oss 150 kroner!
Sommeren 2019, fikk jeg en kronikk på trykk i Stavanger Aftenblad. I den stilte jeg spørsmålet om injeksjoner (vaksiner) er en form for sprøytemidler som kan skade mikrobiomet i tarmen, vårt indre jordsmonn. [1]
Det ble bråk. Aftenbladets redaktør fikk kjeft av høyres helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, hvorpå de responderte med leder hvor det ble advart mot vaksinemotstand som i følge Verdens helseorganisasjon var en av verdens ti største helsetrusler i 2019. Det ble flere motinnlegg, men jeg fikk ikke bruke retten til tilsvar. Mine spørsmål og antagelser virket til å være for farlige til å komme på trykk.
I løpet av de 6 årene som har gått, har vi fått flere studier som bekrefter at både orale vaksiner og intramuskulære injeksjoner, også omtalt som vaksiner, forandrer sammensetningen av mikrober i tarmen. Er mistankene mine i ferd med å bli bekreftet?
Tarmhelsen har stor betydning for helsen, og den har en avgjørende betydning for hvordan kroppen reagerer når den blir utsatt for forurensning som toksiske stoffer vi får i oss via luft, vann, mat, og/eller stress og tankekjør. [2] Selv om vaksiner inneholder toksiske stoffer, er det gjort få studier som har studert hvordan vaksiner påvirker mikrobene i tarmen. [3] Forskningen på området er begrenset, men flere studier har konkludert med at alle vaksiner, både orale og intramuskulære, endrer sammensetningen av mikrober i tarmen. Små forskjeller i mikrobiell sammensetning er vanskelig å oppdage, men de fleste studiene viser at enkelte bakteriearter blir det flere av, andre færre. Det store spørsmålet er derfor: – hvilken effekt har vaksiner på helsa vår?
De fleste studiene er gjort med orale vaksiner som gis via munnen. Forurensningen går riktig vei, direkte til førstelinjeforsvaret, slimhinnene i fordøyelsessystemet hvor immunsystemet sitter. Resultatene av studier som er gjort på orale vaksiner, vil selvfølgelig være forskjellig fra studier gjort på intramuskulære injeksjoner som omgår førstelinjeforsvaret. I og med de fleste vaksiner er intramuskulære injeksjoner, burde slike studier vært prioritert. De kan fortelle oss mye om hvilken effekt vaksiner har på tarmfloraen, og hvordan de påvirker immunsystemet.
Studiene som er gjort hittil, er svært begrensa, inkonsekvente og utført på små grupper og få mennesker. Det er mangel på prøver som er tatt over tid, noe som kunne gitt et bedre utgangspunkt for å se om vaksiner gir uønskede og skadelige forandringer.
Mikrobiomets tilstand har betydning for hvordan vi responderer på vaksiner
Rundt 70 % av immunsystemet befinner seg i tarmen. Immunceller og signalmolekyler, (kjemiske stoffer) og bakteriofager som frigjøres fra celler i det betente området aktiveres og signaliserer at betennelse er på gang. Sannsynligvis vandrer de med blodstrømmen fra stikkområdet til tarmen der de samhandler med mikrober.
Immunsystemet responderer svært ulikt på vaksiner. Det mangler oversikt og karlegging av sammenheng mellom ulike vaksiner og hvilken respons de gir. [4] Men vi vet med sikkerhet at sammensetningen av mikrober i tarmen har sammenheng med hvordan mennesker reagerer på forurensning, på toksisk materiale, inkludert injeksjoner. Det kan variere fra menneske til menneske, fra spedbarn til spedbarn. Sammensetningen av mikrober i tarmen påvirker både immunresponsen (antistoffer og T-celler) og risiko for bivirkninger, særlig blant de mest sårbare gruppene. Barn som er født med keisersnitt, barn som får industriell morsmelkerstatning og/eller har vært gjennom antibiotikabehandling tidlig, er mest utsatt. De har et lavere bakterielt mangfold og færre smørsyreproduserende bakterier (Clostridiales, Faecalibacterium og Bifidobacterium) som holder tarmveggen sunn og frisk, sammenlignet med barn født vaginalt og barn som har fått morsmelk.
De som har arten Bifidobacterium fra slekten Actynomycetota i mikrobiomet, ser ut til å tåle injeksjonene bedre. Det betyr at kroppen produserer antistoffer og klarer å håndtere forurensningen. Andre bakterier i mikrobiomet kan gi dårligere respons, som overvekst av Bacteroidetes og bakterier fra gruppen Pseudomonadota (Proteobacteria), særlig slekten Gammaproteobacterie. Pseudomonadota er bakterier som finnes både i tarmen og munnhulen. Noen av dem kan forårsake infeksjoner, særlig hos de som har svekket immunforsvar eller underliggende sykdom eller er resistente mot antibiotika.
