oss 150 kroner!
Burkina Faso er et av verdens fattigste land etter generasjoner med fransk kolonistyre. Etter militærkuppet som brakte kaptein Ibrahim Traoré til makta har landet gjort betydelige framsteg. Det handler om å ta kontroll over egne ressurser, ikke minst den verdifulle gullproduksjonen, å bedre folks levevilkår gjennom å utvikle industri og landbruk og å redusere klasseforskjellene.
Her er et sammendrag av offentlig tilgjengelig statistikk om utviklinga i landet.
I 2023 vokste bruttonasjonalproduktet med 3,6%, en oppgang fra tidligere år, men fortsatt under gjennomsnittet på 6% fra 2010–2019. I 2024 akselererte veksten til 4,9%, drevet av tjenester og jordbruk.
Fattigdomsraten (målt ved 2,15 USD/dag, etter kjøpekraftsparitet) falt fra 83% i 1990 til 27,7% i 2023 (ca. 6,4 millioner mennesker). Prognoser anslår en ytterligere nedgang til 19,6% i 2030 og 7,9 % innen 2043 i et «business-as-usual»-scenario. Burkina Faso har en høy befolkningsvekst på 3% årlig. Organisert på riktig måte kan det være et potensial for videre framgang. Den offentlige gjelda er på 52,7%. Sammenliknet med de fleste vestlige land er det lite, men på grunn av IMF og Verdensbanken har gjelda vært en svøpe.
Sahel-konføderasjonen AES ble etablert 16. september 2023 gjennom Liptako-Gourma-charteret, med mål om å styrke samarbeidet innen forsvar, sikkerhet og økonomi. Etter at de tre landene trakk seg ut av Økonomiske fellesskapet i Vest-Afrika (ECOWAS) i januar 2024, har de fokusert på å bygge en autonom økonomisk sone. En fellesvaluta ses som et viktig skritt for å bryte med det de anser som neokolonial kontroll, særlig knyttet til CFA-francen, som er knyttet til euroen og delvis administrert av Frankrike. Nigerias president Abdourahamane Tiani har kalt en fellesvaluta «et skritt ut av koloniseringen», og understreker at ekte suverenitet krever kontroll over egen valuta.
Framgang og konkrete tiltak
Offisielle uttalelser: 15. februar 2024 kunngjorde AES-landene sin intensjon om å forlate CFA-francsonen og etablere en fellesvaluta. Under et statsbesøk i Russland i april 2025 bekreftet Nigers utenriksminister Bakary Yaou Sangare at alliansen jobber aktivt for å innføre en egen valuta, og understreket at «du kan ikke være suveren hvis noen andre preger valutaen din».
Konføderal bank: I 2025 ble Konføderale banken for investering og utvikling (BCID-AE) etablert med en startkapital på 500 milliarder CFA-franc. Denne banken skal finansiere infrastruktur og lokal industrialisering, og legger grunnlaget for økonomisk integrasjon som kan støtte en fellesvaluta.
Stabiliseringsfond: AES har også besluttet å opprette et stabiliseringsfond, som kan være en mekanisme for å støtte en ny valuta, potensielt basert på regionens naturressurser som gull.
Teoretisk rammeverk: Forskning, som en artikkel fra 2024 av Nenovsky og Bondi, utforsker muligheten for en ressursbasert fellesvaluta, der AES-landenes betydelige naturressurser (som gull, uran og olje) kan garantere valutaens verdi. Dette skiller seg fra tradisjonelle valutamodeller og reflekterer et ønske om å unngå avhengighet av vestlige finansielle systemer.
Under Ibrahim Traorés ledelse har Burkina Faso satset på nasjonalisering for å ta kontroll over naturressurser og fremme nasjonal utvikling:
Gullgruver: Burkina Faso er Afrikas fjerde største gullprodusent, med en forventet produksjon på over 57 tonn årlig. Traorés regjering har nasjonalisert to store gullgruver, noe som omdirigerer overskuddet fra utenlandske selskaper til nasjonale utviklingsprosjekter. Dette er en del av en bredere anti-imperialistisk politikk som også inkluderer å gi en gullgruvelisens til et russisk selskap, i tråd med landets geopolitiske vending mot Russland.
Nasjonaliseringa har styrket statens inntekter, som økte til 20% av BNP i 2023, og prognoser anslår 24,7% innen 2043 i et scenario med økte finansielle strømmer. Dette kan finansiere infrastruktur, helse og utdanning, men uten politiske reformer kan det være vanskelig å tiltrekke seg utenlandsk investering..
Industrien i Burkina Faso er fortsatt underutviklet, men det er tegn til fremgang under Traorés styre:
Nåværende status: Industriens bidrag til BNP var 23,9% i 2017, med fokus på næringsmiddelproduksjon, tekstiler og sementproduksjon i byer som Ouagadougou og Bobo-Dioulasso. Produksjonen er i stor grad basert på foredling av lokale råvarer, men mangelfull infrastruktur og lange transportavstander til havner begrenser vekst.
