oss 150 kroner!
Regjeringa vil bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt for å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge. «Verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi må vi gjøre mer for å trygge landet vårt, og bidra til vår felles sikkerhet med våre allierte i Nato», sier statsminister Jonas Gahr Støre ifølge ei pressemelding fra regjeringa.
48.000 kroner per innbygger til krigsformål er ekstremt
En leser kommenterer dette slik:
Må vi bruke 48.000 kroner per innbygger på Forsvaret? Hvem har bestemt dette – og har Norge egentlig en gjennomtenkt strategi for å mer enn fordoble forsvarsutgiftene våre?
Norge har i dag et bruttonasjonalprodukt (BNP) på omtrent 5.200 milliarder kroner. Med 5,4 millioner innbyggere og et nåværende forsvarsbudsjett tilsvarende 2,2% av BNP, bruker vi i overkant av 20 000 kroner per nordmann årlig på militæret. Nå har regjeringen kunngjort at den vil øke forsvarsutgiftene til 5% av BNP. Det betyr at Norge i så fall vil bruke 260 milliarder kroner i året på Forsvaret. Fordelt på befolkningen, blir det omtrent 48 000 kroner per innbygger, barn og voksne – hvert eneste år. 48 000 kroner.
Det er én månedsinntekt etter skatt for mange. Og det er den høyeste forsvarsutgiften per innbygger i Europa – og blant de høyeste i verden. Hvem bestemmer dette? Hvem har evaluert konsekvensene? Hvem har sett på alternativene? Dette løftet presenteres nærmest som et uunngåelig «nasjonalt ansvar» – men uten at folket er involvert, og uten at vi ser noen offentlig tilgjengelig, helhetlig strategi for hva dette enorme løftet skal brukes til. Er dette bare et svar på internasjonalt press?
Er det NATOs 5%-mål som nå settes som standard – og er det i det hele tatt forenlig med våre sivile prioriteringer? Vi snakker altså om å mer enn fordoble Forsvarets budsjett. Det er snakk om investeringer i titalls milliarder-klassen årlig – og samtidig ser vi helsevesen, eldreomsorg, psykisk helse og utdanning slite med underfinansiering.
Skal vi nå bygge et forsvar med denne prislappen, må vi først ha et bredt, åpent og ærlig ordskifte om hva vi faktisk bygger – og hvorfor. Dette er ikke bare spørsmål om sikkerhetspolitikk. Dette er spørsmål om nasjonal identitet, demokrati og tillit. Vi må stille de vanskelige spørsmålene nå – før tallene er blitt virkelighet og vedtakene irreversibel politikk:
- Er det virkelig riktig vei for Norge å bruke 48.000 kroner per innbygger på militæret hvert år?
- Hvem har definert behovet? Er det et nasjonalt analysearbeid, eller et svar på press utenfra?
- Hvor er den strategiske planen som gjør en slik opprustning forståelig og forsvarlig?
For å være et åpent og opplyst samfunn, må slike avgjørelser tåle debatt, folkelig innsyn og demokratiske prosesser. Alt annet er risikabelt – og det kan koste oss langt mer enn penger.
Kommentar:
Støres plan er ekstrem. Norge skal altså svi av vanvittige summer på militærvesenet, uten at noen har diskutert noe så enkelt som veier til fred. Regjeringas evangelium er jo at «våpen er veien til fred», men det finnes ikke et vettug menneske som tror dette. Norges forsvarsdoktrine ligger i ruiner. Ingen klarer å si hva den egentlig går ut på etter at samholdet i NATO har gått i oppløsning og alliansen har tapt i Ukraina. Og det hjelper ikke å redde en manglende forsvarsdokrine gjennom å øse enda flere hundre milliarder ned i kloakken, les: over til våpenindustrien og deres eiere.
Det skal bli interessant å se hvordan krigskameratene i SV og Rødt reagerer på dette. Er de fortsatt med på galskapen? Vil de virkelig blåse av så vanvittig mye penger som kunne ha vært brukt til minimale strømpriser, gratis barnehager, moderne og fungerende togtransport, miljøvennlig boligbygging, et jordbruk basert på sjølberging og alt det andre man kunne ha gjort i stedet for å satse hele huset på krig?