Mikrobiom som domineres av Firmicutes, har ofte lavt mikrobielt mangfold, og dermed dårligere immunreaksjon. Studier viser at en høy andel Firmicutes i tarmfloraen kan gi lavere antistoffrespons på influensavaksine og redusere aktivering av T-celler. Det er viktig å være klar over at noen Firmicutes er gode, som Lactobacillus, mens andre kan bidra til dysbiose. [5]
Vaksiner kan forstyrre forholdet mellom ulike mikrobearter
I en studie av sesongens influensavaksine, undersøkte de sammenhengen mellom mikrobiotaen i tarmen og antistoffrespons. [6] De fant ingen sammenheng. I 2022 gjorde de en studie hvor de undersøkte sammensetningen av mikrobiota i tarmen i forbindelse med immunresponser og bivirkninger hos voksne som hadde fått ulike koronavaksiner. Studien viste at følgene av en mRNA SARS-CoV-2-vaksine var i lavere bakteriemangfold i tarmen. En måned etter injisering, hadde tarmfloraen fått betydelig flere bakterier av arten Bacteroides caccae og færre Clostridiales. [7] Både for lav og for høy forekomst av Bacteroides caccae er assosiert med overvekt og metabolske forstyrrelser. En balansert andel av denne bakterien ser ut til å være viktig.
Når andelen av smørsyreproduserende bakterier fra Clostridiales i tarmfloraen reduseres, kan det påvirke helsen negativt. De kortkjedede fettsyrer, særlig butyrat som forebygger betennelser, er viktig for energiforsyning til tarmcellene og holder barrieren i tarmen frisk og sunn. Reduksjon i Clostridiales kan øke risiko for lekk tarm, betennelser i tarmen som irritabel tarmsyndrom (IBS), metabolsk syndrom, samt øke risikoen for autoimmun sykdom. [8] Noen arter av Clostridiales forebygger angst og depresjon, og er viktige under immunreaksjoner. Det vil dermed si at vaksiner som er tenkt å hjelpe immunsystemet vårt, potensielt kan svekke det. Lav forekomst av Clostridiales er koblet til økt fettmasse, redusert insulinfølsomhet og økt betennelse hos overvektige og diabetikere. Det kan også ha en negativ påvirkning på tarm-hjerne-aksen.
Vi har flere arter innen Clostridiales, og en økning av enkelte arter kan også gi negative følger. I dyreforsøk har de funnet en økning i forekomst av noen arter av Clostridiale, som Eubacterium xylanophilum, Roseburia og Ruminococcus, sistnevnte elsker karbohydrater og er forbundet med overvekt og fedme. [9] Resultater fra studier av mRNA-vaksinen fra Pfizer, viser økning av Ruminococcus gnavus, som er forbundet med høyere nivåer av IgG-antistoffer. Det tyder på at det er en mulig sammenheng mellom bakterien og hvordan immunsystemet reagerer etter injeksjonen. Bakterien er vanlig i menneskets tarmflora, men økt forekomst kan gi flere utfordringer med helsa, som inflammatoriske tarmsykdommer og metabolsk sykdom. [10] Den øker risiko for diaredominerende irritabel tarmsyndrom (IBS), en diagnose hver sjette nordmann, flest unge får tildelt i dag.
Koronainjeksjonene viser seg å gi en reduksjon av flere bakterier, ikke kun Clostridiales. I 2021/2022 viste studiene til Sabine Hazan at injeksjonene også reduserer antall bifidobakterier i tarmen. [11] Hazan sammenlignet mikrobene i avføring hos kollegaer både før og etter de tok injeksjonen. En måned etter injiseringen var det en dramatisk nedgang av antall viktige bifidobakterier i tarmen. Fremdeles etter 3, 6 og 9 måneder var nivået av bifidobakterier lavt.
