografiske beskrivelse ikke lenger brukes av Baku. Den russiske spesialpresidentens utsending for internasjonalt kultursamarbeid, Mikhail Shvydkoy, beklaget deretter at «problemet, er jeg sikker på, ville blitt løst på en sivilisert måte [hadde Russland blitt informert på forhånd], for eksempel ved å flytte det til russisk jord. I stedet er det en demonstrativ, uvennlig handling mot Russland».
Talsmann for det aserbajdsjanske utenriksdepartementet, Aykhan Hajizada, reagerte sint på dette ved å fordømme TASS’ første bruk av «Stepanakert», forsvarte fjerningen av Aivazovskys monument med den begrunnelse at det ble reist på hans lands territorium i løpet av den korte russiske fredsbevarende perioden uten Bakus samtykke, og truet illevarslende med å stenge russiskspråklige teatre, skoler og publikasjoner i Aserbajdsjan hvis høytstående russiske tjenestemenns «anti-aserbajdsjanske handlinger og uttalelser fortsetter». Her er hva han sa:
«Selv om det finnes russiskspråklige teatre, skoler og publikasjoner i Aserbajdsjan, finnes det ingen aserbajdsjanskspråklige teatre, skoler, aviser eller magasiner i Russland. Til tross for denne forskjellen kommer vi ikke med påstander om ‘kansellering’ av aserbajdsjansk kultur i Russland. Høytstående russiske tjenestemenn bør imidlertid være klar over at hvis deres anti-aserbajdsjanske handlinger og uttalelser fortsetter, kan denne forskjellen i kulturell representasjon bli tatt hånd om og justert av Aserbajdsjan deretter».
Fra Russlands perspektiv representerer dette en svært alvorlig eskalering som risikerer å snu spenningene rundt rivingen av Aivazovskijs monument til en fullverdig politisk krise som de bilaterale forbindelsene kanskje aldri vil komme seg etter hvis Aserbajdsjan gjennomfører det Hajizada nettopp truet med. Tross alt kunne han bare ha fordømt TASS’ opprinnelige ordvalg og forsvart regjeringens handlinger, noe som ville vært diplomatisk akseptabelt selv om observatører var uenige i poengene han kom med.
Det ville fortsatt vært skandaløst om han nektet å ta opp hvorfor Russland ikke ble informert om riving av monumentet på forhånd, noe som kunne ha ført til at problemet ble «løst på en sivilisert måte» ifølge Shvydkoy, men de kunne enda lettere ha overvunnet dette i så fall. Nå som det trues med nedleggelse av russiskspråklige institusjoner vil imidlertid russiske politikere bekymre seg for om Aserbajdsjan går Ukrainas vei, slik RT-sjef Margarita Simonyan antydet på X.
Putin roste Ilham Aliyev for å ha støttet etniske russere og det russiske språket i Aserbajdsjan under Baku-toppmøtet i august 2024, men nå vurderer hans motpart tydeligvis en politisk endring som kan føre til «ukrainisering» av Aserbajdsjan, slik Kreml utvilsomt vil se det. Hvis Hajizadas trussel ikke snart formelt blir opphevet, kan Russland reversere sin politikk med å forsøke å lappe på problemene deres, noe som i det minste kan føre til at Aserbajdsjan blir utpekt som et «uvennlig land» med alt det innebærer.
Les også:
