Hva ligger bak grensekampene mellom Thailand og Kambodsja?

— Væpnede sammenstøt har brutt ut mellom Thailand og Kambodsja i lenge omstridte grenseområder, noe som raskt har eskalert spenningene som har vært i flere måneder, skriver nyhetsbyrået AP.

Kampene inkluderte skuddvekslinger, beskytning og rakettangrep, som ifølge thailandske myndigheter drepte en thailandsk soldat og 13 sivile og såret 14 soldater og 32 andre sivile. Thailand svarte med luftangrep.

Det var den andre væpnede konfrontasjonen siden en kambodsjansk soldat ble skutt og drept i mai, og en større eskalering kom timer etter at de to landene nedgraderte de diplomatiske forbindelsene etter en landmineeksplosjon som skadet thailandske soldater.

Mens landene i etterkant sa at de ble enige om å deeskalere situasjonen, fortsatte kambodsjanske og thailandske myndigheter å implementere eller true med tiltak utenom væpnet makt, noe som holdt spenningen høy.

Thailand la til strenge restriksjoner ved grensen til Kambodsja som stoppet nesten alle grenseoverganger unntatt studenter, medisinske pasienter og andre med grunnleggende behov. Torsdag kunngjorde thailandske myndigheter at de stengte grensen fullstendig.

Kambodsja forbød også thailandske filmer og TV-serier, stoppet importen av thailandsk drivstoff, frukt og grønnsaker og boikottet noen av naboenes internasjonale internettforbindelser og strømforsyning.

Omstridt tempelområde

Det som holdes fram som en bakenforliggende årsak til disse kampene er en gammel strid om grenseområdene mellom de to landene konsentrert rundt det tusen år gamle Preah Vihear-tempelet. Grenseområdene er dårlig kartlagt og partene holder seg til motstridende versjoner.

Det forklarer ikke hvorfor kampene brøt ut nå eller hvorfor de ble så voldelige.

Det er nærliggende å anta at det kan ligge stormaktsinteresser bak konflikten siden det pågår en intens rivalisering mellom Kina og USA i hele Sørøst-Asia.

Kinas president Xi Jinping besøkte riktignok både Vietnam, Kambodsja og Thailand nylig og Kina har gode forbindelser til alle de tre landene. USA på sin side er kjent for å blande seg inn i de indre anliggendene til landene i hele Sørøst-Asia.

Som en bakgrunn for å sette seg inn i konflikten kan det være lurt å lese Brian Berletics artikkel fra 2020: The Complete Guide: US Government Role in Thailand’s «Student Protests».

Brian Berletic, som er tidligere amerikansk marinesoldat og basert i Thailand, skriver:

Om den nylige konflikten mellom Thailand og Kambodsja – detaljer som vestlige medier ikke vil rapportere

Etter at thailandske soldater ble skadet av kambodsjanske miner langs en omstridt grense og diplomatiske bånd ble svekket, har Kambodsja iverksatt Grad MLRS-angrep (video) mot befolkede områder og forårsaket vilkårlig død og ødeleggelse.

Grad-raketter er ikke presisjonsstyrte våpen – de forårsaker vilkårlig ødeleggelse i generelle målområder – det var umulig for Kambodsja å skyte disse inn i befolkede områder og ikke forvente sivile tap.

Thailandske styrker reagerer med større, men fortsatt avmålt styrke mot kambodsjanske militære mål nær omstridte områder – Thailands militære er flere ganger større enn Kambodsjas og har langt større kapasiteter enn Kambodsja, noe som vekker ytterligere mistanke til Kambodsjas provoserende handlinger.

Vestlige medier later som de ikke vet hvem som startet skytingen og prøver bevisst å knytte Kina til Kambodsja og landets handlinger. Thailand har imidlertid et langt mer omfattende forhold til Kina enn Kambodsja og langt større mengder moderne våpen fra Kina enn Kambodsja, inkludert en kinesisk flåte av hovedstridsvogner, langtrekkende presisjonsstyrte rakettkastere, droner, pansrede kjøretøy/IFV-er og kinesiske luftforsvarssystemer.

Denne grensetvisten har brutt ut i vold de siste årene (2008 og 2011) – på begge tidligere tidspunkter slet USA-støttede klientregimer enten med å holde seg ved makten eller forsøkte å komme til makten – og nå har kampene begynt igjen ettersom et USA-støttet klientregime også henger i en tynn tråd.

Kambodsjas statsminister Hun Sen har et voksende forhold til Kina og har selv vært mål for et USA-støttet regimeskifte, men har systematisk hjulpet til USA-støttet oppvigleri i nabolandet Thailand i 20 år. Kambodsja opprettholder også USA som sitt største og viktigste eksportmarked – en unntakelse i Sørøst-Asia som hovedsakelig eksporterer til Kina og andre i regionen.

Som alle andre konflikter rundt om i verden, må folk være forsiktige med å akseptere vestlige nyhetsrapporter for pålydende – dette vil IKKE være den «første» konflikten de rapporterer om ærlig og uten baktanker.

Konflikten tjener til syvende og sist bare USAs interesser, som søker å holde regionen (og verden) splittet og ustabil. Kambodsja – en mindre, svakere nasjon som provoserer frem konflikt (som Georgia som angrep Russland i 2008) – virker som et lærebokeksempel på bevisst splitt og ødelegg, og en mulighet til å legge USA-skapt konflikt på Kina, om enn indirekte.