Flere unge som mener de fikk bivirkninger etter HPV vaksinen, sliter med ME. Det er velkjent at ME-pasienter har symptomer som betennelser i tarmen (ubalanse i mikrobiomet). Mage- og tarmproblemer er listet andre mest meldte bivirkning av denne vaksinen. Nevrologiske plager står øverst.[12] Long-covid har de siste årene fått stor oppmerksomhet. Felles for long-covid pasienter, som ME- pasienter, er at de har dysbiose (ubalanse) i tarmen og lavt innhold av bifidobakterier som produserer melkesyre og eddiksyre og sørger for lav pH i tarmen som holder sykdomsfremkallende bakterier borte. Bifidobakterier støtter utviklingen av immunsystemet og har også en viktig rolle i kroppens produksjon av signalstoffet serotonin og hormonet melatonin. [13] Hazan og kollegaene studerte mikrobiomet til nyfødte som ble ammet av mødre som hadde tatt mRNA-injeksjonen, og fant ut at også de manglet bifidobakterier i tarmen. Kan stoffer fra mRNA-injeksjonen gå over i morsmelken og inn videre inn i babyens tarmer hvor det tar livet av mikrobene som prøver å etablere seg i tarmen til babyen?[14] Det er i så fall bekymringsfullt da bifidobakteriene er de første mikrobene som koloniserer tarmen hos nyfødte. De utgjør normalt 90 % av floraen deres.
Ubalanse i tarmfloraen øker risiko for bivirkninger
Sammensetningen av mikrobene i tarmen før vaksinering påvirker hvordan immunsystemet responderer når de måler antall antistoffer og T-celler. Så kan man spørre om antistoffer kun er en indikator på at infeksjoner utløser en respons. Hva om det egentlig ikke har noen nyttig effekt? Og hva om den har en negativ effekt da risiko for bivirkninger er høy særlig blant dem som har en sårbar tarm. Spedbarn med sårbar tarm har ofte lavere antistoffrespons og økt betennelsesrisiko etter vaksinering. Disse barna har derfor en høyere risiko for å utvikle dysbiose i tarmen og bli rammet av forgiftninger (bivirkninger). [15] Og hva med de over 800000 menneskene med diagnosen irritabel tarmsyndrom (IBS), svake eldre, overvektige, psykisk syke og de med autoimmun sykdom? Kan det tenkes at disse gruppene med redusert mangfold av mikrober i tarmen er mer utsatt for forgiftning og/eller får en svakere immunrespons?
Et mikrobiom i ubalanse øker risikoen for at tarmen fylles med bakterier som er knyttet til overvekt, fedme og diabetes, ved vaksinering. [16] Bakterier som Prevotella copri og Megamonasarter har vist seg å gi færre bivirkninger av intramuskulære injeksjoner. [17] Det er forskere som mener det å vaksinere er så viktig, at det kan være aktuelt å berike mikrobiomet med disse bakteriene før vaksinering av spedbarn som har for lav immunrespons på vaksiner. [18]
Prevotella er en stor slekt bakterie som omtales som gunstig og trives med et planterikt kosthold. Men de har også sett at den er rik hos mennesker med kroniske inflammatoriske tilstander som for eksempel leddgikt og andre infeksjoner. Den er også linket til overvekt, fedme og Diabetes 2. En økning av denne bakterien, samt andre arter fra Bacterioides, kan påvirke belønningssenteret i hjernen. [19] [20] Antall Bacteroides Vulgatus er for eksempel lavere hos mennesker med IBS, enn i friske. Den er også lavere hos overvektige barn sammenlignet med slanke og de med diabetes 2. Det er overvekst av B. Vulgatus hos barn med alvorlig autisme, og mennesker med Crohns kan ha en tarmflora med over 40% B. Vulgatus. Normalt utgjør bakterien 4 % av floraen i tarmen. Økte mengder av bakterien ved betennelsestilstander i tarmen er også registrert i sammenheng med PCOS-polycistisk ovariesyndrom (hormonell ubalanse, cyster på eggstokkene). B. Vulgatus er også assosiert med økt risiko for osteoporose, at den øker risikoen for lav beinmineraltetthet. [21] Roseburia (en firmikutes phylum)produserer den kortkjedede fettsyrer butyrat og er ofte et tegn på at mikrobiomet er sunt og friskt. Men som andre bakterier, handler det ikke kun om mengde, men hvordan balansen og miljøet i tarmen er.[22]
Hva om helsemyndighetene tukler med mikrobiomet til befolkningen?
Kunnskapen vi i dag har om jordsmonnet i tarmen, utfordrer etablerte sannheter. Når studier tyder på at injeksjoner forstyrrer og skader kroppens økosystem ved at de reduserer antall bakterier som er viktig for å opprettholde sunn helse, samt at de kan øke antall bakterier som øker risiko og kan gi uhelse, bør man i det minste være føre var frem til det motsatte er bevist. For hva kan skje med folkehelsen om helsemyndighetene tukler med mikrobiomet til befolkningen?