Nye fabrikker og industrier har blitt etablert, som rapportert på X, inkludert et nasjonalt gullraffineri med kapasitet til å behandle 150 tonn årlig. Produksjonen av gull har økt betydelig siden midten av 1980-tallet og er nå en ledende eksportinntekt sammen med bomull.
Industriens vekst hindres av begrenset tilgang til elektrisitet (kun 19,5% av befolkningen hadde tilgang i 2022) og høye utvinningskostnader for mineraler som mangan, sink og bauxitt. Traorés regjering har imidlertid satt mål om 95% elektrifisering i byer og 50% på landsbygda innen 2030. SNL.
Prognoser: I et scenario med økt fokus på produksjon kan industriens andel av BNP øke fra 9,6% i 2022 til 22,4% innen 2043, betydelig over gjennomsnittet for lavinntektsland i Afrika (16,2%).
Landbruket er ryggraden i Burkina Fasos økonomi, og sysselsetter 80–90% av arbeidsstyrken og bidrar med 16,3 % til BNP i 2023.
Produksjon: Viktige avlinger inkluderer sorghum (1,9 millioner tonn), mais (1,7 millioner tonn), hirse (1,1 millioner tonn), cowpeas (630.000 tonn), bomull (482.000 tonn) og sesamfrø (253.000 tonn) i 2018. Bomull er den viktigste eksportvaren, etterfulgt av husdyrprodukter som kjøtt, huder og skinn. (Wikipedia)
Investeringer i landbruket, støttet av regjeringa og internasjonal bistand, har økt bomullsproduksjonen, som utgjorde over halvparten av eksporten tidlig på 2000-tallet. Traorés politikk inkluderer støtte til landbruksverdikjeder for å bygge økonomisk motstandskraft. I et scenario med forbedret landbruk kan avlingene øke til 4,1 tonn per hektar innen 2043, mot 2,6 tonn i dagens scenario.
Traorés rolle og politikk
Energi og infrastruktur: I 2024 produserte Burkina Faso 51% av sitt energibehov, et skritt mot energi-uavhengighet. Prosjekter som et nasjonalt gullraffineri og nye fabrikker styrker industrien, mens sosialboligprogrammer og 1400 nye stillinger i offentlig sektor støtter sosial utvikling.
Investeringer: Traoré har innført skatteinsentiver og tollfritak for å tiltrekke investeringer i landbruk, gruvedrift og fornybar energi, samtidig som han reduserer fattigdom gjennom pengeoverføringsprogrammer og jobbskapingsinitiativer.
Geopolitisk skifte: Ved å vende seg bort fra vestlige partnere og mot Russland og Tyrkia, søker Traoré å redusere avhengigheten av utenlandsk bistand, som fortsatt er viktig fra aktører som USA, EU og Verdensbanken.
Det er utvilsomt riktig å si at Burkina Fasos økonomiske utvikling er preget av framgang innen landbruk og gullproduksjon, men hindres av strukturelle utfordringer som dårlig infrastruktur og politisk ustabilitet. Traorés nasjonaliseringspolitikk har styrket statens kontroll over ressursene, men det blir mislikt av vestlige aktører. Industriproduksjonen vokser sakte, men har et potensial for betydelig økning dersom elektrifisering og infrastruktur forbedres.
Innenlandske reformer og offentlig støtte
Traoré har innført dristige innenlandske reformer, inkludert forbud mot kolonitidsantrekk i domstoler, kutt i ministrers lønn med 30% og økning i lønn for offentlige ansatte med 50%. Han har også ledet infrastrukturprosjekter som skoler, flyplasser og et nasjonalt gullraffineri som kan behandle 150 tonn årlig. Sosiale tiltak, som å donere lønnen sin til barnehjem og et rehabiliteringsprogram for fanger, har styrket hans popularitet, spesielt blant ungdom og panafrikanister, som ser ham som et symbol på afrikansk suverenitet.
I sin tale på uavhengighetsdagen 5. august sa Ibrahim Traoré:
Den 5. august 1960, for 65 år siden, ble landets uavhengighet erklært. På denne minnedagen inviterer jeg alle burkinske innbyggere til å bli mer bevisste på rikdommen i vår historie, mangfoldet i våre kulturelle uttrykk, styrken i vår enhet og vår evne til å være alene om å herre over vår egen skjebne og vårt lands skjebne.
Jeg vil gi en levende hyllest til våre eldre som modig kjempet, ofte på bekostning av det største offer, for landets sanne uavhengighet og frigjøring. Deres offer og besluttsomhet inspirerer oss fortsatt i dag i vår forpliktelse til et fritt og verdig Burkina Faso. Vi må se mot fremtiden med ambisjon, selvtillit og besluttsomhet.
Vi må fortsette å bygge et velstående, rettferdig og samlet land som vil garantere alle borgere full utvikling i livet. Jeg er trygg på at vi gjennom vårt harde arbeid, vår pliktfølelse og vårt felles ønske om å lykkes, vil være i stand til å møte utfordringene som ligger foran oss og bygge en bedre fremtid for fremtidige generasjoner. Gratulerer med uavhengighetsdagen!
HJEMLAND ELLER DØD, VI SKAL VINNE.