Hvis det er slik at intramuskulære injeksjoner påvirker barns mikrobiom og helse videre i livet, så legger det grunnlag for livsvarig avhengighetsforhold til legemiddelindustrien. Foreldre har frihet til å velge, men er blitt oppdratt av staten via skolevesen, helsevesen og medier til å tenke kollektivistisk. Med frykt og pandemimytologier er foreldre gjennom historien blitt manipulert til å la barna injiseres.
Det er på høy tid at vi stiller spørsmål til leger, helsepersonell og ikke minst legemiddelindustrien om hvordan intramuskulære injeksjoner påvirker befolkningens mikrobiom. I tillegg til kunnskap innen historie, biologi, antropologi, genetikk og etikk, bør dette være en del av vurderingsgrunnlaget i helsevesenet. Det bør også være en del av vurderingsgrunnlaget til voksne som blir anbefalt vaksiner som influensa, og koronavaksiner, og til foreldre som blir oppmuntret til å følge barnevaksinasjonsprogrammet. Først da kan mennesker ta et informert valg og gi helsemyndighetenes representant som står med nålen, et informert samtykke.
Med håp om et paradigmeskifte innen helse,
med håp om bedre tider,
Margit Vea
[1] Margit Vea, Stavanger Aftenblad. 2019: Naturen er overalt, også inne I dag; ta vare på hagen i magen!
[2] Danping Zheng et al. 2020: Interaction between microbiota and immunity in health and disease
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32433595
[3] Petra Zimmermann. 2023: The immunoligical interplay between vaccination and the intestinal microbiota
https://www.nature.com/articles/s41541-023-00627-9
[4] Petra Zimmermann et al. 2021: Correlation of Vaccine Responses
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33868282
[5] Cristina Ardura-Garcia et al. 2024: Systematic review of the impact of intestinal microbiota on vaccine responses
https://www.nature.com/articles/s41541-024-01000-0
[6] Nick Shortt et al. 2018: A feasibility study: association between gut microbiota enterotype and antibody response to seasonal trivalent influenza vaccine in adults
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/cti2.1013
[7] Li-Na Zhang et.al. 2024: Association between Gut Microbiota Composition and Long-Term Vaccine Immunogenicity following Three Doses of CoronaVac
https://www.mdpi.com/2076-393X/12/4/365
[8] Tommi Vatanen et al. 2016: Variation in Microbiome LPS Immunogenicity Contributes to Autoimmunity in Humans
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27259157
[9] Sijia Zhao et al. 2025: Microbial perspective of multidisciplinary collaborative weight management approach: Ruminococcus gnavus may serve as a key target for weight loss
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39761431
[10] Lixiang Zhai et al. 2023: Ruminococcus gnavus plays a pathogenic role in diarrhea-predominant irritable bowel syndrome by increasing serotonin biosynthesis
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1931312822005625?utm_source=chatgpt.com
[11] Sabine Hazan et al. 2022: Messenger RNA SARS-CoV-2 Vaccines Affet the Gut Microbiome https://journals.lww.com/ajg/fulltext/2022/10002/s227_messenger_rna_sars_cov_2_vaccines_affect_the.227.aspx
[12] Statens legemiddelverk. 2020: Rapport om meldte bivirkninger av HPV-vaksine
[13] Dr. Philip McMillan: Long Covid Analysed
https://drphilipmcmillan.substack.com/archive?sort=top
[14] The Highwire. 2023: IS THE COVID VACCINE KILLING YOUR GUT BIOME?
[15] Thomas Gensollen et Richard S Blumberg. 2017: Correlation between early life regulation of immune system by microbiota and allergy development
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5402752
[16] Anastasia N Vlasova et al. 2019: How the gut mirobiome regulates host immune responses to viral vaccines
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S187962571930015X
[17] Siew C NG et al. 2022: Gut microbiota composition is associated with SARS-CoV-2 vaccine immunogenicity and adverse events
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35140064
[18] Petra Zimmermann et Nigel Curtis. 2017: The influence of probiotics on vaccine responses – A systematic review
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28923425
[19] Tien S. Dong et al. 2022: Obesity is associated with a distinct brain-gut microbiome signature that connects Prevotella and Bacteroides to the brain´s reward center.
[20] Lacto Bacto, Healt, Mircrobiota, and more. 2016: Gut bacteria Imbalance and Diabetes
[21] Xu Lin et al. 2023: Gut microbiota impacts bone via Bacteroides vulgaturs-valeric acid-related pathways
[22] Mittmikrobiom.no: Firmicutes phylum
